Habakkuk 2:4
Se, den hovmodige — rett er ikke hans sjel i ham; men den rettferdige skal leve ved sin trofasthet.
Se, den hovmodige — rett er ikke hans sjel i ham; men den rettferdige skal leve ved sin trofasthet.
Se, den som er oppblåst, har ikke en rett sjel i seg; men den rettferdige skal leve ved sin tro.
Se, den som er oppblåst – hans sjel er ikke rett i ham. Men den rettferdige skal leve ved sin trofasthet.
Se, den oppblåeste - hans sjel er ikke rettskaffen i ham. Men den rettferdige skal leve ved sin tro.
Se, han er hovmodig; hans sjel er ikke rettferdig; men den rettferdige skal leve ved sin tro.
Se, hans sjel som er stolt, er ikke oppriktig i ham; men den rettferdige skal leve ved sin tro.
Se, hans sjel er ikke i orden; men den rettferdige skal leve av sin tro.
Se, hans sjel er oppblåst, den er ikke rett i ham; men den rettferdige skal leve ved sin tro.
Se, hans sjel er oppblåst, den er ikke rett i ham. Men den rettferdige skal leve ved sin tro.
Se, hans sjel er oppblåst, den er ikke rett i ham; men den rettferdige skal leve ved sin tro.
Se, den som er oppblåst, er ikke rettferdig i seg selv; men den rettferdige skal leve ved sin tro.
Se, hans sjel er oppblåst, den er ikke rett i ham; men den rettferdige skal leve ved sin tro.
Se, den som er hovmodig, hans sjel er ikke oppriktig i ham, men den rettferdige skal leve ved sin trofasthet.
Look! The proud person—his soul is not upright within him, but the righteous one will live by his faith.
Se, den hovmodiges sjel er ikke rett innenfor ham, men den rettferdige skal leve ved sin trofasthet.
See, hans Sjæl formaster sig, den er ikke ret i ham; men en Retfærdig ved sin Tro skal leve.
Behold, his soul which is lifted up is not upright in him: but the just shall live by his faith.
Se, hans sjel er opphøyet, men ikke rettskaffen i ham: men den rettferdige skal leve ved sin tro.
Behold, his soul which is lifted up is not upright in him, but the just shall live by his faith.
Behold, his soul which is lifted up is not upright in him: but the just shall live by his faith.
Se, hans sjel er oppblåst, den er ikke rett i ham. Men den rettferdige skal leve ved sin tro.
Se, den overmodige, hans sjel er ikke oppriktig i ham, men den rettferdige lever ved sin trofasthet.
Se, hans sjel er oppblåst, det er ikke rett i ham; men den rettferdige skal leve ved sin tro.
Når det gjelder den stolte mannen, har min sjel ingen glede i ham; men den rettferdige skal leve ved sin tro.
Beholde, who so wil not beleue, his soule shal not prospere: but the iust shal lyue by his faith.
Beholde, he that lifteth vp himselfe, his minde is not vpright in him, but the iust shal liue by his fayth,
Behold, he that lifteth vp him selfe, his minde is not vpright in him: but the iust shall liue by his fayth.
Behold, his soul [which] is lifted up is not upright in him: but the just shall live by his faith.
Behold, his soul is puffed up. It is not upright in him, but the righteous will live by his faith.
Lo, a presumptuous one! Not upright is his soul within him, And the righteous by his stedfastness liveth.
Behold, his soul is puffed up, it is not upright in him; but the righteous shall live by his faith.
Behold, his soul is puffed up, it is not upright in him; but the righteous shall live by his faith.
As for the man of pride, my soul has no pleasure in him; but the upright man will have life through his good faith.
Behold, his soul is puffed up. It is not upright in him, but the righteous will live by his faith.
Look, the one whose desires are not upright will faint from exhaustion, but the person of integrity will live because of his faithfulness.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38Men den rettferdige skal leve ved tro; og om han trekker seg tilbake, har min sjel ikke behag i ham.
11Og det er klart at ingen blir rettferdig for Gud ved loven, for: «Den rettferdige skal leve av tro.»
12Men loven bygger ikke på tro; derimot: «Den som gjør dem, skal leve ved dem.»
17For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, som det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.
5Ja, vinen er svikefull; den hovmodige mannen får ikke ro. Som dødsriket utvider han sin grådighet, han er som døden, han blir aldri mett. Han samler alle folkene hos seg og hoper sammen alle folkeslag.
5Men den som ikke arbeider, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir troen hans regnet som rettferdighet.
6Slik taler også David om saligprisningen av det mennesket som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger:
12Og du, menneske, si til ditt folk: Den rettferdiges rettferdighet skal ikke redde ham den dagen han faller i synd; og den urettferdige skal ikke snuble på grunn av sin urett den dagen han vender om fra sin urett; og den rettferdige skal ikke kunne leve ved sin rettferdighet den dagen han synder.
