Galaterbrevet 2:11

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Men da Peter kom til Antiokia, sto jeg ham imot rett opp i ansiktet, for han sto der dømt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 15:1 : 1 Noen kom ned fra Judea og lærte brødrene: Hvis dere ikke lar dere omskjære etter Moses' skikk, kan dere ikke bli frelst.
  • 1 Tim 5:20 : 20 Irettesett dem som synder, i alles påsyn, så også de andre skal frykte.
  • Jak 3:2 : 2 For vi snubler alle på mange måter. Om noen ikke snubler i tale, er han en fullkommen mann, i stand til også å tøyle hele kroppen.
  • 1 Joh 1:8-9 : 8 Hvis vi sier at vi ikke har synd, bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. 9 Hvis vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss fra all urett. 10 Hvis vi sier at vi ikke har syndet, gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss.
  • Jud 1:3 : 3 Mine kjære, mens jeg var ivrig etter å skrive til dere om den felles frelsen, så jeg meg nødt til å skrive og oppfordre dere til å kjempe for den tro som én gang for alle er overgitt de hellige.
  • Apg 15:30-35 : 30 De ble så sendt av sted, og de kom til Antiokia; der samlet de menigheten og overleverte brevet. 31 Da de hadde lest det, gledet de seg over oppmuntringen. 32 Judas og Silas, som også selv var profeter, oppmuntret og styrket brødrene med mange ord. 33 Etter at de hadde vært der en tid, ble de sendt i fred tilbake av brødrene til apostlene. 34 Men Silas fant det godt å bli der. 35 Paulus og Barnabas ble værende i Antiokia. De lærte og forkynte, sammen med mange andre, Herrens ord.
  • Apg 15:37-39 : 37 Barnabas ville da ta med seg Johannes, som kalles Markus. 38 Men Paulus mente det ikke var rett å ta med ham som hadde gått fra dem i Pamfylia og ikke gått sammen med dem til arbeidet. 39 Det ble da en skarp konflikt, så de skiltes fra hverandre. Barnabas tok Markus med seg og seilte til Kypros,
  • Apg 23:1-5 : 1 Paulus så fast på Rådet og sa: Brødre, jeg har levd for Gud med helt god samvittighet til denne dag. 2 Men øverstepresten Ananias befalte dem som sto ved siden av, å slå ham på munnen. 3 Da sa Paulus til ham: Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Sitter du og dømmer meg etter loven og bryter loven ved å befale at jeg skal bli slått? 4 De som sto der, sa: Skjeller du ut Guds øversteprest? 5 Paulus svarte: Jeg visste ikke, brødre, at han er øversteprest; for det står skrevet: «Du skal ikke tale ille om en leder for ditt folk.»
  • 2 Kor 5:16 : 16 Derfor kjenner vi fra nå av ingen etter det menneskelige; har vi også kjent Kristus etter det menneskelige, kjenner vi ham ikke lenger slik.
  • 2 Kor 11:5 : 5 For jeg mener at jeg på ingen måte står tilbake for disse såkalte superapostlene.
  • 2 Kor 11:21-28 : 21 Til skam for oss sier jeg: Vi har vært svake. Men det noen våger (jeg sier det i dårskap), det våger også jeg. 22 Er de hebreere? Det er jeg også. Er de israelitter? Jeg også. Er de av Abrahams ætt? Jeg også. 23 Er de Kristi tjenere? – jeg taler som en gal – jeg er det mer: i arbeid mer enn de, i slag langt mer, oftere i fengsler, mange ganger i dødsfarer. 24 Av jødene fikk jeg fem ganger førti slag minus én. 25 Tre ganger ble jeg slått med stokker, én gang ble jeg steinet, tre ganger led jeg skipsforlis, et døgn har jeg tilbrakt i dypet. 26 Ofte på reiser, i farer på elver, i farer fra røvere, i farer fra landsmenn, i farer fra hedninger, i farer i byen, i farer i ørkenen, i farer på havet, i farer blant falske brødre; 27 i slit og strev, ofte i nattevåk, i sult og tørst, ofte uten mat, i kulde og uten klær. 28 I tillegg til alt det andre: det daglige presset på meg, omsorgen for alle menighetene.
  • 2 Kor 12:11 : 11 Jeg er blitt en dåre ved å rose meg; dere har tvunget meg til det. For jeg burde vært anbefalt av dere. For jeg har ikke stått tilbake for de overmåte store apostlene, selv om jeg ingenting er.
  • Gal 2:5 : 5 Overfor dem ga vi ikke etter, ikke et øyeblikk, for at sannheten i evangeliet skulle bli stående hos dere.
  • Gal 2:7 : 7 Tvert imot: Da de så at jeg var blitt betrodd evangeliet for de uomskårne, slik Peter for de omskårne,
  • Gal 2:9 : 9 og da Jakob, Kefas og Johannes, som blir regnet som søyler, erkjente den nåden som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas høyre hånd til fellesskap: Vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
  • Gal 2:14 : 14 Men da jeg så at de ikke gikk rett fram etter sannheten i evangeliet, sa jeg til Peter så alle hørte det: Hvis du, som er jøde, lever som hedning og ikke som jøde, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?
  • 2 Mos 32:21-22 : 21 Og Moses sa til Aron: Hva har dette folket gjort deg siden du har ført så stor synd over dem? 22 Aron svarte: La ikke min herres vrede brenne. Du vet selv at folket er ondsinnet.
  • 4 Mos 20:12 : 12 Men HERREN sa til Moses og Aron: «Fordi dere ikke stolte på meg og helliget meg for øynene på israelittene, skal dere ikke føre denne forsamlingen inn i landet jeg har gitt dem.»
  • Jer 1:17 : 17 Men du: Spenn beltet om livet, stå opp og tal til dem alt det jeg befaler deg. Vær ikke redd for dem, ellers gjør jeg deg redd for dem.
  • Jona 1:3 : 3 Men Jona reiste seg for å flykte til Tarsis, bort fra Herrens ansikt. Han gikk ned til Jafo og fant et skip som skulle til Tarsis. Han betalte for reisen og gikk om bord for å reise med dem til Tarsis, bort fra Herrens ansikt.
  • Jona 4:3-4 : 3 «Ta nå livet mitt, Herre! For jeg vil heller dø enn leve.» 4 Herren sa: «Har du rett til å være harm?»
  • Jona 4:9 : 9 Da sa Gud til Jona: «Har du rett til å være harm over ricinusbusken?» Han svarte: «Ja, jeg har rett til å være harm, helt til døden.»
  • Matt 16:17-18 : 17 Jesus svarte ham: Salig er du, Simon, sønn av Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen. 18 Og jeg sier deg: Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.
  • Matt 16:23 : 23 Men han vendte seg og sa til Peter: Vik bak meg, Satan! Du er en snublestein for meg; for du har ikke tanke for det som er Guds, bare for det som er menneskers.
  • Apg 11:19 : 19 De som var blitt spredt på grunn av den forfølgelsen som oppsto i forbindelse med Stefanus, dro omkring helt til Fønikia, Kypros og Antiokia. De forkynte ordet for ingen andre enn jøder.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 79%

