2 Korinterbrev 12:6
For om jeg skulle ville rose meg, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke mer om meg enn det han ser hos meg eller hører av meg.
For om jeg skulle ville rose meg, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke mer om meg enn det han ser hos meg eller hører av meg.
For selv om jeg skulle ønske å rose meg, vil jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke høyere om meg enn det han ser hos meg eller hører om meg.
For om jeg skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke om meg mer enn det han ser meg være eller hører fra meg.
For om jeg ville rose meg, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg holder meg tilbake, for at ingen skal tenke høyere om meg enn det han ser meg å være eller hører av meg.
For selv om jeg ville ønske å skryte, ville jeg ikke være en dåraktig: for jeg vil si sannheten; men nå avstår jeg, for at ingen skal tenke høyere om meg enn det han ser meg være, eller hører om meg.
For hvis jeg ønsket å skryte, ville jeg ikke vært en tosk; jeg sier sannheten: men jeg holder meg tilbake, så folk ikke skal vurdere meg mer enn det de ser eller hører fra meg.
For selv om jeg ønsker å rose meg, vil jeg ikke være tåpelig; jeg vil si sannheten: men nå avstår jeg, så ingen skal tenke mer om meg enn det de ser eller hører.
For hvis jeg valgte å skryte, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville snakke sannheten; men jeg avstår fra det, så ingen skal tenke høyere om meg enn det de ser og hører av meg.
For selv om jeg skulle ønske å rose meg, vil jeg ikke være en dåre, for jeg vil si sannheten. Men nå avstår jeg, for at ingen skal tenke høyere om meg enn det han ser meg være eller hører av meg.
Om jeg ønsket å rose meg, ville jeg ikke være uforstandig, for jeg ville tale sannhet. Men jeg holder igjen, for at ingen skal tenke høyere om meg enn det de ser i meg eller hører fra meg.
For om jeg også skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår fra det, for at ingen skal tro om meg mer enn det han ser meg være eller det han hører av meg.
For selv om jeg kunne ønske å skryte, ville jeg ikke være en tåpe, for jeg sier sannheten. Men nå avholder jeg meg, for at ingen skal tro om meg at jeg er mer enn de ser eller hører.
For selv om jeg skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke være en dåre; for jeg vil si sannheten. Men jeg avstår fra det, for at ingen skal få høyere tanker om meg enn det han ser hos meg eller hører fra meg.
For selv om jeg skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke være en dåre; for jeg vil si sannheten. Men jeg avstår fra det, for at ingen skal få høyere tanker om meg enn det han ser hos meg eller hører fra meg.
For hvis jeg ønsket å skryte, ville jeg ikke være tåpelig, for jeg vil tale sannhet. Men jeg avstår, slik at ingen skal tenke høyere om meg enn det de ser eller hører fra meg.
For if I desire to boast, I would not be a fool, because I would be speaking the truth. But I refrain, lest anyone think more of me than what they see in me or hear from me.
For hvis jeg ville skryte, ville jeg ikke være uforstandig; for jeg ville tale sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke høyere om meg enn hva de ser i meg eller hører fra meg.
Thi dersom jeg end vilde rose mig, blev jeg ikke en Daare, thi jeg vilde sige Sandhed; men jeg undlader det, for at ikke Nogen skal tænke høiere om mig, end det, han seer mig at være, eller det, han hører af mig.
For though I would desire to glory, I shall not be a fool; for I will say the truth: but now I forbear, lest any man should think of me above that which he seeth me to be, or that he heareth of me.
For selv om jeg skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke være en tosk, for jeg vil si sannheten. Men nå avstår jeg, for at ingen skal tenke høyere om meg enn hva de ser eller hører fra meg.
For though I would desire to boast, I shall not be a fool; for I will speak the truth. But now I refrain, lest anyone should think of me above that which he sees me to be, or that he hears of me.
For though I would desire to glory, I shall not be a fool; for I will say the truth: but now I forbear, lest any man should think of me above that which he seeth me to be, or that he heareth of me.
For om jeg ønsket å skryte, ville jeg ikke være tåpelig; for jeg vil si sannheten. Men jeg avstår, slik at ingen skal tenke om meg mer enn det de ser i meg eller hører fra meg.
For om jeg ville skryte, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten; men jeg holder tilbake, for at ingen skal tenke noe høyere om meg enn det han ser eller hører av meg.
For om jeg skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke være vettløs; for jeg ville tale sannhet. Men jeg avstår, for at ingen skal tillegge meg mer enn det han ser i meg eller hører av meg.
