Romerbrevet 4:2
For ble Abraham rettferdiggjort av gjerninger, har han noe å rose seg av – men ikke for Gud.
For ble Abraham rettferdiggjort av gjerninger, har han noe å rose seg av – men ikke for Gud.
For dersom Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av – men ikke for Gud.
For dersom Abraham ble rettferdiggjort av gjerninger, har han noe å rose seg av – men ikke for Gud.
For dersom Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av — men ikke overfor Gud.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av; men ikke for Gud.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort gjennom gjerninger, så har han noe å skryte av; men ikke overfor Gud.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, kunne han rose seg; men ikke for Gud.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han grunn til ros, men ikke overfor Gud.
For dersom Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke for Gud.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke overfor Gud.
For om Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, da har han noe å rose seg av; men ikke for Gud.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved sine gjerninger, ville han hatt grunn til å prise seg selv – men ikke for Gud.
For dersom Abraham var blitt rettferdiggjort ved gjerninger, da hadde han noe å rose seg av, men ikke overfor Gud.
For dersom Abraham var blitt rettferdiggjort ved gjerninger, da hadde han noe å rose seg av, men ikke overfor Gud.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort av gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke for Gud.
For if Abraham was justified by works, he has something to boast about—but not before God.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort av gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke overfor Gud.
Thi dersom Abraham blev retfærdiggjort ved Gjerninger, haver han Ros, men ikke for Gud.
For if Abraham were justified by works, he hath whereof to glory; but not before God.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort av gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke for Gud.
For if Abraham was justified by works, he has reason to boast; but not before God.
For if Abraham were justified by works, he hath whereof to glory; but not before God.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke overfor Gud.
For hvis Abraham ble erklært rettferdig ved gjerninger, har han noe å rose seg av – men ikke overfor Gud.
For om Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke overfor Gud.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke for Gud.
If Abraham were iustified by dedes the hath he wherin to reioyce: but not with god.
This we saye: Yf Abraham were made righteous thorow workes, then hath he wherin to reioyse, but not before God.
For if Abraham were iustified by workes, he hath wherein to reioyce, but not with God.
For if Abraham were iustified by workes, the hath he wherein to boaste, but not before God.
For if Abraham were justified by works, he hath [whereof] to glory; but not before God.
For if Abraham was justified by works, he has something to boast about, but not toward God.
for if Abraham by works was declared righteous, he hath to boast -- but not before god;
For if Abraham was justified by works, he hath whereof to glory; but not toward God.
For if Abraham was justified by works, he hath whereof to glory; but not toward God.
For if Abraham got righteousness by works, he has reason for pride; but not before God.
For if Abraham was justified by works, he has something to boast about, but not toward God.
For if Abraham was declared righteous by works, he has something to boast about– but not before God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
4Den som arbeider, får ikke lønnen av nåde, men som skyld.
5Men den som ikke arbeider, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir troen hans regnet som rettferdighet.
6Slik taler også David om saligprisningen av det mennesket som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger:
1Hva skal vi da si at Abraham, vår stamfar, har oppnådd etter det ytre?
20Vil du vite det, du uforstandige menneske: Tro uten gjerninger er død.
21Ble ikke vår far Abraham rettferdiggjort av gjerninger da han bar fram Isak, sin sønn, på alteret?
22Du ser at troen virket sammen med gjerningene hans, og ved gjerningene ble troen fullendt.
23Og Skriften ble oppfylt som sier: «Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet», og han ble kalt Guds venn.
24Dere ser altså at et menneske blir rettferdiggjort av gjerninger og ikke av tro alene.
25På samme måte ble ikke også Rahab, den prostituerte, rettferdiggjort av gjerninger da hun tok imot speiderne og slapp dem ut en annen vei?
5Han som gir dere Ånden og gjør kraftige gjerninger blant dere—gjør han det ved lovgjerninger eller ved å høre troens budskap?
6Slik også: Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
7Vit derfor at de som bygger på tro, det er Abrahams barn.
8Skriften forutså at Gud ville rettferdiggjøre folkeslagene av tro og forkynte på forhånd evangeliet for Abraham: «I deg skal alle folkeslag velsignes.»