    12For før det kom noen fra Jakob, spiste han sammen med hedningene; men da de kom, trakk han seg tilbake og skilte seg fra dem, fordi han var redd for dem som hørte til omskjærelsen.

    13Og sammen med ham hyklet også de andre jødene, så til og med Barnabas ble revet med av deres hykleri.

    14Men da jeg så at de ikke gikk rett fram etter sannheten i evangeliet, sa jeg til Peter så alle hørte det: Hvis du, som er jøde, lever som hedning og ikke som jøde, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?

  • 79%

    2Da Peter kom opp til Jerusalem, gikk de av omskjærelsen i rette med ham

    3og sa: Du gikk inn til uomskårne menn og spiste sammen med dem.

    4Peter begynte da å forklare for dem i rekkefølge og sa:

  • 73%

    16å åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne ham blant hedningene, rådførte jeg meg ikke straks med noe menneske,

    17og dro heller ikke opp til Jerusalem, til dem som var apostler før meg; i stedet dro jeg til Arabia og vendte siden tilbake til Damaskus.

    18Deretter, tre år senere, dro jeg opp til Jerusalem for å bli kjent med Peter, og jeg ble hos ham i femten dager.

    19Men noen annen av apostlene så jeg ikke, bare Jakob, Herrens bror.

  • 73%

    6Men fra dem som blir regnet for å være noe — hva de før har vært, betyr ikke noe for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk — for min del la de ansette ingenting til.

    7Tvert imot: Da de så at jeg var blitt betrodd evangeliet for de uomskårne, slik Peter for de omskårne,

    8(for han som virket ved Peter til aposteltjeneste for de omskårne, virket også ved meg blant hedningene),

    9og da Jakob, Kefas og Johannes, som blir regnet som søyler, erkjente den nåden som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas høyre hånd til fellesskap: Vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.

