2 Korinterbrev 10:2
Jeg ber om at jeg, når jeg er til stede, ikke skal behøve å opptre med den frimodigheten som jeg regner med å bruke mot noen, de som mener at vi lever etter det menneskelige.
Jeg ber om at jeg, når jeg er til stede, ikke skal behøve å opptre med den frimodigheten som jeg regner med å bruke mot noen, de som mener at vi lever etter det menneskelige.
Men jeg ber dere om at jeg ikke skal behøve å være frimodig når jeg er hos dere, med den tilliten jeg tenker å vise mot noen som mener om oss at vi vandrer etter kjødet.
Jeg ber dere om at jeg ikke må måtte opptre frimodig når jeg kommer, med den tilliten jeg regner med å måtte vise overfor noen som mener at vi lever etter kjødet.
Men jeg ber dere om at jeg ikke, når jeg er til stede, skal behøve å vise den frimodighet som jeg regner med å vise mot noen som tenker om oss at vi vandrer etter kjødet.
Men jeg ber dere om at jeg ikke skal være modig når jeg er til stede, med den tilliten jeg tenker å bruke mot noen, som mener om oss at vi vandrer i kjødet.
Jeg ber om at når jeg ikke er til stede, skal dere ikke la deres mot og tillit i troen føre til at jeg må tale strengt til dem som tenker at vi handler ut fra vår menneskelige natur.
Men jeg ber dere om at jeg ikke skal være frimodig når jeg er til stede, med den selvtilliten jeg har mot noen, som mener at vi vandrer etter kjødet.
Jeg ber om at jeg ikke må bruke den myndigheten med den selvtillit jeg planlegger å være dristig med, mot noen som mener vi handler etter kjødet.
og jeg beder om, at jeg ikke må komme med den frimodighet, som jeg akter å vise mot noen, som tenker om oss som om vi vandret på kjødelig vis.
Jeg ber dere om at når jeg er til stede, å slippe å være modig med den frimodighet jeg agter å bruke mot noen som anser oss for å vandre etter kjødet.
Men jeg ber dere om at jeg ikke må være frimodig når jeg er tilstede, som jeg tenker å være mot noen som tror at vi lever etter kjødet.
Men jeg ber dere om at jeg ikke skal være for freidig når jeg er til stede, med den selvtilliten jeg har til å være dristig mot noen som tror om oss at vi lever etter kjødet.
Men jeg ber dere, at jeg ikke skal bli nødt til å opptre modig når jeg kommer, med den frimodighet som jeg vurderer å vise mot enkelte som mener at vi lever på verdslig vis.
Men jeg ber dere, at jeg ikke skal bli nødt til å opptre modig når jeg kommer, med den frimodighet som jeg vurderer å vise mot enkelte som mener at vi lever på verdslig vis.
Jeg ber om at jeg ikke må vise mot i tilliten når jeg er til stede, slik jeg tenker å være modig mot noen som anser oss for å vandre etter kjødet.
I beg you that when I am present, I will not have to be bold with the confidence I consider using against some, who think we live according to the flesh.
Jeg ber om at jeg, når jeg er til stede, ikke skal måtte bruke den frimodigheten som jeg akter å bruke mot noen som mener at vi lever etter kjødet.
men jeg beder, at jeg ikke nærværende maa komme til at bruge Myndighed med den Tillid, med hvilken jeg agter at være dristig mod Nogle, som ansee os for at omgaaes efter Kjødet.
But I beseech you, that I may not be bold when I am present with that confidence, wherewith I think to be bold against some, which think of us as if we walked according to the flesh.
Jeg ber om at jeg ikke må vise frimodighet når jeg er til stede, den frimodighet som jeg tenker bruke mot noen som mener vi lever etter kjødet.
But I plead with you, that I may not be bold when I am present with that confidence by which I think to be bold against some who think of us as if we walked according to the flesh.
But I beseech you, that I may not be bold when I am present with that confidence, wherewith I think to be bold against some, which think of us as if we walked according to the flesh.
Ja, jeg ber at jeg ikke, når jeg er til stede, må vise mot med den frimodighet jeg har til å være dristig mot noen som mener at vi vandrer etter kjødet.
og jeg ber om at når jeg er hos dere, ikke trenger å vise den motet som jeg er beredt til å bruke mot enkelte som mener at vi lever etter kjødet.
