Romerbrevet 3:7
Men hvis Guds sannhet ved min løgn har økt til hans herlighet, hvorfor blir jeg da likevel dømt som synder?
Men hvis Guds sannhet ved min løgn har økt til hans herlighet, hvorfor blir jeg da likevel dømt som synder?
For dersom Guds sannhet trer desto klarere fram til hans ære ved min løgn, hvorfor blir jeg da likevel dømt som en synder?
Men dersom Guds sannhet ved min løgn har økt til hans ære, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som synder?
Men dersom Guds sannhet ved min løgn er blitt rikere til hans ære, hvorfor blir da jeg ennå dømt som en synder?
For hvis Guds sannhet har mer overvunnet gjennom mitt løgn for hans ære, hvorfor blir jeg da også dømt som synder?
For hvis Guds sannhet har blitt tydeligere gjennom min usannhet til Hans ære, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som synder?
For hvis Guds sannhet har blitt forsterket gjennom min løgn til hans ære, hvorfor blir jeg da dømt som en synder?
Men dersom Guds sannhet er blitt enda tydeligere til hans ære ved min løgn, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som en synder?
For hvis Guds sannhet ved min løgn overflødiggjøres til hans ære, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som synder?
For dersom Guds sannhet har blitt merkelig stor ved min løgn til hans ære, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som synder?
For hvis Guds sannhet har økt gjennom min løgn til hans ære, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som en synder?
For om Guds sannhet har blitt enda tydeligere gjennom min løgn for hans herlighet, hvorfor blir jeg da dømt som en synder?
For hvis Guds sannhet frem til hans ære blir enda større gjennom min løgn, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som en synder?
For hvis Guds sannhet frem til hans ære blir enda større gjennom min løgn, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som en synder?
Men om Guds sannhet har blitt mer synlig ved min løgn, så hans herlighet blir desto større, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som synder?
If the truth of God has increased His glory through my falsehood, why am I still judged as a sinner?
Hvis Guds sannhet har blitt fremhevet gjennom min løgn til Hans ære, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som en synder?
Ja! men dersom Guds Sandhed har end ydermere viist sig til hans Ære formedelst min Løgn, hvi dømmes jeg da endnu som en Synder?
For if the truth of God hath more abounded thugh my lie unto his glory; why yet am I also judged as a sinner?
For hvis Guds sannhet har blitt mer utbredt gjennom min løgn, til hans ære, hvorfor blir jeg da også dømt som en synder?
For if the truth of God has increased through my lie to His glory, why am I also still judged as a sinner?
For if the truth of God hath more abounded through my lie unto his glory; why yet am I also judged as a sinner?
For hvis Guds sannhet har overflod gjennom min løgn til hans ære, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som en synder?
For hvis Guds sannhet i min løgnaktighet har blitt enda mer til hans ære, hvorfor blir jeg da også dømt som en synder?
Men hvis Guds sannhet har overflod gjennom min løgn til hans ære, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som synder?
Men hvis, fordi jeg er usann, Gud blir sett som sann og får mer ære, hvorfor skal jeg da dømmes som synder?
Yf the veritie of God appere moare excellent thorow my lye vnto his prayse why am I hence forth iudged as a synner?
For yf the trueth of God be thorow my lye the more excellent vnto his prayse, why shulde I the be iudged yet as a synner?
For if the veritie of God hath more abounded through my lye vnto his glorie, why am I yet condemned as a sinner?
For yf the trueth of God hath more abounded through my lye, vnto his glory, why am I as yet iudged as a sinner?
For if the truth of God hath more abounded through my lie unto his glory; why yet am I also judged as a sinner?
For if the truth of God through my lie abounded to his glory, why am I also still judged as a sinner?
for if the truth of God in my falsehood did more abound to His glory, why yet am I also as a sinner judged?
But if the truth of God through my lie abounded unto his glory, why am I also still judged as a sinner?
But if the truth of God through my lie abounded unto his glory, why am I also still judged as a sinner?
But if, because I am untrue, God being seen to be true gets more glory, why am I to be judged as a sinner?
For if the truth of God through my lie abounded to his glory, why am I also still judged as a sinner?
For if by my lie the truth of God enhances his glory, why am I still actually being judged as a sinner?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Og hvorfor ikke si: «La oss gjøre det onde, for at det gode kan komme»? — slik noen baktaler oss for og sier at vi hevder. Deres dom er rettferdig.
9Hva da? Har vi noen fordel? Nei, slett ikke; for vi har allerede anklaget både jøder og grekere for at alle er under synd.
3Hva så om noen var troløse? Vil deres troløshet oppheve Guds trofasthet?
4Slett ikke! La Gud være sann, men hvert menneske en løgner, som det står skrevet: For at du skal bli rettferdig i dine ord og vinne når du blir dømt.
5Men dersom vår urett framhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han lar vreden komme? (Jeg taler på menneskevis.)
6Slett ikke! Hvordan skulle da Gud kunne dømme verden?
17Men hvis vi, i det vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, også selv blir funnet å være syndere, er da Kristus en tjener for synden? Slett ikke!