    10Bare at vi skulle huske de fattige; og det var nettopp det jeg la vinn på å gjøre.

  • 5For jeg mener at jeg på ingen måte står tilbake for disse såkalte superapostlene.

  • 17Når altså Gud ga dem den samme gaven som også vi fikk, vi som hadde kommet til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg – kunne jeg hindre Gud?

  • 14Da sto Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og tok til orde: Jødiske menn, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite; lytt til mine ord.

  • 69%

    21Deretter dro jeg til områdene i Syria og Kilikia.

    22Jeg var personlig ukjent for menighetene i Judea som er i Kristus,

  • 68%

    32Dette sa han åpent. Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham.

    33Men han snudde seg, så på disiplene og irettesatte Peter og sa: Vik bak meg, Satan! For du har ikke sans for det som er Guds, bare for det som er menneskers.

  • 68%

    25Da Peter kom inn, gikk Kornelius ham i møte, falt ned for føttene hans og tilba ham.

    26Men Peter reiste ham opp og sa: «Reis deg! Jeg er også bare et menneske.»

    27Mens han samtalte med ham, gikk han inn og fant mange som var samlet.

  • Gal 2:1-4
    4 vers
    68%

    1Deretter, fjorten år senere, dro jeg igjen opp til Jerusalem sammen med Barnabas; også Titus tok jeg med.

    2Jeg dro opp etter en åpenbaring og la fram for dem det evangeliet jeg forkynner blant hedningene; i enrum la jeg det også fram for de ansette, for at jeg ikke skulle løpe forgjeves eller ha løpt forgjeves.

    3Men ikke engang Titus, som var med meg, og som er greker, ble tvunget til å la seg omskjære.

    4Dette var på grunn av falske brødre som hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, for å gjøre oss til slaver.

  • 22Ryktet om dette nådde menigheten i Jerusalem, og de sendte Barnabas til Antiokia.

  • 2Men etter at vi, som dere vet, hadde lidd og blitt mishandlet i Filippi, fikk vi i vår Gud frimodighet til å forkynne for dere Guds evangelium under mye motstand.

  • 15I de dagene reiste Peter seg midt iblant disiplene og sa (det var en flokk på omkring hundre og tjue personer samlet på samme sted):

  • 12Men det jeg gjør, vil jeg også gjøre, for å ta fra dem som vil ha en anledning, enhver anledning, så de i det de roser seg av, kan bli funnet å være som vi.

  • 2Jeg ber om at jeg, når jeg er til stede, ikke skal behøve å opptre med den frimodigheten som jeg regner med å bruke mot noen, de som mener at vi lever etter det menneskelige.

  • 67%

    6Apostlene og de eldste kom sammen for å drøfte denne saken.

    7Etter lang debatt reiste Peter seg og sa til dem: Brødre, dere vet at Gud for lengst valgte ut blant oss at hedningene ved min munn skulle høre evangeliets ord og komme til tro.

  • 19Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å lyde dere mer enn Gud.

  • 13For hva er det dere har vært dårligere stilt med enn de andre menighetene, annet enn at jeg selv ikke har vært til byrde for dere? Tilgi meg denne urett!

  • 29Peter sa til ham: Om så alle faller fra, så gjør ikke jeg det.

  • 29Men Peter og apostlene svarte: Vi må lyde Gud mer enn mennesker.

  • 16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble ute av seg av undring.

  • 15Vokt deg også for ham, for han har gått sterkt imot vår forkynnelse.

  • 11Da Peter kom til seg selv, sa han: «Nå vet jeg i sannhet at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes’ hånd og fra alt det det jødiske folket ventet.»

  • 11Siden jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg ført ved hånden av dem som var med meg og kom inn i Damaskus.

  • 18Siden mange roser seg etter det ytre, vil også jeg rose meg.

  • 2Da det oppsto ikke liten strid og debatt mellom Paulus og Barnabas og dem, besluttet de at Paulus og Barnabas og noen andre av dem skulle reise opp til apostlene og de eldste i Jerusalem for å ta opp denne saken.

  • 58Litt etter var det en annen som så ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Mann, det er jeg ikke.

  • 6Vi søkte heller ikke ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre,

  • 55De hadde tent opp et bål midt på gårdsplassen og satt seg sammen, og Peter satte seg midt iblant dem.

  • 8Da sa Peter, fylt av Den hellige ånd: Rådsherrer for folket og Israels eldste,