Ja, jeg ber om at jeg ikke trenger å vise mot når jeg er til stede, med den tilliten jeg har til å være dristig mot noen som mener at vi lever etter kjødet.
Ja, jeg ber dere, slik at jeg ikke trenger å bruke min autoritet når jeg er med dere, mot noen som mener vi lever etter kjødet.
I besech you that I nede not to be bolde when I am present (with that same confidece wher with I am supposed to be bolde) agaynst some which repute vs as though we walked carnally.
I beseke you that I nede not be bolde whan I am present, & to vse yt boldnesse wherwith I am supposed to be bolde, agaynst some, which repute vs as though we walked after ye flesh:
And this I require you, that I neede not to be bolde when I am present, with that same confidence, wherewith I thinke to bee bolde against some, which esteeme vs as though wee walked according to the flesh.
I beseche you, that I neede not to be bolde when I am present, with that same boldnesse, wherwith I am supposed to haue ben bolde, agaynst some, which repute vs as though we walked accordyng to the fleshe.
But I beseech [you], that I may not be bold when I am present with that confidence, wherewith I think to be bold against some, which think of us as if we walked according to the flesh.
Yes, I beg you that I may not, when present, show courage with the confidence with which I intend to be bold against some, who consider us to be walking according to the flesh.
and I beseech `you', that, being present, I may not have courage, with the confidence with which I reckon to be bold against certain reckoning us as walking according to the flesh;
yea, I beseech you, that I may not when present show courage with the confidence wherewith I count to be bold against some, who count of us as if we walked according to the flesh.
yea, I beseech you, that I may not when present show courage with the confidence wherewith I count to be bold against some, who count of us as if we walked according to the flesh.
Yes, I make my request to you, so that when I am with you I may not have to make use of the authority which may be needed against some to whom we seem to be walking after the flesh.
Yes, I beg you that I may not, when present, show courage with the confidence with which I intend to be bold against some, who consider us to be walking according to the flesh.
now I ask that when I am present I may not have to be bold with the confidence that(I expect) I will dare to use against some who consider us to be behaving according to human standards.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Jeg, Paulus, formaner dere ved Kristi saktmodighet og mildhet, jeg som er ydmyk når jeg er hos dere, men frimodig overfor dere når jeg er borte.
3For vi lever jo i verden, men vi fører ikke krig på verdslig vis.
7Ser dere bare på det ytre? Hvis noen er overbevist om at han tilhører Kristus, skal han tenke gjennom dette igjen: Slik han tilhører Kristus, slik tilhører også vi Kristus.
8For selv om jeg også skulle rose meg mer av den myndigheten vår, som Herren har gitt oss til oppbyggelse og ikke til nedbrytelse for dere, skal jeg ikke bli til skamme.
9Jeg vil ikke at det skal se ut som om jeg skremmer dere med brevene mine.
10For det sies: «Brevene hans er tunge og sterke, men hans legemlige nærvær er svakt, og talen hans er foraktet.»
11Den som sier slikt, skal forstå dette: Slik vi er i ord når vi er borte, i brevene, slik er vi også i gjerning når vi er til stede.
12Vi våger ikke å regne oss blant eller sammenligne oss med noen av dem som anbefaler seg selv. Når de derimot måler seg med seg selv og sammenligner seg med seg selv, forstår de ikke.
8Derfor kunne jeg i Kristus med stor frimodighet pålegge deg det som er rett,
9men for kjærlighetens skyld ber jeg heller – jeg, Paulus, en gammel mann, og nå også fange for Kristus Jesus.
3For det er vi som er den omskjærelsen, vi som tjener Gud ved hans Ånd, som roser oss i Kristus Jesus og ikke setter vår lit til det ytre.
4Selv om også jeg kunne sette min lit til det ytre. Mener noen at han kan sette sin lit til det ytre, så kan jeg det enda mer:
21Til skam for oss sier jeg: Vi har vært svake. Men det noen våger (jeg sier det i dårskap), det våger også jeg.
16Jeg sier igjen: Ingen må mene at jeg er en dåre. Men om ikke, så ta imot meg som en dåre, så jeg også kan få rose meg litt.
17Det jeg sier nå, sier jeg ikke etter Herrens ord, men som i dårskap, i den selvsikkerheten som følger med å rose seg.
