2 Korinterbrev 11:5
For jeg mener at jeg på ingen måte står tilbake for disse såkalte superapostlene.
For jeg mener at jeg på ingen måte står tilbake for disse såkalte superapostlene.
For jeg mener at jeg ikke på noen måte står tilbake for de aller fremste apostlene.
For jeg mener at jeg ikke står tilbake i noe for de overmåte store apostlene.
For jeg mener at jeg ikke på noen måte står tilbake for de overmåte store apostlene.
For jeg mener at jeg ikke har vært svakere enn de aller fremste apostlene.
For jeg anser ikke at jeg mangler noe i forhold til de overordnede apostlene.
For jeg antar at jeg ikke er noe dårligere enn de fremste apostlene.
Men jeg mener at jeg ikke står tilbake for de svært høyt ansette apostlene.
For jeg regner meg ikke et grann under de ypperste apostlene.
For jeg mener at jeg ikke står tilbake for disse såkalte superapostlene.
For jeg mener at jeg ikke ligger noe tilbake for de fremste apostlene.
For jeg tror ikke jeg lå noe mindre etter de fremste apostlene.
For jeg mener at jeg ikke står tilbake for de aller ypperste apostlene.
For jeg mener at jeg ikke står tilbake for de aller ypperste apostlene.
For jeg mener at jeg ikke står tilbake i noe for desse fremragende apostler.
I do not consider myself in any way inferior to these 'super-apostles.'
For jeg mener ikke at jeg på noen måte står tilbake for disse 'super-apostlene'.
Jeg mener dog, at jeg er ikke ringere end de saare høie Apostler.
For I suppose I was not a whit behind the very chiefest apostles.
For jeg anser meg ikke som underlegen de fremste apostlene.
For I consider that I am not in any way inferior to the very chief apostles.
For I suppose I was not a whit behind the very chiefest apostles.
For jeg tenker at jeg ikke i det hele tatt er underlegen de fremste apostlene.
For jeg mener at jeg ikke står tilbake for de fremste apostlene.
For jeg mener at jeg på ingen måte står tilbake for de fremste apostlene.
For etter min mening er jeg på ingen måte mindre enn de mest kjente apostlene.
I suppose that I was not behynde ye chefe apostles.
For I suppose that I am no lesse the the hye Apostles are.
Verely I suppose that I was not inferior to the very chiefe Apostles.
Ueryly I suppose that I was not behynde the chiefe Apostles.
¶ For I suppose I was not a whit behind the very chiefest apostles.
For I reckon that I am not at all behind the very best apostles.
for I reckon that I have been nothing behind the very chiefest apostles,
For I reckon that I am not a whit behind the very chiefest apostles.
For I reckon that I am not a whit behind the very chiefest apostles.
For in my opinion, I am in no way less than the most important of the Apostles.
For I reckon that I am not at all behind the very best apostles.
For I consider myself not at all inferior to those“super-apostles.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Jeg er blitt en dåre ved å rose meg; dere har tvunget meg til det. For jeg burde vært anbefalt av dere. For jeg har ikke stått tilbake for de overmåte store apostlene, selv om jeg ingenting er.
9For jeg er den minste av apostlene, og jeg er ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds kirke.
10Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Tvert imot har jeg arbeidet mer enn noen av dem – dog ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
11Enten det nå er jeg eller de andre, slik forkynner vi, og slik kom dere til tro.
6Om jeg er ulærd i tale, er jeg ikke det i kunnskap; tvert imot har vi på alle måter og i alle ting gjort det tydelig for dere.
7Eller gjorde jeg en synd ved å ydmyke meg selv for at dere skulle bli opphøyet, fordi jeg forkynte Guds evangelium for dere uten betaling?
13For hva er det dere har vært dårligere stilt med enn de andre menighetene, annet enn at jeg selv ikke har vært til byrde for dere? Tilgi meg denne urett!
1Er jeg ikke apostel? Er jeg ikke fri? Har jeg ikke sett Jesus Kristus, vår Herre? Er ikke dere mitt verk i Herren?
2Om jeg ikke er apostel for andre, er jeg det i hvert fall for dere; for dere er seglet på min aposteltjeneste i Herren.
21Til skam for oss sier jeg: Vi har vært svake. Men det noen våger (jeg sier det i dårskap), det våger også jeg.
22Er de hebreere? Det er jeg også. Er de israelitter? Jeg også. Er de av Abrahams ætt? Jeg også.
5Om en slik en vil jeg rose meg; men om meg selv vil jeg ikke rose meg, annet enn i mine svakheter.
6For om jeg skulle ville rose meg, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke mer om meg enn det han ser hos meg eller hører av meg.
16Jeg sier igjen: Ingen må mene at jeg er en dåre. Men om ikke, så ta imot meg som en dåre, så jeg også kan få rose meg litt.
17Det jeg sier nå, sier jeg ikke etter Herrens ord, men som i dårskap, i den selvsikkerheten som følger med å rose seg.