For om jeg ønsket å ta ære til meg selv, ville det ikke være tåpelig, for jeg ville si sannheten: men jeg vil ikke, fordi jeg frykter at noen skal se på meg som mer enn det han ser, eller hører fra meg at jeg er.
And yet though I wolde reioyce I shuld not be a fole: for I wolde saye the trouthe. Neverthe lesse I spare lest eny man shuld thynke of me above that he seith me to be or heareth of me.
And though I wolde boast my selfe, I dyd not foolishly, for I wolde saye the trueth. But I refrayne my selfe, lest eny ma shulde thinke of me aboue yt he seyth in me, or heareth of me.
For though I woulde reioyce, I should not be a foole, for I will say the trueth: but I refraine, lest any man should thinke of me aboue that hee seeth in me, or that he heareth of me.
For though I woulde desire to glorie, I shall not be a foole, for I wyll say the trueth: but I nowe refrayne, lest any man shoulde thynke of me, aboue that which he seeth me to be, or yt he heareth of me.
For though I would desire to glory, I shall not be a fool; for I will say the truth: but [now] I forbear, lest any man should think of me above that which he seeth me [to be], or [that] he heareth of me.
For if I would desire to boast, I will not be foolish; for I will speak the truth. But I forbear, so that no man may account of me above that which he sees in me, or hears from me.
for if I may wish to boast, I shall not be a fool, for truth I will say; but I forebear, lest any one in regard to me may think anything above what he doth see me, or doth hear anything of me;
For if I should desire to glory, I shall not be foolish; for I shall speak the truth: but I forbear, lest any man should account of me above that which he seeth me `to be', or heareth from me.
For if I should desire to glory, I shall not be foolish; for I shall speak the truth: but I forbear, lest any man should account of me above that which he seeth me [to be], or heareth from me.
For if I had a desire to take credit to myself, it would not be foolish, for I would be saying what is true: but I will not, for fear that I might seem to any man more than he sees me to be, or has word from me that I am.
For if I would desire to boast, I will not be foolish; for I will speak the truth. But I refrain, so that no man may think more of me than that which he sees in me, or hears from me.
For even if I wish to boast, I will not be a fool, for I would be telling the truth, but I refrain from this so that no one may regard me beyond what he sees in me or what he hears from me,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Å rose seg gagner meg riktignok ikke. Likevel vil jeg gå over til syner og åpenbaringer fra Herren.
2Jeg vet om et menneske i Kristus som for fjorten år siden — enten i kroppen, det vet jeg ikke, eller utenfor kroppen, det vet jeg ikke, Gud vet det — ble rykket opp til den tredje himmel.
3Og jeg vet at denne mannen — enten i kroppen eller utenfor kroppen, jeg vet det ikke, Gud vet det —
4ble rykket opp til Paradis og hørte usigelige ord, som det ikke er tillatt for et menneske å tale.
5Om en slik en vil jeg rose meg; men om meg selv vil jeg ikke rose meg, annet enn i mine svakheter.
16Jeg sier igjen: Ingen må mene at jeg er en dåre. Men om ikke, så ta imot meg som en dåre, så jeg også kan få rose meg litt.
17Det jeg sier nå, sier jeg ikke etter Herrens ord, men som i dårskap, i den selvsikkerheten som følger med å rose seg.
18Siden mange roser seg etter det ytre, vil også jeg rose meg.
30Hvis jeg må rose meg, vil jeg rose meg av det som gjelder min svakhet.
7Og for at jeg ikke skal opphøye meg på grunn av de overveldende åpenbaringene, ble det gitt meg en torn i kroppen, en Satans engel, for at den skulle slå meg, så jeg ikke skal opphøye meg.
8For dette ba jeg Herren tre ganger om at den måtte bli tatt fra meg.
9Men han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet. Derfor vil jeg helst rose meg av mine svakheter, for at Kristi kraft kan hvile over meg.
10Derfor har jeg velbehag i svakheter, i krenkelser, i trengsler, i forfølgelser og i vanskeligheter for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
11Jeg er blitt en dåre ved å rose meg; dere har tvunget meg til det. For jeg burde vært anbefalt av dere. For jeg har ikke stått tilbake for de overmåte store apostlene, selv om jeg ingenting er.
9Og da jeg var hos dere og manglet noe, var jeg ingen til byrde; for det jeg manglet, ble dekket av brødrene som kom fra Makedonia. I alt har jeg holdt meg fra å være en byrde for dere, og det vil jeg også fortsette å gjøre.
10Så sant Kristi sannhet er i meg, skal ingen ta fra meg denne stolthet i områdene i Akaia.
