1 Korinterbrev 4:21
Hva vil dere? Skal jeg komme til dere med en kjepp, eller i kjærlighet, i en ånd av mildhet?
Hva vil dere? Skal jeg komme til dere med en kjepp, eller i kjærlighet, i en ånd av mildhet?
Hva vil dere? Skal jeg komme til dere med ris, eller med kjærlighet og i en ånd av mildhet?
Hva vil dere? Skal jeg komme til dere med ris, eller med kjærlighet og med mildhetens ånd?
Hva vil dere? Skal jeg komme til dere med ris, eller med kjærlighet og saktmodighets ånd?
Hva vil dere? Skal jeg komme til dere med en stav, eller med kjærlighet og et åndelig sinn?
Hva ønsker dere? Skal jeg komme til dere med stang, eller i kjærlighet og med et mildt sinn?
Hva vil dere? Skal jeg komme til dere med stav eller i kjærlighet, og i ånden av mildhet?
Hva ønsker dere? Skal jeg komme til dere med ris eller med kjærlighet og en mild ånd?
Hva vil dere? Skal jeg komme til dere med en stav, eller med kjærlighet og i en ånd av saktmodighet?
Hva ønsker dere? Skal jeg komme til dere med riset eller med kjærlighet og en mild ånd?
Hva vil dere? Skal jeg komme til dere med en kjepp, eller med kjærlighet og i ydmykhetens ånd?
Hva vil dere? Skal jeg komme til dere med en stav, eller med kjærlighet og en mild ånd?
Hva ønsker dere? Skal jeg komme til dere med ris eller med kjærlighet og ydmykhetens ånd?
Hva ønsker dere? Skal jeg komme til dere med ris eller med kjærlighet og ydmykhetens ånd?
Hva vil dere? Skal jeg komme til dere med ris eller med kjærlighet og en ånd av mildhet?
What do you prefer? Shall I come to you with a rod, or in love and with a gentle spirit?
Hva vil dere? Skal jeg komme til dere med ris eller med kjærlighet og en mild ånd?
Hvad ville I? skal jeg komme til eder med Riis eller med Kjærlighed og Sagtmodigheds Aand?
What will ye? shall I come unto you with a rod, or in love, and in the spirit of meekness?
Hva vil dere? Skal jeg komme til dere med en stav, eller med kjærlighet og i en ånd av mildhet?
What do you want? Shall I come to you with a rod, or in love and a spirit of gentleness?
What will ye? shall I come unto you with a rod, or in love, and in the spirit of meekness?
Hva vil dere? Skal jeg komme til dere med en ris, eller med kjærlighet og en ånd av mildhet?
Hva ønsker dere? Skal jeg komme til dere med ris, eller med kjærlighet og en ånd av mildhet?
Hva vil dere? Skal jeg komme til dere med ris, eller i kjærlighet og med en mild ånd?
Hva er deres ønske? Skal min komme være med straff, eller med kjærlighet og en mild ånd?
What will ye? Shall I come vnto you with a rodde or els in love and in the sprete of mekenes?
What wil ye? Shal I come vnto you wt the rodd, or with loue and the sprete of mekenesse?
What will ye? shall I come vnto you with a rod, or in loue, & in ye spirite of meekenes?
What wyl ye? Shal I come vnto you with a rodde, or in loue and in the spirite of mekenesse?
What will ye? shall I come unto you with a rod, or in love, and [in] the spirit of meekness?
What do you want? Shall I come to you with a rod, or in love and a spirit of gentleness?
what do ye wish? with a rod shall I come unto you, or in love, with a spirit also of meekness?
What will ye? shall I come unto you with a rod, or in love and a spirit of gentleness?
What will ye? shall I come unto you with a rod, or in love and a spirit of gentleness?
What is your desire? is my coming to be with punishment, or is it to be in love and a gentle spirit?
What do you want? Shall I come to you with a rod, or in love and a spirit of gentleness?
What do you want? Shall I come to you with a rod of discipline or with love and a spirit of gentleness?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Noen er blitt oppblåste, som om jeg ikke kom til dere.
19Men jeg kommer snart til dere, om Herren vil, og da skal jeg få vite ikke ordene til de oppblåste, men kraften.
20For Guds rike består ikke i ord, men i kraft.
1Jeg, Paulus, formaner dere ved Kristi saktmodighet og mildhet, jeg som er ydmyk når jeg er hos dere, men frimodig overfor dere når jeg er borte.
2Jeg ber om at jeg, når jeg er til stede, ikke skal behøve å opptre med den frimodigheten som jeg regner med å bruke mot noen, de som mener at vi lever etter det menneskelige.
2med all ydmykhet og mildhet, med tålmodighet; bær over med hverandre i kjærlighet,
3Jeg var hos dere i svakhet, i frykt og i stor beven.
4Min tale og min forkynnelse var ikke i overtalende ord av menneskelig visdom, men i en demonstrasjon av Ånden og kraft.
10Derfor skriver jeg dette mens jeg er borte, for at jeg, når jeg er til stede, ikke skal måtte opptre strengt, i tråd med den myndighet Herren har gitt meg til å bygge opp og ikke rive ned.
11Til slutt, søsken, gled dere! La dere sette i stand, la dere oppmuntre, ha det samme sinnelag, lev i fred; og kjærlighetens og fredens Gud skal være med dere.
2Jeg har sagt det før, og nå sier jeg det igjen, som da jeg var hos dere for annen gang. Og nå, mens jeg er borte, skriver jeg til dem som har syndet tidligere og til alle de andre: Når jeg kommer igjen, skal jeg ikke spare noen.
