Galaterbrevet 3:21
Er loven da imot Guds løfter? Slett ikke! For var det gitt en lov som kunne gi liv, da kom rettferdigheten virkelig av loven.
Er loven da imot Guds løfter? Slett ikke! For var det gitt en lov som kunne gi liv, da kom rettferdigheten virkelig av loven.
Er da loven i strid med Guds løfter? Slett ikke! For hvis det var gitt en lov som kunne gi liv, da ville rettferdigheten virkelig være ved loven.
Er da loven mot Guds løfter? Slett ikke! For var det gitt en lov som kunne gjøre levende, da ville rettferdigheten virkelig vært av loven.
Er da loven imot Guds løfter? På ingen måte! For om det var gitt en lov som kunne gi liv, da ville rettferdigheten virkelig komme av loven.
Er da loven imot Guds løfter? Langt derifra! For hvis en lov hadde vært gitt som kunne gi liv, ville rettferdigheten virkelig ha vært av loven.
Er derfor loven imot Guds løfter? Overhodet ikke! For hvis en lov kunne gi liv, da ville rettferdigheten virkelig ha vært av loven.
Er da loven imot Guds løfter? Langt ifra; for hvis det hadde vært en lov som kunne gitt liv, da skulle virkelig rettferdighet vært av loven.
Er da loven imot Guds løfter? Slett ikke! For hadde det vært gitt en lov som kunne gi liv, da ville rettferdigheten virkelig komme ved loven.
Er så loven mot Guds løfter? Gud forby: for dersom det var givet en lov som kunne gi liv, da ville rettferdigheten sannelig ha vært ved loven.
Er så loven imot Guds løfter? På ingen måte! Hadde det vært gitt en lov som kunne gi liv, da ville rettferdigheten virkelig komme av loven.
Er da loven mot Guds løfter? Slett ikke! For hvis det hadde vært gitt en lov som kunne gi liv, da ville rettferdigheten virkelig være av loven.
Er loven da imot Guds løfter? Nei, det kan du tro det ikke; for om det var gitt en lov som kunne gi liv, ville rettferdighet utvilsomt komme av loven.
Står da loven i motsetning til Guds løfter? På ingen måte! For om det var blitt gitt en lov som kunne gi liv, da ville rettferdigheten virkelig ha kommet ved loven.
Står da loven i motsetning til Guds løfter? På ingen måte! For om det var blitt gitt en lov som kunne gi liv, da ville rettferdigheten virkelig ha kommet ved loven.
Er da loven mot Guds løfter? Absolutt ikke! For hvis det var gitt en lov som kunne gi liv, da ville rettferdigheten i sannhet være av loven.
Is the law, therefore, opposed to the promises of God? Certainly not! For if a law had been given that could impart life, then righteousness would certainly have come by the law.
Er da loven imot Guds løfter? Slett ikke! For hvis det var gitt en lov som kunne gi liv, da kunne rettferdigheten virkelig være ved loven.
Er da Loven mod Guds Forjættelser? Det være langt fra! Thi var der given en Lov, som kunde levendegjøre, da erholdtes Retfærdighed virkeligen ved Loven.
Is the law then ainst the promises of God? God forbid: for if there had been a law given which could have given life, verily righteousness should have been by the law.
Er da loven mot Guds løfter? Nei, på ingen måte. For hvis det hadde vært gitt en lov som kunne gi liv, så ville rettferdigheten virkelig være av loven.
Is the law then against the promises of God? Certainly not! For if there had been a law given which could have given life, then truly righteousness would have been by the law.
Is the law then against the promises of God? God forbid: for if there had been a law given which could have given life, verily righteousness should have been by the law.
Er loven da imot Guds løfter? Slett ikke! Hvis det hadde blitt gitt en lov som kunne gi liv, så ville rettferdigheten virkelig ha vært av loven.
Er da loven imot Guds løfter? Slett ikke! For hvis en lov var gitt som kunne gjøre levende, så ville rettferdigheten virkelig vært av loven.