18Siden mange roser seg etter det ytre, vil også jeg rose meg.
11Når vi altså kjenner Herrens frykt, overbeviser vi mennesker; for Gud er vi blitt åpenbare, og jeg håper at vi også er det i deres samvittigheter.
12Vi anbefaler ikke oss selv for dere på nytt, men gir dere en anledning til å rose dere av oss, så dere kan ha noe å svare dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.
11Jeg er redd for dere, at jeg kanskje har strevd forgjeves for dere.
12Bli som jeg, for også jeg er som dere! Brødre, jeg ber dere: Dere har ikke gjort meg urett.
13Dere vet at det var på grunn av legemlig svakhet jeg første gang forkynte evangeliet for dere.
10Derfor skriver jeg dette mens jeg er borte, for at jeg, når jeg er til stede, ikke skal måtte opptre strengt, i tråd med den myndighet Herren har gitt meg til å bygge opp og ikke rive ned.
4Ellers, om noen fra Makedonia kommer med meg og finner dere uforberedt, vil vi bli gjort til skamme – for ikke å si dere – i den tilliten som ligger i vår ros.
6For om jeg skulle ville rose meg, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke mer om meg enn det han ser hos meg eller hører av meg.
30Jeg ber dere, søsken, ved vår Herre Jesus Kristus og ved Åndens kjærlighet, kjemp sammen med meg i bønnene for meg til Gud,
14Og de fleste av søsknene i Herren har, på grunn av mine lenker, fått større frimodighet til å tale ordet uten frykt.
6Derfor er vi alltid frimodige, og vi vet at mens vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren,
7(for vi vandrer ved tro, ikke ved syn).
8Vi er frimodige, og vi foretrekker heller å være borte fra kroppen og hjemme hos Herren.
2Men etter at vi, som dere vet, hadde lidd og blitt mishandlet i Filippi, fikk vi i vår Gud frimodighet til å forkynne for dere Guds evangelium under mye motstand.
5For jeg mener at jeg på ingen måte står tilbake for disse såkalte superapostlene.
10alltid i mine bønner og ber om at jeg om mulig, endelig nå, ved Guds vilje kan få en god anledning til å komme til dere.
3Siden dere krever bevis på at Kristus taler i meg—han er ikke svak overfor dere, men viser sin kraft i dere.
3Jeg var hos dere i svakhet, i frykt og i stor beven.
12I ham har vi frimodighet og adgang med tillit ved troen på ham.
13Derfor ber jeg at dere ikke mister motet på grunn av mine trengsler for deres skyld; det er deres ære.
1Jeg formaner dere, jeg som er en fange i Herren, til å leve et liv som er verdig det kallet dere fikk.
5For selv om jeg er fraværende i kroppen, er jeg hos dere i ånden, og jeg gleder meg når jeg ser ordningen hos dere og fastheten i deres tro på Kristus.
10Jeg har tillit til dere i Herren at dere ikke vil mene noe annet; men den som forvirrer dere, hvem han enn er, skal bære sin dom.
19Dere mener vel igjen at vi forsvarer oss overfor dere? Foran Gud, i Kristus, taler vi; men alt, mine kjære, er til deres oppbyggelse.
30Hvis jeg må rose meg, vil jeg rose meg av det som gjelder min svakhet.
30Dere har den samme kampen som dere så hos meg og nå hører om hos meg.
19Særlig ber jeg dere om å gjøre dette, så jeg snarere kan komme tilbake til dere.
8Derfor ber jeg dere bekrefte kjærligheten deres til ham.
15Vi roser oss ikke uten mål av andres arbeid. Vi har derimot håp om at, når deres tro vokser, skal vårt virke hos dere bli utvidet etter vår målestang, i rikt mål.
17Dette sier jeg da og vitner i Herren: Dere skal ikke lenger leve slik som de andre hedningene lever, i sitt sinns tomhet,
1For jeg vil at dere skal vite hvor stor kamp jeg har for dere og for dem i Laodikea, og for alle som ikke har sett meg ansikt til ansikt.
16Derfor ber jeg dere: Ha meg som forbilde.
1Jeg skulle ønske dere ville tåle litt av min dårskap. Ja, vær tålmodige med meg!
15Og i denne tilliten ville jeg derfor komme først til dere, for at dere kunne få dobbel nåde.