1 Korinterbrev 2:3

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Jeg var hos dere i svakhet, i frykt og i stor beven.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Kor 13:4 : 4 For selv om han ble korsfestet i svakhet, lever han ved Guds kraft. Også vi er svake i ham, men vi skal leve sammen med ham ved Guds kraft for dere.
  • 2 Kor 13:9 : 9 Vi gleder oss når vi er svake og dere er sterke. Dette ber vi også om: at dere blir fullt ut satt i stand.
  • Gal 4:13-14 : 13 Dere vet at det var på grunn av legemlig svakhet jeg første gang forkynte evangeliet for dere. 14 Og min prøvelse i kroppen min foraktet dere ikke og viste ikke avsky for; tvert imot tok dere imot meg som en Guds engel, som Kristus Jesus.
  • Apg 17:6-9 : 6 Da de ikke fant dem, dro de Jason og noen brødre med seg til byens styresmenn og ropte: De som har satt verden på ende, er også kommet hit, 7 og Jason har tatt imot dem. De handler alle i strid med keiserens forordninger ved å si at det er en annen konge, Jesus. 8 Dette brakte uro i folkemengden og hos byens styresmenn da de hørte det. 9 De løslot dem etter at de hadde fått kausjon av Jason og de andre. 10 Brødrene sendte da straks samme natt både Paulus og Silas av sted til Berøa. Da de kom fram, gikk de inn i jødenes synagoge. 11 Disse var mer åpne enn dem i Tessalonika; de tok imot ordet med all iver og gransket daglig Skriftene for å se om det forholdt seg slik. 12 Derfor kom mange av dem til tro, også ikke få av de fornemme greske kvinnene, og mange menn.
  • Apg 18:6 : 6 Men da de satte seg imot og spottet, ristet han av seg klærne og sa til dem: «Deres blod være over deres eget hode! Jeg er uten skyld. Fra nå av går jeg til hedningene.»
  • Apg 18:12 : 12 Mens Gallio var prokonsul i Akhaia, reiste jødene seg samstemt mot Paulus og førte ham fram for dommersetet.
  • Apg 20:18-19 : 18 Da de kom til ham, sa han til dem: Dere vet selv at jeg, fra den første dagen jeg satte fot i Asia, hele tiden har vært sammen med dere. 19 Jeg tjente Herren med all ydmykhet og med mange tårer og prøvelser, slik som det rammet meg gjennom jødenes onde planer.
  • 1 Kor 4:10-13 : 10 Vi er dårer for Kristi skyld, men dere er kloke i Kristus; vi er svake, men dere er sterke; dere er æret, vi er foraktet. 11 Helt til denne timen er vi både sultne og tørste, vi er dårlig kledd, vi blir slått og er uten fast bosted. 12 Vi strever og arbeider med våre egne hender. Når vi blir utskjelt, velsigner vi; når vi blir forfulgt, holder vi ut. 13 Når vi blir baktalt, ber vi. Vi er blitt verdens avskum, alles utskudd, helt til nå.
  • 2 Kor 4:1 : 1 Derfor, siden vi har denne tjenesten, slik som vi har fått barmhjertighet, mister vi ikke motet.
  • 2 Kor 4:7-9 : 7 Men vi har denne skatten i leirkrukker, for at den overveldende kraften skal være Guds og ikke komme fra oss. 8 Vi er trengt på alle kanter, men ikke stengt inne; vi er rådville, men ikke fortvilet. 9 Forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke utslått. 10 Alltid bærer vi Jesu død i kroppen, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vår kropp. 11 For vi som lever, blir alltid overgitt til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vår dødelige kropp. 12 Slik er døden virksom i oss, men livet i dere.
  • 2 Kor 4:16 : 16 Derfor mister vi ikke motet. Selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag.
  • 2 Kor 6:4 : 4 Men i alt viser vi oss som Guds tjenere: i stor utholdenhet, i trengsler, i nød, i trange kår,
  • 2 Kor 7:5 : 5 For da vi kom til Makedonia, fant kroppen vår ingen ro, men vi var trengt på alle kanter: utvendig kamper, innvendig frykt.
  • 2 Kor 10:1 : 1 Jeg, Paulus, formaner dere ved Kristi saktmodighet og mildhet, jeg som er ydmyk når jeg er hos dere, men frimodig overfor dere når jeg er borte.
  • 2 Kor 10:10 : 10 For det sies: «Brevene hans er tunge og sterke, men hans legemlige nærvær er svakt, og talen hans er foraktet.»
  • 2 Kor 11:29-30 : 29 Hvem er svak uten at jeg også blir svak? Hvem blir ført til fall uten at det brenner i meg? 30 Hvis jeg må rose meg, vil jeg rose meg av det som gjelder min svakhet.
  • 2 Kor 12:5-9 : 5 Om en slik en vil jeg rose meg; men om meg selv vil jeg ikke rose meg, annet enn i mine svakheter. 6 For om jeg skulle ville rose meg, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke mer om meg enn det han ser hos meg eller hører av meg. 7 Og for at jeg ikke skal opphøye meg på grunn av de overveldende åpenbaringene, ble det gitt meg en torn i kroppen, en Satans engel, for at den skulle slå meg, så jeg ikke skal opphøye meg. 8 For dette ba jeg Herren tre ganger om at den måtte bli tatt fra meg. 9 Men han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet. Derfor vil jeg helst rose meg av mine svakheter, for at Kristi kraft kan hvile over meg. 10 Derfor har jeg velbehag i svakheter, i krenkelser, i trengsler, i forfølgelser og i vanskeligheter for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    4Min tale og min forkynnelse var ikke i overtalende ord av menneskelig visdom, men i en demonstrasjon av Ånden og kraft.