8For selv om jeg også skulle rose meg mer av den myndigheten vår, som Herren har gitt oss til oppbyggelse og ikke til nedbrytelse for dere, skal jeg ikke bli til skamme.
9Jeg vil ikke at det skal se ut som om jeg skremmer dere med brevene mine.
15Men jeg har ikke gjort bruk av noe av dette. Jeg skriver heller ikke dette for at det skal bli slik med meg. For det er bedre for meg å dø enn at noen skulle gjøre min grunn til å rose meg til intet.
12Men det jeg gjør, vil jeg også gjøre, for å ta fra dem som vil ha en anledning, enhver anledning, så de i det de roser seg av, kan bli funnet å være som vi.
5For jeg mener at jeg på ingen måte står tilbake for disse såkalte superapostlene.
6Om jeg er ulærd i tale, er jeg ikke det i kunnskap; tvert imot har vi på alle måter og i alle ting gjort det tydelig for dere.
12Vi anbefaler ikke oss selv for dere på nytt, men gir dere en anledning til å rose dere av oss, så dere kan ha noe å svare dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.
6Dette, brødre, har jeg anvendt på meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere ved oss skal lære ikke å tenke utover det som står skrevet, så ingen blåser seg opp for den ene mot den andre.
17Jeg har altså grunn til å rose meg i Kristus Jesus i det som angår Gud.
18For jeg vil ikke våge å tale om noe annet enn det Kristus har virket gjennom meg for å føre folkeslagene til lydighet, i ord og gjerning,
12Alle som vil gjøre et godt inntrykk i det ytre, tvinger dere til å la dere omskjære – bare for at de ikke skal bli forfulgt for Kristi kors.
13For heller ikke de som er omskåret, holder selv loven; men de vil at dere skal la dere omskjære, for at de kan rose seg av deres kropp.
14Men jeg vil ikke rose meg av noe annet enn korset til vår Herre Jesus Kristus; ved ham er verden blitt korsfestet for meg, og jeg for verden.
13For hva er det dere har vært dårligere stilt med enn de andre menighetene, annet enn at jeg selv ikke har vært til byrde for dere? Tilgi meg denne urett!
14For om jeg så har rost dere overfor ham, ble jeg ikke gjort til skamme. Slik som alt vi har sagt til dere, var sant, slik viste også vår ros over dere til Titus seg å være sann.
16Da kan vi forkynne evangeliet også i områdene bortenfor dere og ikke rose oss av det som allerede er gjort innen en annens målestang.
17Den som roser seg, skal rose seg i Herren.
3For dersom noen mener seg å være noe, men ingenting er, bedrar han seg selv.
7Men hvis Guds sannhet ved min løgn har økt til hans herlighet, hvorfor blir jeg da likevel dømt som synder?
6Vi søkte heller ikke ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre,
2Jeg ber om at jeg, når jeg er til stede, ikke skal behøve å opptre med den frimodigheten som jeg regner med å bruke mot noen, de som mener at vi lever etter det menneskelige.
12Vi våger ikke å regne oss blant eller sammenligne oss med noen av dem som anbefaler seg selv. Når de derimot måler seg med seg selv og sammenligner seg med seg selv, forstår de ikke.
13Vi vil ikke rose oss uten mål, men etter det mål av den målestang som Gud har gitt oss, et mål som også rekker fram til dere.
21Til skam for oss sier jeg: Vi har vært svake. Men det noen våger (jeg sier det i dårskap), det våger også jeg.
1Jeg skulle ønske dere ville tåle litt av min dårskap. Ja, vær tålmodige med meg!
3Men jeg har sendt brødrene for at vår ros over dere ikke skal vise seg tom i denne saken, men for at dere, slik jeg sa, skal være forberedt.
4Ellers, om noen fra Makedonia kommer med meg og finner dere uforberedt, vil vi bli gjort til skamme – for ikke å si dere – i den tilliten som ligger i vår ros.
4Selv om også jeg kunne sette min lit til det ytre. Mener noen at han kan sette sin lit til det ytre, så kan jeg det enda mer:
13Derfor ber jeg at dere ikke mister motet på grunn av mine trengsler for deres skyld; det er deres ære.
3Vi gir ikke noe som helst anstøt, for at tjenesten ikke skal bli vanæret.
3For meg betyr det svært lite om jeg blir dømt av dere eller av en menneskelig domstol; jeg dømmer ikke engang meg selv.
1Jeg taler sant i Kristus, jeg lyver ikke; min samvittighet vitner med meg i Den hellige ånd.
31for at, som det står skrevet: Den som roser seg, skal rose seg i Herren.
12Bli som jeg, for også jeg er som dere! Brødre, jeg ber dere: Dere har ikke gjort meg urett.