Er loven da mot Guds løfter? På ingen måte! For hvis en lov var blitt gitt som kunne gi liv, da ville rettferdigheten virkelig komme av loven.
Er loven da imot Guds løfter? Slett ikke! For hvis det var gitt en lov som kunne gi liv, da ville rettferdigheten virkelig ha vært ved loven.
Ys the lawe then agaynst ye promes of God? God forbid. How be it yf ther had bene a lawe geve which coulde have geven lyfe: then no doute rightewesnes shuld have come by ye lawe.
Is the lawe then agaynst the promyses of God? God forbyd. Howbeit yf there had bene geuen a lawe which coulde haue geue life, the no doute righteousnes shulde come of the lawe.
Is the Lawe then against the promises of God? God forbid: For if there had bene a Lawe giuen which coulde haue giuen life, surely righteousnes should haue bene by the Lawe.
Is the lawe then against the promise of God? God forbyd. For yf there had ben a lawe geuen which coulde haue geuen life: then no doubt righteousnesse shoulde haue ben by the lawe.
[Is] the law then against the promises of God? God forbid: for if there had been a law given which could have given life, verily righteousness should have been by the law.
Is the law then against the promises of God? Certainly not! For if there had been a law given which could make alive, most assuredly righteousness would have been of the law.
the law, then, `is' against the promises of God? -- let it not be! for if a law was given that was able to make alive, truly by law there would have been the righteousness,
Is the law then against the promises of God? God forbid: for if there had been a law given which could make alive, verily righteousness would have been of the law.
Is the law then against the promises of God? God forbid: for if there had been a law given which could make alive, verily righteousness would have been of the law.
Is the law then against the words of God? in no way; because if there had been a law which was able to give life, truly righteousness would have been by the law.
Is the law then against the promises of God? Certainly not! For if there had been a law given which could make alive, most certainly righteousness would have been of the law.
Is the law therefore opposed to the promises of God? Absolutely not! For if a law had been given that was able to give life, then righteousness would certainly have come by the law.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Dette sier jeg: En pakt som tidligere er stadfestet av Gud, med sikte på Kristus, kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år senere, gjøre ugyldig, så løftet blir satt ut av kraft.
18For kommer arven av loven, da kommer den ikke lenger av løftet; men Gud har gitt den til Abraham ved et løfte.
19Hva skal da loven til? Den ble lagt til på grunn av overtredelsene, inntil den ætt kom som løftet gjaldt; den ble ordnet ved engler, gjennom en mellommanns hånd.
20En mellommann gjelder ikke for én; men Gud er én.
10For alle som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse. For det står skrevet: «Forbannet er hver den som ikke holder fast ved alt som er skrevet i lovens bok og gjør det.»
11Og det er klart at ingen blir rettferdig for Gud ved loven, for: «Den rettferdige skal leve av tro.»
12Men loven bygger ikke på tro; derimot: «Den som gjør dem, skal leve ved dem.»
20For av lovgjerninger blir intet menneske rettferdig for ham; for ved loven kommer kunnskap om synd.
21Men nå er Guds rettferdighet blitt åpenbart uten loven, vitnet om av loven og profetene.
22Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus for alle som tror. For det er ingen forskjell.
22Men Skriften har innesluttet alt under synd, for at løftet ved tro på Jesus Kristus skulle bli gitt til dem som tror.
23Før troen kom, ble vi holdt bevoktet under loven, innesperret til den tro som skulle komme, ble åpenbart.
24Slik ble loven vår oppdrager fram til Kristus, for at vi skulle bli rettferdiggjort av tro.
21Jeg setter ikke Guds nåde til side; for dersom rettferdighet kommer ved loven, da døde Kristus til ingen nytte.
30Siden Gud er én, vil han rettferdiggjøre de omskårne av tro og de uomskårne ved tro.
31Opphever vi da loven ved troen? Slett ikke! Vi stadfester loven.