    5For at deres tro ikke skulle bygge på menneskers visdom, men på Guds kraft.

  • 78%

    1Og jeg, da jeg kom til dere, søsken, kom ikke med overlegen tale eller visdom da jeg forkynte dere Guds vitnesbyrd.

    2For jeg hadde bestemt meg for ikke å vite av noe blant dere uten Jesus Kristus, og ham korsfestet.

  • 75%

    3Siden dere krever bevis på at Kristus taler i meg—han er ikke svak overfor dere, men viser sin kraft i dere.

    4For selv om han ble korsfestet i svakhet, lever han ved Guds kraft. Også vi er svake i ham, men vi skal leve sammen med ham ved Guds kraft for dere.

  • 75%

    9Jeg vil ikke at det skal se ut som om jeg skremmer dere med brevene mine.

    10For det sies: «Brevene hans er tunge og sterke, men hans legemlige nærvær er svakt, og talen hans er foraktet.»

  • 13Dere vet at det var på grunn av legemlig svakhet jeg første gang forkynte evangeliet for dere.

  • 11Jeg er redd for dere, at jeg kanskje har strevd forgjeves for dere.

  • 5For vårt evangelium kom ikke til dere bare i ord, men også i kraft, i Den hellige ånd og med full overbevisning. Dere vet jo hvordan vi opptrådte hos dere, for deres skyld.

  • 2Men etter at vi, som dere vet, hadde lidd og blitt mishandlet i Filippi, fikk vi i vår Gud frimodighet til å forkynne for dere Guds evangelium under mye motstand.

  • 73%

    1Jeg, Paulus, formaner dere ved Kristi saktmodighet og mildhet, jeg som er ydmyk når jeg er hos dere, men frimodig overfor dere når jeg er borte.

    2Jeg ber om at jeg, når jeg er til stede, ikke skal behøve å opptre med den frimodigheten som jeg regner med å bruke mot noen, de som mener at vi lever etter det menneskelige.

  • 73%

    15Og hans hengivenhet for dere blir bare sterkere, når han minnes alles lydighet, hvordan dere tok imot ham med frykt og beven.

    16Jeg gleder meg over at jeg i alt kan ha tillit til dere.

  • 12Derfor, mine kjære, slik dere alltid har vært lydige – ikke bare mens jeg var hos dere, men nå enda mer når jeg er borte – arbeid på deres egen frelse med frykt og beven.

  • 72%

    9Men han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet. Derfor vil jeg helst rose meg av mine svakheter, for at Kristi kraft kan hvile over meg.

    10Derfor har jeg velbehag i svakheter, i krenkelser, i trengsler, i forfølgelser og i vanskeligheter for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.

  • 5For selv om jeg er fraværende i kroppen, er jeg hos dere i ånden, og jeg gleder meg når jeg ser ordningen hos dere og fastheten i deres tro på Kristus.