13Når jeg sier til den rettferdige: «Han skal sannelig leve», og han stoler på sin rettferdighet og gjør urett, da skal alle hans rettferdige gjerninger ikke bli husket, og for den urett han har gjort, skal han dø.
6Du elsker alle ødeleggende ord, du svikefulle tunge.
7Også Gud vil rive deg ned for alltid; han skal gripe deg og rive deg ut av teltet og rykke deg opp med rot fra de levendes land. Sela.
4Han la en ny sang i min munn, en lovsang til vår Gud. Mange skal se det, frykte og sette sin lit til Herren.
24Men når en rettferdig vender seg bort fra sin rettferd og gjør urett, og gjør alle de avskyelige tingene som den urettferdige gjør – skulle han få leve? All den rettferd han har gjort, skal ikke bli husket. For den troløsheten som han har vist, og for synden han har begått, for dem skal han dø.
3For synet gjelder en fast tid; det vitner om enden og lyver ikke. Om det drøyer, så vent på det; for det kommer, det kommer ikke for sent.
22Alle de lovbruddene han har gjort, skal ikke bli husket mot ham; ved den rettferd han har gjort, skal han leve.
15Mennesket bøyes, og mannen blir ydmyket; de stoltes øyne blir senket.
4I sitt hovmod søker den onde ikke; 'Det finnes ingen Gud', er alt han tenker.
5Hans veier lykkes til enhver tid; dine dommer er høye, langt borte fra ham; av alle sine fiender bare fnyser han.
2I mitt hjerte lyder syndens tale til den ugudelige: Det er ingen frykt for Gud foran øynene hans.
8De rettskafne blir forferdet over dette, og den uskyldige reiser seg mot den gudløse.
9han følger mine forskrifter og holder mine lovbud og gjør etter dem – han er rettferdig; han skal sannelig leve, sier Herren Gud.
23Et menneskes stolthet bringer ham ned, men den som er ydmyk i ånden, får ære.
25En grådig person skaper strid, men den som stoler på Herren, får rikelig.
11Menneskenes stolte øyne blir ydmyket, menneskers hovmod bøyd. Herren alene er opphøyet den dagen.
6Men rettferdigheten av tro sier: «Si ikke i ditt hjerte: Hvem skal stige opp til himmelen?» (det vil si: å hente Kristus ned),
18Den som vandrer ulastelig, blir berget, men den som går krokveier, faller plutselig.
28Han ser det og vender om fra alle sine overtredelser som han har gjort; han skal sannelig leve, han skal ikke dø.
3De oppriktiges redelighet leder dem, men de troløses falskhet ødelegger dem.
15Se, selv til sine hellige setter han ikke sin lit, og himlene er ikke rene i hans øyne.
5Den ulasteliges rettferd gjør hans vei rett, men den urettferdige faller ved sin egen ondskap.
6De oppriktiges rettferd redder dem, men i sitt begjær blir de troløse fanget.
28Den som stoler på sin rikdom, faller, men de rettferdige spirer som løvet.
24Dere ser altså at et menneske blir rettferdiggjort av gjerninger og ikke av tro alene.
15Den som vandrer rett og taler det som er rett, som forakter vinning ved undertrykkelse, som rister hendene fri for å ta imot bestikkelser, som tetter øret til for ikke å høre om blodutgytelse, og som lukker øynene for ikke å se det onde,
21Men hvis du advarer den rettferdige for at han ikke skal synde, og han ikke synder, skal han sannelig leve fordi han lot seg advare, og du har berget ditt liv.
2Den som vandrer helhjertet, gjør det som er rett og taler sannhet i sitt hjerte.
15Nå priser vi de overmodige lykkelige. Ja, de som gjør ondt, lykkes; ja, de setter Gud på prøve og slipper unna.
32Det vil behage Herren mer enn en okse, enn en ung okse med horn og kløyvd klov.
20Vil du vite det, du uforstandige menneske: Tro uten gjerninger er død.
6Abram trodde Herren, og han regnet ham det til rettferdighet.
5Om en mann er rettferdig og gjør rett og rettferd,
2For ble Abraham rettferdiggjort av gjerninger, har han noe å rose seg av – men ikke for Gud.
22Med sin kraft drar han de mektige bort; han reiser seg, og ingen er trygg i livet.
16Alle syndene han har gjort, skal ikke bli husket; han har gjort rett og rettferd, han skal leve.
2Gå ikke til doms med din tjener, for ingen som lever er rettferdig for deg.
9Den som går hederlig, går trygt, men den som gjør sine veier krokete, blir avslørt.
29Den ugudelige setter et hardt ansikt, men den rettskafne overveier sin vei.
17Kan vel et menneske være rettferdig for Gud? Eller kan en mann være ren for sin skaper?
6Rettferd verner den som er hel i sin ferd, men ondskap styrter synderen.
3Herren lar ikke den rettferdige sulte, men de urettferdiges begjær avviser han.