27Hvor er da vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes? Nei, ved troens lov.
28For vi mener at mennesket blir rettferdig ved tro, uten lovgjerninger.
16Vi vet at et menneske ikke blir rettferdig av lovgjerninger, men ved tro på Jesus Kristus; også vi har kommet til tro på Kristus Jesus, for at vi skal bli rettferdiggjort ved tro på Kristus og ikke av lovgjerninger. For av lovgjerninger blir intet menneske rettferdig.
17Men hvis vi, i det vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, også selv blir funnet å være syndere, er da Kristus en tjener for synden? Slett ikke!
13For løftet til Abraham og hans etterkommere om at han skulle være arving til verden, kom ikke gjennom loven, men gjennom troens rettferdighet.
14For dersom de som er av loven, er arvinger, er troen gjort tom og løftet satt ut av kraft.
15For loven virker vrede; men der det ikke er noen lov, er det heller ingen overtredelse.
16Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, så løftet kan stå fast for alle etterkommerne – ikke bare for dem som er av loven, men også for dem som er av Abrahams tro. Han er far til oss alle,
7Hva skal vi da si? Er loven synd? Slett ikke! Men synden kjente jeg ikke uten ved loven; for om ikke loven sa: «Du skal ikke begjære», ville jeg ikke visst hva begjær er.
4For Kristus er lovens mål, til rettferdighet for hver den som tror.
5For Moses skriver om den rettferdighet som er av loven: «Det mennesket som gjør disse tingene, skal leve ved dem.»
19For ved loven er jeg død for loven, for at jeg skal leve for Gud. Jeg er blitt korsfestet med Kristus.
39og fra alt det dere ikke kunne bli rettferdiggjort for ved Mose lov, blir hver den som tror, rettferdiggjort i ham.
15Hva da? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Slett ikke!
14Dette skjedde for at Abrahams velsignelse skulle komme til folkeslagene i Kristus Jesus, så vi ved troen kunne få Ånden som var lovet.
15Brødre, jeg taler på menneskelig vis: Selv et menneskelig testamente—når det er stadfestet—setter ingen til side eller legger noe til.
13Ble da det som er godt, til død for meg? Slett ikke! Men det var synden – for at den skulle vise seg som synd – som ved det gode virket død i meg, for at synden ved budet skulle bli overmåte syndig.
21Si meg, dere som vil være under loven: Hører dere ikke loven?
5Han som gir dere Ånden og gjør kraftige gjerninger blant dere—gjør han det ved lovgjerninger eller ved å høre troens budskap?
6Slik også: Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
2For Åndens lov, som gir liv i Kristus Jesus, har gjort meg fri fra syndens og dødens lov.
3For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjøttet, det gjorde Gud: Ved å sende sin egen Sønn i syndig kjøtts likhet og som syndoffer, dømte han synden i kjøttet.
2For ble Abraham rettferdiggjort av gjerninger, har han noe å rose seg av – men ikke for Gud.
6Slett ikke! Hvordan skulle da Gud kunne dømme verden?
9og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som kommer av loven, men den som er ved troen på Kristus — rettferdigheten fra Gud, grunnlagt på tro,
2Bare dette vil jeg få vite av dere: Fikk dere Ånden ved lovgjerninger eller ved å høre troens budskap?
13(For før loven var gitt, var synden i verden; men synden blir ikke tilregnet der det ikke er noen lov.
4Dere er skilt fra Kristus, dere som vil bli rettferdiggjort ved loven; dere er falt ut av nåden.
13For det er ikke de som hører loven som er rettferdige for Gud, men de som gjør loven, skal bli rettferdiggjort.
30Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke strakte seg etter rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, ja, rettferdighet av tro.
31Mens Israel, som søkte en lov som gir rettferdighet, nådde ikke fram til denne loven.
17For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, som det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.
9Jeg levde en gang uten lov; men da budet kom, våknet synden til liv,
10og jeg døde. Og budet som skulle føre til liv, viste seg for meg å bli til død.