1 Korinterbrev 2:3
Jeg var hos dere i svakhet, i frykt og i stor beven.
Jeg var hos dere i svakhet, i frykt og i stor beven.
Jeg var hos dere i svakhet, i frykt og i stor beven.
Jeg var hos dere i svakhet, i frykt og i stor skjelving.
Og jeg var hos dere i svakhet og i frykt og i mye beven.
Og jeg var med dere i svakhet, og i frykt, og i stor beven.
Og jeg kom til dere med svakhet, frykt og stor angst.
Og jeg var hos dere i svakhet, frykt og stor frykt.
Jeg var blant dere i svakhet, med frykt og mye skjelving.
Og jeg var hos dere i svakhet, og i frykt, og i meget skjelving.
Og jeg var hos dere i svakhet, frykt og mye skjelving.
Og jeg var hos dere i svakhet, og i frykt, og i mye skjelving.
Jeg var sammen med dere i svakhet, i frykt og med stor dirring.
Jeg var hos dere i svakhet, i frykt og i stor beven.
Jeg var hos dere i svakhet, i frykt og i stor beven.
Jeg var hos dere i svakhet og i frykt og i mye skjelving.
I came to you in weakness, fear, and great trembling.
Og jeg var hos dere i svakhet, med frykt og stor skjelving.
Og jeg var hos eder med Skrøbelighed og med Frygt og med megen Bæven;
And I was with you in weakness, and in fear, and in much trembling.
Og jeg var hos dere i svakhet, i frykt og med mye skjelving.
And I was with you in weakness, in fear, and in much trembling.
And I was with you in weakness, and in fear, and in much trembling.
Jeg var hos dere i svakhet, i frykt og med mye skjelving.
Og jeg var hos dere i svakhet, med frykt og mye skjelving.
Og jeg var hos dere i svakhet, i frykt og i meget skjelving.
Jeg var hos dere i svakhet, i frykt og mye tvil.
And I was amoge you in weaknes and in feare and in moche treblinge.
And I was amonge you in weaknes, and in feare, and in moch tremblinge:
And I was among you in weakenesse, and in feare, and in much trembling.
And I was among you in weaknesse, and in feare, and in much tremblyng.
And I was with you in weakness, and in fear, and in much trembling.
I was with you in weakness, in fear, and in much trembling.
and I, in weakness, and in fear, and in much trembling, was with you;
And I was with you in weakness, and in fear, and in much trembling.
And I was with you in weakness, and in fear, and in much trembling.
And I was with you without strength, in fear and in doubt.
I was with you in weakness, in fear, and in much trembling.
And I was with you in weakness and in fear and with much trembling.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Min tale og min forkynnelse var ikke i overtalende ord av menneskelig visdom, men i en demonstrasjon av Ånden og kraft.
5For at deres tro ikke skulle bygge på menneskers visdom, men på Guds kraft.
1Og jeg, da jeg kom til dere, søsken, kom ikke med overlegen tale eller visdom da jeg forkynte dere Guds vitnesbyrd.
2For jeg hadde bestemt meg for ikke å vite av noe blant dere uten Jesus Kristus, og ham korsfestet.
3Siden dere krever bevis på at Kristus taler i meg—han er ikke svak overfor dere, men viser sin kraft i dere.
4For selv om han ble korsfestet i svakhet, lever han ved Guds kraft. Også vi er svake i ham, men vi skal leve sammen med ham ved Guds kraft for dere.
9Jeg vil ikke at det skal se ut som om jeg skremmer dere med brevene mine.
10For det sies: «Brevene hans er tunge og sterke, men hans legemlige nærvær er svakt, og talen hans er foraktet.»
13Dere vet at det var på grunn av legemlig svakhet jeg første gang forkynte evangeliet for dere.
11Jeg er redd for dere, at jeg kanskje har strevd forgjeves for dere.
5For vårt evangelium kom ikke til dere bare i ord, men også i kraft, i Den hellige ånd og med full overbevisning. Dere vet jo hvordan vi opptrådte hos dere, for deres skyld.
2Men etter at vi, som dere vet, hadde lidd og blitt mishandlet i Filippi, fikk vi i vår Gud frimodighet til å forkynne for dere Guds evangelium under mye motstand.
1Jeg, Paulus, formaner dere ved Kristi saktmodighet og mildhet, jeg som er ydmyk når jeg er hos dere, men frimodig overfor dere når jeg er borte.
2Jeg ber om at jeg, når jeg er til stede, ikke skal behøve å opptre med den frimodigheten som jeg regner med å bruke mot noen, de som mener at vi lever etter det menneskelige.
15Og hans hengivenhet for dere blir bare sterkere, når han minnes alles lydighet, hvordan dere tok imot ham med frykt og beven.