9Dermed blir de som bygger på tro, velsignet sammen med den troende Abraham.
9Gjelder da denne saligprisningen de omskårne, eller også de uomskårne? For vi sier: Troen ble regnet Abraham til rettferdighet.
10Hvordan ble den da regnet? Var det mens han var omskåret eller mens han var uomskåret? Ikke mens han var omskåret, men mens han var uomskåret.
11Han fikk omskjærelsens tegn, som et segl på den rettferdigheten av troen han hadde i sin uomskårne tilstand, for at han skulle være far til alle som tror mens de er uomskårne, så også dem kan rettferdigheten bli tilregnet.
12Og far for de omskårne – ikke bare for dem som er av omskjærelsen, men også for dem som vandrer i sporene av den tro vår far Abraham hadde da han var uomskåret.
13For løftet til Abraham og hans etterkommere om at han skulle være arving til verden, kom ikke gjennom loven, men gjennom troens rettferdighet.
14For dersom de som er av loven, er arvinger, er troen gjort tom og løftet satt ut av kraft.
15For loven virker vrede; men der det ikke er noen lov, er det heller ingen overtredelse.
16Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, så løftet kan stå fast for alle etterkommerne – ikke bare for dem som er av loven, men også for dem som er av Abrahams tro. Han er far til oss alle,
17slik det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag. Dette skjedde foran Gud, som han trodde på, han som gjør de døde levende og kaller på det som ikke er, som om det var.
20På Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men han ble styrket i troen og ga Gud ære,
21for han var fullt overbevist om at det han hadde lovet, var han også mektig til å gjøre.
22Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet.
23Men det ble ikke skrevet bare for hans skyld at dette ble tilregnet ham,
24men også for vår skyld, vi som det skal tilregnes – vi som tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde,
9ikke av gjerninger, for at ingen skal ha noe å skryte av.
26For å vise sin rettferdighet i den tiden som nå er, så han selv er rettferdig og gjør den rettferdig som har tro på Jesus.
27Hvor er da vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes? Nei, ved troens lov.
28For vi mener at mennesket blir rettferdig ved tro, uten lovgjerninger.
16Vi vet at et menneske ikke blir rettferdig av lovgjerninger, men ved tro på Jesus Kristus; også vi har kommet til tro på Kristus Jesus, for at vi skal bli rettferdiggjort ved tro på Kristus og ikke av lovgjerninger. For av lovgjerninger blir intet menneske rettferdig.
17Men hvis vi, i det vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, også selv blir funnet å være syndere, er da Kristus en tjener for synden? Slett ikke!
6Abram trodde Herren, og han regnet ham det til rettferdighet.
11Og det er klart at ingen blir rettferdig for Gud ved loven, for: «Den rettferdige skal leve av tro.»
6Er det derimot av nåde, er det ikke lenger på grunn av gjerninger – ellers er nåden ikke lenger nåde. Men er det av gjerninger, er det ikke lenger nåde – ellers er gjerningen ikke lenger gjerning.
30Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke strakte seg etter rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, ja, rettferdighet av tro.
20For av lovgjerninger blir intet menneske rettferdig for ham; for ved loven kommer kunnskap om synd.
18For kommer arven av loven, da kommer den ikke lenger av løftet; men Gud har gitt den til Abraham ved et løfte.
13For det er ikke de som hører loven som er rettferdige for Gud, men de som gjør loven, skal bli rettferdiggjort.
29for at intet menneske skal kunne rose seg for Gud.
31for at, som det står skrevet: Den som roser seg, skal rose seg i Herren.
21Er loven da imot Guds løfter? Slett ikke! For var det gitt en lov som kunne gi liv, da kom rettferdigheten virkelig av loven.
1Da vi altså er blitt rettferdiggjort ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.
17For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, som det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.
9og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som kommer av loven, men den som er ved troen på Kristus — rettferdigheten fra Gud, grunnlagt på tro,
4Men hver og en må prøve sitt eget arbeid; da vil han ha grunn til å rose seg av seg selv alene og ikke av en annen.