Galaterbrevet 1:17

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

og dro heller ikke opp til Jerusalem, til dem som var apostler før meg; i stedet dro jeg til Arabia og vendte siden tilbake til Damaskus.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 9:20-25 : 20 Og straks forkynte han i synagogene at Jesus er Guds Sønn. 21 Alle som hørte det, var forbauset og sa: Er ikke dette han som i Jerusalem ville ødelegge dem som påkaller dette navnet? Og er han ikke også kommet hit for å føre dem bundet til øversteprestene? 22 Men Saul ble stadig sterkere, og han satte jødene i Damaskus i forlegenhet ved å bevise at Jesus er Messias. 23 Da mange dager var gått, la jødene planer om å drepe ham. 24 Men Saul fikk vite om planen deres. De holdt vakt ved portene både dag og natt for å drepe ham. 25 Da tok disiplene ham om natten og firte ham ned gjennom muren i en kurv.
  • 2 Kor 11:32-33 : 32 I Damaskus holdt guvernøren under kong Aretas vakt over byen Damaskus for å gripe meg, 33 og gjennom en åpning i muren ble jeg firt ned i en kurv, og jeg slapp unna hans hender.
  • Gal 1:18 : 18 Deretter, tre år senere, dro jeg opp til Jerusalem for å bli kjent med Peter, og jeg ble hos ham i femten dager.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    18Deretter, tre år senere, dro jeg opp til Jerusalem for å bli kjent med Peter, og jeg ble hos ham i femten dager.

    19Men noen annen av apostlene så jeg ikke, bare Jakob, Herrens bror.

    20Det jeg skriver til dere – se, for Guds ansikt – jeg lyver ikke.

    21Deretter dro jeg til områdene i Syria og Kilikia.

    22Jeg var personlig ukjent for menighetene i Judea som er i Kristus,

    23de hadde bare hørt: Han som før forfulgte oss, forkynner nå den troen som han en gang prøvde å ødelegge.

  • 83%

    11Jeg kunngjør dere, søsken, at det evangeliet som ble forkynt av meg, ikke er av menneskelig opprinnelse.

    12For jeg mottok det verken fra noe menneske, heller ikke ble jeg undervist i det; nei, jeg fikk det ved åpenbaring fra Jesus Kristus.

    13Dere har jo hørt om min tidligere ferd i jødedommen, at jeg over all måte forfulgte Guds menighet og forsøkte å ødelegge den.

    14Jeg gikk lenger i jødedommen enn mange jevnaldrende i mitt folk, og var desto mer nidkjær for mine fedres tradisjoner.

    15Men da Gud, han som hadde skilt meg ut fra mors liv og kalte meg ved sin nåde, fant det for godt

    16å åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne ham blant hedningene, rådførte jeg meg ikke straks med noe menneske,

  • 75%

    9De som var sammen med meg, så lyset og ble redde, men de hørte ikke røsten fra ham som talte til meg.

    10Jeg sa: «Hva skal jeg gjøre, Herre?» Herren sa til meg: «Reis deg og gå inn i Damaskus. Der skal du få høre alt som er bestemt for deg å gjøre.»

    11Siden jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg ført ved hånden av dem som var med meg og kom inn i Damaskus.

  • Gal 2:1-2
    2 vers
    75%

    1Deretter, fjorten år senere, dro jeg igjen opp til Jerusalem sammen med Barnabas; også Titus tok jeg med.

    2Jeg dro opp etter en åpenbaring og la fram for dem det evangeliet jeg forkynner blant hedningene; i enrum la jeg det også fram for de ansette, for at jeg ikke skulle løpe forgjeves eller ha løpt forgjeves.

  • 74%

    27Men Barnabas tok ham med, førte ham til apostlene og fortalte dem hvordan han på veien hadde sett Herren, at han hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde talt frimodig i Jesu navn.

    28Han var sammen med dem i Jerusalem og gikk inn og ut, og han talte frimodig i Herren Jesu navn.

  • 74%

    12I dette ærendet var jeg på vei til Damaskus med myndighet og fullmakt fra yppersteprestene.