18Siden mange roser seg etter det ytre, vil også jeg rose meg.
9Og da jeg var hos dere og manglet noe, var jeg ingen til byrde; for det jeg manglet, ble dekket av brødrene som kom fra Makedonia. I alt har jeg holdt meg fra å være en byrde for dere, og det vil jeg også fortsette å gjøre.
10Så sant Kristi sannhet er i meg, skal ingen ta fra meg denne stolthet i områdene i Akaia.
1Å rose seg gagner meg riktignok ikke. Likevel vil jeg gå over til syner og åpenbaringer fra Herren.
2Jeg vet om et menneske i Kristus som for fjorten år siden — enten i kroppen, det vet jeg ikke, eller utenfor kroppen, det vet jeg ikke, Gud vet det — ble rykket opp til den tredje himmel.
29Hvem er svak uten at jeg også blir svak? Hvem blir ført til fall uten at det brenner i meg?
30Hvis jeg må rose meg, vil jeg rose meg av det som gjelder min svakhet.
6Dette, brødre, har jeg anvendt på meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere ved oss skal lære ikke å tenke utover det som står skrevet, så ingen blåser seg opp for den ene mot den andre.
11Jeg kunngjør dere, søsken, at det evangeliet som ble forkynt av meg, ikke er av menneskelig opprinnelse.
12Men det jeg gjør, vil jeg også gjøre, for å ta fra dem som vil ha en anledning, enhver anledning, så de i det de roser seg av, kan bli funnet å være som vi.
8For selv om jeg også skulle rose meg mer av den myndigheten vår, som Herren har gitt oss til oppbyggelse og ikke til nedbrytelse for dere, skal jeg ikke bli til skamme.
9Jeg vil ikke at det skal se ut som om jeg skremmer dere med brevene mine.
8Derfor kunne jeg i Kristus med stor frimodighet pålegge deg det som er rett,
20Slik har jeg lagt min ære i å forkynne evangeliet der Kristus ikke er nevnt, for at jeg ikke skal bygge på en annens grunnvoll,
12Ikke at jeg allerede har grepet det, eller allerede er blitt fullkommen; men jeg jager frem for om jeg også kan gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus.
13Søsken, jeg mener ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som ligger foran,
12Bli som jeg, for også jeg er som dere! Brødre, jeg ber dere: Dere har ikke gjort meg urett.
15Men jeg har ikke gjort bruk av noe av dette. Jeg skriver heller ikke dette for at det skal bli slik med meg. For det er bedre for meg å dø enn at noen skulle gjøre min grunn til å rose meg til intet.
6Men fra dem som blir regnet for å være noe — hva de før har vært, betyr ikke noe for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk — for min del la de ansette ingenting til.
17og dro heller ikke opp til Jerusalem, til dem som var apostler før meg; i stedet dro jeg til Arabia og vendte siden tilbake til Damaskus.
1Ha meg som forbilde, slik jeg har Kristus som forbilde.
4Selv om også jeg kunne sette min lit til det ytre. Mener noen at han kan sette sin lit til det ytre, så kan jeg det enda mer:
2Jeg dro opp etter en åpenbaring og la fram for dem det evangeliet jeg forkynner blant hedningene; i enrum la jeg det også fram for de ansette, for at jeg ikke skulle løpe forgjeves eller ha løpt forgjeves.
2Jeg ber om at jeg, når jeg er til stede, ikke skal behøve å opptre med den frimodigheten som jeg regner med å bruke mot noen, de som mener at vi lever etter det menneskelige.
17De andre derimot av kjærlighet, fordi de vet at jeg er satt til å forsvare evangeliet.
17Jeg har altså grunn til å rose meg i Kristus Jesus i det som angår Gud.
18For jeg vil ikke våge å tale om noe annet enn det Kristus har virket gjennom meg for å føre folkeslagene til lydighet, i ord og gjerning,
12Vi anbefaler ikke oss selv for dere på nytt, men gir dere en anledning til å rose dere av oss, så dere kan ha noe å svare dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.
5For selv om jeg er fraværende i kroppen, er jeg hos dere i ånden, og jeg gleder meg når jeg ser ordningen hos dere og fastheten i deres tro på Kristus.
6Vi søkte heller ikke ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre,
17Når altså Gud ga dem den samme gaven som også vi fikk, vi som hadde kommet til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg – kunne jeg hindre Gud?
11For dette ble jeg innsatt som forkynner og apostel og lærer for hedningene.
12Dette mener jeg: Hver av dere sier: «Jeg hører til Paulus», «jeg til Apollos», «jeg til Kefas», «jeg til Kristus».
17Utnyttet jeg dere på noen måte gjennom en av dem jeg har sendt til dere?
4Ellers, om noen fra Makedonia kommer med meg og finner dere uforberedt, vil vi bli gjort til skamme – for ikke å si dere – i den tilliten som ligger i vår ros.