3Siden dere krever bevis på at Kristus taler i meg—han er ikke svak overfor dere, men viser sin kraft i dere.
20For jeg frykter at jeg, når jeg kommer, kanskje ikke finner dere slik jeg ønsker, og at jeg selv blir funnet av dere slik dere ikke ønsker; at det kanskje er stridigheter, sjalusi, sinneutbrudd, selvhevdelse, baktalelser, hviskesladder, hovmod og uorden.
21Jeg er redd for at når jeg kommer igjen, vil min Gud ydmyke meg hos dere, og at jeg må sørge over mange av dem som tidligere har syndet og ikke har omvendt seg fra den urenhet, utukt og utskeielse de har drevet med.
4I vår Herre Jesu Kristi navn, når dere er samlet, og med min ånd, i kraften fra vår Herre Jesus Kristus:
1Og jeg, da jeg kom til dere, søsken, kom ikke med overlegen tale eller visdom da jeg forkynte dere Guds vitnesbyrd.
22Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, tålmodighet, vennlighet, godhet, trofasthet,
23mildhet og selvbeherskelse. Mot slikt er det ingen lov.
16Gjennom dere ville jeg reise videre til Makedonia, og igjen fra Makedonia komme til dere, for så av dere å bli sendt videre til Judea.
9Jeg vil ikke at det skal se ut som om jeg skremmer dere med brevene mine.
3Når jeg så kommer, vil jeg sende dem dere godkjenner, med anbefalingsbrev, for å bringe gaven deres til Jerusalem.
4Og hvis det er verdt at jeg også reiser, skal de dra sammen med meg.
5Jeg kommer til dere når jeg har reist gjennom Makedonia, for jeg reiser gjennom Makedonia.
1Jeg skulle ønske dere ville tåle litt av min dårskap. Ja, vær tålmodige med meg!
8Derfor kunne jeg i Kristus med stor frimodighet pålegge deg det som er rett,
32så jeg ved Guds vilje kan komme til dere med glede og finne hvile sammen med dere.
1Jeg bestemte meg for dette: ikke å komme til dere igjen i sorg.
12Bli som jeg, for også jeg er som dere! Brødre, jeg ber dere: Dere har ikke gjort meg urett.
13Dere vet at det var på grunn av legemlig svakhet jeg første gang forkynte evangeliet for dere.
22Herren Jesus Kristus være med din ånd. Nåden være med dere. Amen.
5For vårt evangelium kom ikke til dere bare i ord, men også i kraft, i Den hellige ånd og med full overbevisning. Dere vet jo hvordan vi opptrådte hos dere, for deres skyld.
30Jeg ber dere, søsken, ved vår Herre Jesus Kristus og ved Åndens kjærlighet, kjemp sammen med meg i bønnene for meg til Gud,
25og i mildhet veilede dem som setter seg imot, om Gud kanskje vil gi dem omvendelse til erkjennelse av sannheten,
4For av stor trengsel og hjertets angst skrev jeg til dere, med mange tårer; ikke for at dere skulle bli bedrøvet, men for at dere skulle kjenne den kjærligheten jeg har i overmål til dere.
23Men jeg kaller Gud til vitne over min sjel: Det var for å skåne dere at jeg ikke kom igjen til Korint.
13For hva er det dere har vært dårligere stilt med enn de andre menighetene, annet enn at jeg selv ikke har vært til byrde for dere? Tilgi meg denne urett!
14Se, for tredje gang står jeg klar til å komme til dere. Og jeg vil ikke være til byrde. For jeg søker ikke det som er deres, men dere. For det er ikke barna som skal legge opp for foreldrene, men foreldrene for barna.
15Jeg vil aller helst bruke og bli brukt opp for deres sjelers skyld. Om jeg elsker dere mer, blir jeg da elsket mindre?
1Søsken, om det også skulle skje at noen blir overrumplet i et eller annet feilsteg, skal dere som lever ved Ånden, gjenopprette vedkommende i en ånd av mildhet; men pass på deg selv, så ikke også du blir fristet.
20jeg skulle ønske jeg var hos dere nå og kunne endre tonen min, for jeg er rådvill i møte med dere.
10alltid i mine bønner og ber om at jeg om mulig, endelig nå, ved Guds vilje kan få en god anledning til å komme til dere.
11For jeg lengter etter å se dere, for å kunne gi dere en åndelig nådegave til styrke for dere,
14Jeg skriver ikke dette for å gjøre dere skamfulle, men for å advare dere som mine kjære barn.
7selv om vi kunne ha gjort vår myndighet gjeldende som Kristi apostler. I stedet ble vi milde blant dere, slik en ammende mor ømt tar seg av sine egne barn.
36Er det fra dere Guds ord er gått ut? Eller er det bare til dere det er kommet?
20Dere tåler det jo om noen gjør dere til slaver, om noen utbytter dere, om noen tar det han vil, om noen opphøyer seg, om noen slår dere i ansiktet.
4Ellers, om noen fra Makedonia kommer med meg og finner dere uforberedt, vil vi bli gjort til skamme – for ikke å si dere – i den tilliten som ligger i vår ros.
24Min kjærlighet er med dere alle i Kristus Jesus. Amen.
13Jeg vil ikke at dere skal være uvitende, søsken, om at jeg ofte har planlagt å komme til dere – men er blitt hindret helt til nå – for også blant dere å få noen frukter, slik som blant de andre folkeslagene.
6Men nå, søsken: Dersom jeg kommer til dere og taler i tunger, hva gagner det dere, hvis jeg ikke taler til dere enten ved en åpenbaring, eller ved kunnskap, eller ved profeti, eller ved undervisning?