18For dersom jeg bygger opp igjen det jeg rev ned, viser jeg meg selv som en lovbryter.
1Jeg taler sant i Kristus, jeg lyver ikke; min samvittighet vitner med meg i Den hellige ånd.
1Hva skal vi da si? Skal vi fortsette i synden for at nåden skal bli større?
6For om jeg skulle ville rose meg, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke mer om meg enn det han ser hos meg eller hører av meg.
13Ble da det som er godt, til død for meg? Slett ikke! Men det var synden – for at den skulle vise seg som synd – som ved det gode virket død i meg, for at synden ved budet skulle bli overmåte syndig.
7Eller gjorde jeg en synd ved å ydmyke meg selv for at dere skulle bli opphøyet, fordi jeg forkynte Guds evangelium for dere uten betaling?
30Hvis jeg må rose meg, vil jeg rose meg av det som gjelder min svakhet.
31Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som er velsignet i evighet, vet at jeg ikke lyver.
9For hadde fordømmelsens tjeneste herlighet, hvor mye mer overgår ikke rettferdighetens tjeneste i herlighet.
10Ja, det som var herlig, har i denne sammenheng ikke lenger noen herlighet på grunn av den overveldende herlighet.
1Derfor er du uten unnskyldning, du menneske, hver og en som dømmer. For i det du dømmer den andre, dømmer du deg selv, for du som dømmer, gjør det samme.
2Vi vet at Guds dom er etter sannhet over dem som gjør slike ting.
3Mener du dette, du menneske, du som dømmer dem som gjør slike ting og selv gjør dem, at du skal slippe unna Guds dom?
14For om jeg så har rost dere overfor ham, ble jeg ikke gjort til skamme. Slik som alt vi har sagt til dere, var sant, slik viste også vår ros over dere til Titus seg å være sann.
29Med samvittigheten mener jeg ikke din egen, men den andres. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annens samvittighet?
30Hvis jeg tar del med takk, hvorfor blir jeg da klandret for det jeg takker for?
10Så sant Kristi sannhet er i meg, skal ingen ta fra meg denne stolthet i områdene i Akaia.
7Hva skal vi da si? Er loven synd? Slett ikke! Men synden kjente jeg ikke uten ved loven; for om ikke loven sa: «Du skal ikke begjære», ville jeg ikke visst hva begjær er.
7For dette ble jeg satt til forkynner og apostel (jeg sier sannheten i Kristus, jeg lyver ikke), en lærer for hedningene, i tro og sannhet.
10Hvis vi sier at vi ikke har syndet, gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss.
18Hva så? I alle fall, på enhver måte, enten av påskudd eller i sannhet, blir Kristus forkynt. Over dette gleder jeg meg, ja, jeg skal også glede meg.
18For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som undertrykker sannheten i urett.
11For synden tok anledning ved budet, bedro meg og drepte meg ved det.
17Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
10Søker jeg nå menneskers gunst, eller Guds? Eller prøver jeg å være mennesker til lags? For hvis jeg fortsatt søkte å være mennesker til lags, ville jeg ikke være Kristi tjener.
20Men hvis jeg gjør det jeg ikke vil, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
46Hvem av dere kan overbevise meg om synd? Men hvis jeg sier sannheten, hvorfor tror dere meg ikke?
17Jeg har altså grunn til å rose meg i Kristus Jesus i det som angår Gud.
26For å vise sin rettferdighet i den tiden som nå er, så han selv er rettferdig og gjør den rettferdig som har tro på Jesus.
3For meg betyr det svært lite om jeg blir dømt av dere eller av en menneskelig domstol; jeg dømmer ikke engang meg selv.
4For jeg er meg ikke bevisst noe, men dermed er jeg ikke frikjent. Den som dømmer meg, er Herren.
15Hva da? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Slett ikke!
20Loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større.
7Vi ber til Gud at dere ikke skal gjøre noe ondt—ikke for at vi skal framstå som godkjente, men for at dere skal gjøre det gode, om så vi skulle være som underkjente.
8For selv om jeg også skulle rose meg mer av den myndigheten vår, som Herren har gitt oss til oppbyggelse og ikke til nedbrytelse for dere, skal jeg ikke bli til skamme.
7Vil dere tale urett for Gud og tale svik til hans forsvar?
9og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som kommer av loven, men den som er ved troen på Kristus — rettferdigheten fra Gud, grunnlagt på tro,
24Og de blir rettferdiggjort som en gave ved hans nåde, ved forløsningen i Kristus Jesus.
12Men det jeg gjør, vil jeg også gjøre, for å ta fra dem som vil ha en anledning, enhver anledning, så de i det de roser seg av, kan bli funnet å være som vi.
16på den dag da Gud dømmer menneskenes skjulte ting etter mitt evangelium ved Jesus Kristus.
14Hva skal vi da si? Er det urett hos Gud? Slett ikke!
20Det jeg skriver til dere – se, for Guds ansikt – jeg lyver ikke.
14Men jeg vil ikke rose meg av noe annet enn korset til vår Herre Jesus Kristus; ved ham er verden blitt korsfestet for meg, og jeg for verden.