16Jeg gleder meg over at jeg i alt kan ha tillit til dere.
12Derfor, mine kjære, slik dere alltid har vært lydige – ikke bare mens jeg var hos dere, men nå enda mer når jeg er borte – arbeid på deres egen frelse med frykt og beven.
9Men han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet. Derfor vil jeg helst rose meg av mine svakheter, for at Kristi kraft kan hvile over meg.
10Derfor har jeg velbehag i svakheter, i krenkelser, i trengsler, i forfølgelser og i vanskeligheter for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
5For selv om jeg er fraværende i kroppen, er jeg hos dere i ånden, og jeg gleder meg når jeg ser ordningen hos dere og fastheten i deres tro på Kristus.
30Dere har den samme kampen som dere så hos meg og nå hører om hos meg.
4Stor frimodighet har jeg overfor dere, og stor er min stolthet over dere. Jeg er fullt ut trøstet; midt i all vår trengsel flyter jeg over av glede.
5For da vi kom til Makedonia, fant kroppen vår ingen ro, men vi var trengt på alle kanter: utvendig kamper, innvendig frykt.
4Da vi var hos dere, sa vi dere på forhånd at vi kom til å få trengsel, og slik gikk det, som dere vet.
5Derfor, da også jeg ikke lenger kunne holde det ut, sendte jeg for å få vite om troen deres, om ikke Fristeren skulle ha fristet dere, og vårt arbeid være blitt forgjeves.
5For jeg mener at jeg på ingen måte står tilbake for disse såkalte superapostlene.
14Og de fleste av søsknene i Herren har, på grunn av mine lenker, fått større frimodighet til å tale ordet uten frykt.
8Derfor kunne jeg i Kristus med stor frimodighet pålegge deg det som er rett,
7For Gud har ikke gitt oss en ånd av frykt, men av kraft, kjærlighet og selvdisiplin.
1Derfor, da vi ikke lenger kunne holde det ut, besluttet vi å bli igjen alene i Aten.
2Og vi sendte Timoteus, vår bror og Guds tjener og vår medarbeider i Kristi evangelium, for å styrke dere og oppmuntre dere i deres tro,
28La dere på ingen måte skremme av motstanderne. Dette er for dem et tegn på fortapelse, men for dere på frelse, og det fra Gud.
8For vi vil ikke, søsken, at dere skal være uvitende om den trengsel som kom over oss i Asia: vi ble tyngt utover evne, så vi til og med mistet håpet om å leve.
17For Kristus sendte meg ikke for å døpe, men for å forkynne evangeliet – ikke med visdom i tale, for at Kristi kors ikke skal tømmes for kraft.
29Hvem er svak uten at jeg også blir svak? Hvem blir ført til fall uten at det brenner i meg?
30Hvis jeg må rose meg, vil jeg rose meg av det som gjelder min svakhet.
13Derfor ber jeg at dere ikke mister motet på grunn av mine trengsler for deres skyld; det er deres ære.
2La dere ikke så raskt ryste i tankene eller bli skremt, verken ved en ånd, et ord eller et brev som om det var fra oss, som om Kristi dag allerede var kommet.
21Hva vil dere? Skal jeg komme til dere med en kjepp, eller i kjærlighet, i en ånd av mildhet?
7selv om vi kunne ha gjort vår myndighet gjeldende som Kristi apostler. I stedet ble vi milde blant dere, slik en ammende mor ømt tar seg av sine egne barn.
3Men jeg er redd for at, slik slangen bedro Eva med sin list, slik skal også tankene deres bli fordervet og ført bort fra den enkle og rene hengivenheten mot Kristus.
23Men jeg kaller Gud til vitne over min sjel: Det var for å skåne dere at jeg ikke kom igjen til Korint.
7derfor ble vi trøstet, søsken, på grunn av dere i all vår trengsel og nød ved deres tro.
5Om en slik en vil jeg rose meg; men om meg selv vil jeg ikke rose meg, annet enn i mine svakheter.
19Jeg tjente Herren med all ydmykhet og med mange tårer og prøvelser, slik som det rammet meg gjennom jødenes onde planer.
9Og da jeg var hos dere og manglet noe, var jeg ingen til byrde; for det jeg manglet, ble dekket av brødrene som kom fra Makedonia. I alt har jeg holdt meg fra å være en byrde for dere, og det vil jeg også fortsette å gjøre.
1Jeg skulle ønske dere ville tåle litt av min dårskap. Ja, vær tålmodige med meg!
5Husker dere ikke at jeg sa dere dette da jeg ennå var hos dere?
1Jeg, søsken, kunne ikke tale til dere som til åndelige, men som til kjødelige, som til spedbarn i Kristus.
15Og i denne tilliten ville jeg derfor komme først til dere, for at dere kunne få dobbel nåde.