Apostlenes gjerninger 10:25
Da Peter kom inn, gikk Kornelius ham i møte, falt ned for føttene hans og tilba ham.
Da Peter kom inn, gikk Kornelius ham i møte, falt ned for føttene hans og tilba ham.
Da Peter kom inn, møtte Kornelius ham, falt ned for føttene hans og tilba ham.
Da Peter skulle gå inn, kom Kornelius ham i møte, kastet seg ned for føttene hans og tilba.
Da Peter var i ferd med å gå inn, kom Kornelius ham i møte, falt ned for føttene hans og tilba ham.
Og da Peter skulle komme inn, møtte Kornelius ham, falt ned for hans føtter og tilbad ham.
Da Peter gikk inn, møtte Kornelius ham, og falt ned på sine knær og tilbad ham.
Og da Peter kom inn, møtte Kornelius ham, og falt ned for hans føtter og tilbad ham.
Da Peter kom inn, møtte Cornelius ham, falt ned for hans føtter og tilba.
Da Peter kom inn, møtte Kornelius ham, falt ned for hans føtter, og tilba ham.
Da Peter kom inn, møtte Kornelius ham, falt ned for hans føtter og tilba.
Da Peter kom inn, møtte Kornelius ham, falt ned for hans føtter og tilbad ham.
Da Peter nærmet seg, møtte Kornelius ham og falt ned for føttene hans og tilbad ham.
Da Peter var i ferd med å gå inn, møtte Kornelius ham, falt ned ved føttene hans og tilba ham.
Da Peter var i ferd med å gå inn, møtte Kornelius ham, falt ned ved føttene hans og tilba ham.
Da Peter kom inn, møtte Kornelius ham og falt ned for hans føtter og tilba ham.
When Peter entered, Cornelius met him, fell at his feet, and worshiped him.
Da Peter kom inn, møtte Kornelius ham og falt ned for hans føtter i tilbedelse.
Men som det skede, at Petrus gik ind, mødte Cornelius ham, og faldt ned for hans Fødder og tilbad.
And as Peter was coming in, Cornelius met him, and fell down at his feet, and worshipped him.
Da Peter kom inn, møtte Kornelius ham og falt ned for hans føtter og tilbad ham.
And as Peter was coming in, Cornelius met him, and fell down at his feet, and worshipped him.
And as Peter was coming in, Cornelius met him, and fell down at his feet, and worshipped him.
Da Peter kom inn, gikk Cornelius for å møte ham, falt ned for hans føtter og tilba ham.
Da Peter kom inn, møtte Kornelius ham og falt ned for hans føtter og tilba ham.
Da Peter kom inn, møtte Kornelius ham og falt ned for hans føtter og tilba ham.
Da Peter kom inn, falt Kornelius ved hans føtter og tilba ham.
And as it chaunsed Peter to come in Cornelius met hym and fell doune at his fete and worshipped hym.
And as it chaunced yt Peter came in, Cornelius mett him, and fell downe at his fete, & worshipped him.
And it came to passe as Peter came in, that Cornelius met him, and fell downe at his feete, and worshipped him.
And it came to passe, as Peter came in, Cornelius met hym, & fell downe at his feete, and worshipped hym.
And as Peter was coming in, Cornelius met him, and fell down at his feet, and worshipped [him].
When it happened that Peter entered, Cornelius met him, fell down at his feet, and worshiped him.
and as it came that Peter entered in, Cornelius having met him, having fallen at `his' feet, did bow before `him';
And when it came to pass that Peter entered, Cornelius met him, and fell down at his feet, and worshipped him.
And when it came to pass that Peter entered, Cornelius met him, and fell down at his feet, and worshipped him.
And when Peter came in, Cornelius came to him and, falling down at his feet, gave him worship.
When it happened that Peter entered, Cornelius met him, fell down at his feet, and worshiped him.
So when Peter came in, Cornelius met him, fell at his feet, and worshiped him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Dette hendte tre ganger, og straks ble duken tatt opp til himmelen igjen.
17Mens Peter var i villrede om hva synet kunne bety, se, da stod mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha spurt seg fram til Simons hus, ved porten
18og ropte og spurte om Simon, som kalles Peter, var gjest der.
19Mens Peter ennå grunnet på synet, sa Ånden til ham: «Se, tre menn søker deg.
20Gå derfor ned og følg med dem uten å nøle, for jeg har sendt dem.»
21Peter gikk da ned til mennene og sa: «Se, det er meg dere søker. Hva er årsaken til at dere er kommet?»
22De svarte: «Offiseren Kornelius, en rettferdig og gudfryktig mann, som er godt vitnet om av hele det jødiske folket, har fått en guddommelig beskjed gjennom en hellig engel om å sende bud etter deg til sitt hus og høre hva du har å si.»