  • 30Dere har den samme kampen som dere så hos meg og nå hører om hos meg.

  • 71%

    4Stor frimodighet har jeg overfor dere, og stor er min stolthet over dere. Jeg er fullt ut trøstet; midt i all vår trengsel flyter jeg over av glede.

    5For da vi kom til Makedonia, fant kroppen vår ingen ro, men vi var trengt på alle kanter: utvendig kamper, innvendig frykt.

  • 71%

    4Da vi var hos dere, sa vi dere på forhånd at vi kom til å få trengsel, og slik gikk det, som dere vet.

    5Derfor, da også jeg ikke lenger kunne holde det ut, sendte jeg for å få vite om troen deres, om ikke Fristeren skulle ha fristet dere, og vårt arbeid være blitt forgjeves.

  • 5For jeg mener at jeg på ingen måte står tilbake for disse såkalte superapostlene.

  • 14Og de fleste av søsknene i Herren har, på grunn av mine lenker, fått større frimodighet til å tale ordet uten frykt.

  • 8Derfor kunne jeg i Kristus med stor frimodighet pålegge deg det som er rett,

  • 7For Gud har ikke gitt oss en ånd av frykt, men av kraft, kjærlighet og selvdisiplin.

  • 70%

    1Derfor, da vi ikke lenger kunne holde det ut, besluttet vi å bli igjen alene i Aten.

    2Og vi sendte Timoteus, vår bror og Guds tjener og vår medarbeider i Kristi evangelium, for å styrke dere og oppmuntre dere i deres tro,

  • 28La dere på ingen måte skremme av motstanderne. Dette er for dem et tegn på fortapelse, men for dere på frelse, og det fra Gud.

  • 8For vi vil ikke, søsken, at dere skal være uvitende om den trengsel som kom over oss i Asia: vi ble tyngt utover evne, så vi til og med mistet håpet om å leve.

  • 17For Kristus sendte meg ikke for å døpe, men for å forkynne evangeliet – ikke med visdom i tale, for at Kristi kors ikke skal tømmes for kraft.

  • 70%

    29Hvem er svak uten at jeg også blir svak? Hvem blir ført til fall uten at det brenner i meg?

    30Hvis jeg må rose meg, vil jeg rose meg av det som gjelder min svakhet.

  • 13Derfor ber jeg at dere ikke mister motet på grunn av mine trengsler for deres skyld; det er deres ære.

  • 2La dere ikke så raskt ryste i tankene eller bli skremt, verken ved en ånd, et ord eller et brev som om det var fra oss, som om Kristi dag allerede var kommet.

  • 21Hva vil dere? Skal jeg komme til dere med en kjepp, eller i kjærlighet, i en ånd av mildhet?

  • 7selv om vi kunne ha gjort vår myndighet gjeldende som Kristi apostler. I stedet ble vi milde blant dere, slik en ammende mor ømt tar seg av sine egne barn.

  • 3Men jeg er redd for at, slik slangen bedro Eva med sin list, slik skal også tankene deres bli fordervet og ført bort fra den enkle og rene hengivenheten mot Kristus.

  • 23Men jeg kaller Gud til vitne over min sjel: Det var for å skåne dere at jeg ikke kom igjen til Korint.

  • 7derfor ble vi trøstet, søsken, på grunn av dere i all vår trengsel og nød ved deres tro.

  • 5Om en slik en vil jeg rose meg; men om meg selv vil jeg ikke rose meg, annet enn i mine svakheter.

  • 19Jeg tjente Herren med all ydmykhet og med mange tårer og prøvelser, slik som det rammet meg gjennom jødenes onde planer.

  • 9Og da jeg var hos dere og manglet noe, var jeg ingen til byrde; for det jeg manglet, ble dekket av brødrene som kom fra Makedonia. I alt har jeg holdt meg fra å være en byrde for dere, og det vil jeg også fortsette å gjøre.

  • 1Jeg skulle ønske dere ville tåle litt av min dårskap. Ja, vær tålmodige med meg!

  • 5Husker dere ikke at jeg sa dere dette da jeg ennå var hos dere?

  • 1Jeg, søsken, kunne ikke tale til dere som til åndelige, men som til kjødelige, som til spedbarn i Kristus.

  • 15Og i denne tilliten ville jeg derfor komme først til dere, for at dere kunne få dobbel nåde.