    13Midt på dagen, på veien, så jeg, konge, et lys fra himmelen, klarere enn solens glans; det strålte omkring meg og dem som reiste sammen med meg.

  • 5For jeg mener at jeg på ingen måte står tilbake for disse såkalte superapostlene.

  • 73%

    5Det kan både ypperstepresten og hele rådet bekrefte. Fra dem fikk jeg også brev til brødrene, og jeg reiste til Damaskus for å føre også dem som var der, i lenker, til Jerusalem, så de kunne bli straffet.

    6Men da jeg var på vei og nærmet meg Damaskus ved middagstid, strålte plutselig et sterkt lys fra himmelen omkring meg.

    7Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»

  • 71%

    17Det hendte at da jeg hadde vendt tilbake til Jerusalem og ba i tempelet, kom jeg i ekstase.

    18Og jeg så ham si til meg: «Skynd deg og dra raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.»

  • 32I Damaskus holdt guvernøren under kong Aretas vakt over byen Damaskus for å gripe meg,

  • 9For jeg er den minste av apostlene, og jeg er ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds kirke.

  • 21Da sa han til meg: «Gå, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.»

  • 13kom til meg, stilte seg ved siden av meg og sa: «Saul, bror, få synet igjen!» Og i samme stund fikk jeg synet og så ham.

  • 3Mens han var på vei og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen om ham.

  • 16Gjennom dere ville jeg reise videre til Makedonia, og igjen fra Makedonia komme til dere, for så av dere å bli sendt videre til Judea.

  • Gal 1:1-2
    2 vers
    70%

    1Paulus, apostel (ikke fra mennesker, heller ikke ved et menneske, men ved Jesus Kristus og Gud, vår Far, som reiste ham opp fra de døde).

    2Og alle søsknene som er sammen med meg, til menighetene i Galatia:

  • 13Paulus og følget hans seilte ut fra Pafos og kom til Perge i Pamfylia. Men Johannes forlot dem og vendte tilbake til Jerusalem.

  • 1Å rose seg gagner meg riktignok ikke. Likevel vil jeg gå over til syner og åpenbaringer fra Herren.

  • 6Men fra dem som blir regnet for å være noe — hva de før har vært, betyr ikke noe for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk — for min del la de ansette ingenting til.

  • 8Saul reiste seg fra jorden, og da han åpnet øynene, kunne han ikke se noe. De tok ham ved hånden og førte ham inn i Damaskus.

  • 1Og jeg, da jeg kom til dere, søsken, kom ikke med overlegen tale eller visdom da jeg forkynte dere Guds vitnesbyrd.

  • 30Da brødrene fikk vite det, førte de ham ned til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsus.

  • 4Mitt liv fra ungdommen av, som helt fra begynnelsen har vært blant mitt folk og i Jerusalem, er kjent av alle jødene.

  • 11Du kan selv finne ut at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg dro opp til Jerusalem for å tilbe.

  • 14Men da jeg så at de ikke gikk rett fram etter sannheten i evangeliet, sa jeg til Peter så alle hørte det: Hvis du, som er jøde, lever som hedning og ikke som jøde, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?

  • 19Derfor, konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot det himmelske synet.

  • 17For Kristus sendte meg ikke for å døpe, men for å forkynne evangeliet – ikke med visdom i tale, for at Kristi kors ikke skal tømmes for kraft.

  • 11Men da Peter kom til Antiokia, sto jeg ham imot rett opp i ansiktet, for han sto der dømt.

  • 21De sa til ham: "Vi har verken mottatt noen brev om deg fra Judea, eller har noen av brødrene som er kommet hit, meldt eller sagt noe ondt om deg."

  • 16Men reis deg og stå på føttene! For derfor åpenbarte jeg meg for deg: for å sette deg til tjener og vitne både om det du har sett og om det jeg vil åpenbare for deg.

  • 11Herren sa til ham: Stå opp, gå til den gaten som kalles Den rette, og spør i Judas’ hus etter en som heter Saul fra Tarsus. Se, han ber,