Romerbrevet 3:6
Slett ikke! Hvordan skulle da Gud kunne dømme verden?
Slett ikke! Hvordan skulle da Gud kunne dømme verden?
På ingen måte! Hvordan kunne ellers Gud dømme verden?
Slett ikke! Hvordan kunne ellers Gud dømme verden?
Langt derifra! Hvordan skulle Gud ellers kunne dømme verden?
Gud forby! For hvordan skal da Gud dømme verden?
Aldeles ikke! For hvordan kan Gud dømme verden?
Gud forby! For hvordan skal Gud da dømme verden?
Absolutt ikke! For hvordan skulle da Gud kunne dømme verden?
Langt derifra: hvordan kunne da Gud dømme verden?
Slett ikke! Ellers, hvordan skal Gud kunne dømme verden?
På ingen måte: for hvordan skal Gud ellers dømme verden?
Gud forby: for da, hvordan skal Gud dømme verden?
På ingen måte! Hvordan skal Gud da kunne dømme verden?
På ingen måte! Hvordan skal Gud da kunne dømme verden?
Slett ikke! Hvordan skulle Gud da dømme verden?
Certainly not! If that were so, how could God judge the world?
Slett ikke! Hvordan kunne Gud da dømme verden?
Det være langt fra! Hvorledes skulde Gud da dømme Verden?
God forbid: for then how shall God judge the world?
Nei, på ingen måte: For hvordan kan Gud da dømme verden?
Certainly not: for then how will God judge the world?
God forbid: for then how shall God judge the world?
Slett ikke! For hvordan skal Gud ellers dømme verden?
Ingenlunde! Hvordan skulle Gud ellers dømme verden?
Slett ikke! Hvordan skal Gud ellers dømme verden?
På ingen måte: for hvis det er slik, hvordan kan Gud være dommer over hele verden?
God forbid. For how then shall God iudge the worlde?
God forbyd. How mighte God the iudge ye worlde?
God forbid: els how shal God iudge ye world?
God forbyd. For howe then shall God iudge the worlde?
God forbid: for then how shall God judge the world?
May it never be! For then how will God judge the world?
let it not be! since how shall God judge the world?
God forbid: for then how shall God judge the world?
God forbid: for then how shall God judge the world?
In no way: because if it is so, how is God able to be the judge of all the world?
May it never be! For then how will God judge the world?
Absolutely not! For otherwise how could God judge the world?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Hva skal vi da si? Er det urett hos Gud? Slett ikke!
3Hva så om noen var troløse? Vil deres troløshet oppheve Guds trofasthet?
4Slett ikke! La Gud være sann, men hvert menneske en løgner, som det står skrevet: For at du skal bli rettferdig i dine ord og vinne når du blir dømt.
5Men dersom vår urett framhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han lar vreden komme? (Jeg taler på menneskevis.)
7Men hvis Guds sannhet ved min løgn har økt til hans herlighet, hvorfor blir jeg da likevel dømt som synder?
8Og hvorfor ikke si: «La oss gjøre det onde, for at det gode kan komme»? — slik noen baktaler oss for og sier at vi hevder. Deres dom er rettferdig.
9Hva da? Har vi noen fordel? Nei, slett ikke; for vi har allerede anklaget både jøder og grekere for at alle er under synd.
10Som det står skrevet: Det finnes ingen rettferdig, ikke en eneste.
1Hva skal vi da si? Skal vi fortsette i synden for at nåden skal bli større?
2Slett ikke! Vi som døde bort fra synden, hvordan kan vi da fortsatt leve i den?
15Hva da? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Slett ikke!
1Derfor er du uten unnskyldning, du menneske, hver og en som dømmer. For i det du dømmer den andre, dømmer du deg selv, for du som dømmer, gjør det samme.
2Vi vet at Guds dom er etter sannhet over dem som gjør slike ting.
3Mener du dette, du menneske, du som dømmer dem som gjør slike ting og selv gjør dem, at du skal slippe unna Guds dom?
4Eller forakter du hans godhets rikdom og hans overbærenhet og tålmodighet, uten å vite at Guds godhet leder deg til omvendelse?
17Men hvis vi, i det vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, også selv blir funnet å være syndere, er da Kristus en tjener for synden? Slett ikke!
3Skulle Gud forvrenge retten, skulle Den Allmektige forvrenge rettferd?
25Det være langt fra deg å gjøre slikt: å la den rettferdige dø sammen med den onde, så den rettferdige blir lik den onde! Langt fra deg! Skulle ikke han som dømmer hele jorden, gjøre rett?
17For tiden er kommet da dommen begynner med Guds hus. Og begynner den med oss, hva blir da enden for dem som ikke lyder Guds evangelium?
18Og om den rettferdige så vidt blir frelst, hvor blir det da av den ugudelige og synderen?
18Det er ingen gudsfrykt for deres øyne.
21Er loven da imot Guds løfter? Slett ikke! For var det gitt en lov som kunne gi liv, da kom rettferdigheten virkelig av loven.
14Men jeg vil ikke rose meg av noe annet enn korset til vår Herre Jesus Kristus; ved ham er verden blitt korsfestet for meg, og jeg for verden.
12Ja, sannelig, Gud gjør ikke urett, Den Allmektige fordreier ikke retten.
18For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som undertrykker sannheten i urett.
23For han trenger ikke å granske et menneske nærmere før det må møte for Gud i retten.
17Gud sendte nemlig ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.
3Om du, Herre, ville holde regnskap med skyld, Herre, hvem kunne da bli stående?
10Men du, hvorfor dømmer du din bror? Eller du også, hvorfor forakter du din bror? For vi skal alle stå fram for Kristi domstol.
7Hva skal vi da si? Er loven synd? Slett ikke! Men synden kjente jeg ikke uten ved loven; for om ikke loven sa: «Du skal ikke begjære», ville jeg ikke visst hva begjær er.
1Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt.
17Kan vel et menneske være rettferdig for Gud? Eller kan en mann være ren for sin skaper?
20For av lovgjerninger blir intet menneske rettferdig for ham; for ved loven kommer kunnskap om synd.
13Ble da det som er godt, til død for meg? Slett ikke! Men det var synden – for at den skulle vise seg som synd – som ved det gode virket død i meg, for at synden ved budet skulle bli overmåte syndig.
31Om vi dømte oss selv, ville vi ikke bli dømt.
32Men når vi blir dømt, blir vi oppdratt av Herren, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
28så er også det en straffbar forbrytelse, for da ville jeg ha fornektet Gud der oppe.
7Vil dere tale urett for Gud og tale svik til hans forsvar?
8Vil du virkelig bryte min rett? Vil du dømme meg skyldig for at du skal få rett?
33Hvem kan anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør.
13Dem som er utenfor, skal Gud dømme. Rydd den onde ut fra deres midte.
1Våger noen av dere, når han har en sak mot en annen, å føre saken for de urettferdige og ikke for de hellige?
11For Gud gjør ikke forskjell på folk.
3For meg betyr det svært lite om jeg blir dømt av dere eller av en menneskelig domstol; jeg dømmer ikke engang meg selv.
4For jeg er meg ikke bevisst noe, men dermed er jeg ikke frikjent. Den som dømmer meg, er Herren.
36å forvrenge et menneskes sak – det ser Herren ikke med velvilje.
5Langt fra meg å gi dere rett! Inntil jeg dør, vil jeg ikke gi slipp på min integritet.
31Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss?
13La oss derfor ikke lenger dømme hverandre, men bedøm heller dette: at ingen legger en snublestein eller en felle i veien for sin bror.
3Og likevel fester du blikket på meg og fører meg for retten hos deg.