23Da ba han dem inn og ga dem husly. Neste dag dro Peter av sted sammen med dem, og noen av brødrene fra Joppe fulgte med ham.
24Dagen etter kom de til Cæsarea. Kornelius ventet på dem og hadde kalt sammen sine slektninger og nære venner.
26Men Peter reiste ham opp og sa: «Reis deg! Jeg er også bare et menneske.»
27Mens han samtalte med ham, gikk han inn og fant mange som var samlet.
1Det var i Cæsarea en mann ved navn Kornelius, en offiser i den kohorten som kalles den italiske.
2Han var from og gudfryktig sammen med hele sin husstand. Han ga mange almisser til folket og ba stadig til Gud.
3Han så tydelig i et syn omkring den niende time på dagen en engel fra Gud komme inn til ham og si: «Kornelius!»
4Han stirret på ham og ble forferdet og sa: «Hva er det, Herre?» Engelen sa til ham: «Dine bønner og dine almisser er steget opp for Gud som et minne.»
5Send nå noen menn til Joppe og hent Simon, som kalles Peter.
6Han bor som gjest hos en viss Simon, en garver, som har hus ved havet. Han skal si deg hva du må gjøre.
7Da engelen som talte til Kornelius, var gått, kalte han til seg to av sine tjenere og en from soldat blant dem som alltid stod til tjeneste for ham,
8forklarte dem alt og sendte dem til Joppe.
9Neste dag, mens de var underveis og nærmet seg byen, gikk Peter opp på takterrassen for å be omkring den sjette time.
10Han ble sulten og ønsket å spise. Mens de gjorde i stand, kom han i henrykkelse,
11og han så himmelen åpnet og noe som en stor duk bli senket ned mot jorden, bundet i de fire hjørnene,
12og i den var det alle slags firbeinte dyr, villdyr, krypdyr og himmelens fugler.
13Det lød en røst til ham: «Stå opp, Peter, slakt og spis!»
14Men Peter sa: «Ingenlunde, Herre! For aldri har jeg spist noe vanhellig eller urent.»
29Derfor kom jeg også uten innvendinger da jeg ble sendt bud på. Så jeg spør: For hvilket ærend hentet dere meg?»
30Kornelius svarte: «For fire dager siden, nøyaktig på denne tiden, fastet jeg, og ved den niende time ba jeg i huset mitt. Og se, en mann sto foran meg i skinnende klær
31og sa: ‘Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine almisser er blitt husket for Guds åsyn.’
32‘Send da bud til Joppe og be Simon, som kalles Peter, komme. Han bor som gjest i huset til Simon, garveren, ved havet. Når han kommer, skal han tale til deg.’
9Mens de var på vei for å fortelle det til disiplene hans, se, da møtte Jesus dem og sa: "Vær hilset!" De gikk fram, grep om føttene hans og tilba ham.
8Jeg, Johannes, er den som hørte og så dette. Da jeg hadde hørt og sett det, falt jeg ned for å tilbe foran føttene til engelen som viste meg dette.
8Da Simon Peter så det, falt han ned for Jesu knær og sa: Gå bort fra meg, Herre! Jeg er en syndig mann.
44Mens Peter ennå talte disse ordene, falt Den hellige ånd over alle som hørte ordet.
45De troende av den omskårne krets som var kommet sammen med Peter, ble forundret over at Den hellige ånds gave også ble utøst over hedningene.
46For de hørte dem tale i tunger og opphøye Gud. Da tok Peter til orde
4Peter begynte da å forklare for dem i rekkefølge og sa:
5Jeg var i byen Joppe og ba, og i en henrykkelse fikk jeg se et syn: Noe kom ned, et slags kar – som en stor duk – som ble senket ned fra himmelen etter de fire hjørnene, og det kom helt ned til meg.
6Jeg så nøye på det og la merke til at det var jordens firføtte dyr, og ville dyr, og krypdyr, og himmelens fugler.
7Jeg hørte også en røst som sa til meg: Stå opp, Peter, slakt og spis!
26Da bøyde mannen seg og kastet seg ned for Herren,
10Da falt jeg ned for føttene hans for å tilbe ham. Men han sier til meg: Gjør det ikke! Jeg er en medtjener av deg og av dine søsken, de som har Jesu vitnesbyrd. Tilbe Gud! For Jesu vitnesbyrd er profetiens ånd.
29Han sa: "Kom!" Peter steg ut av båten, gikk på vannet og kom mot Jesus.
18Da bøyde Josjafat seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba Herren.
11Og se, med det samme sto tre menn utenfor huset der jeg var; de var sendt til meg fra Cæsarea.
32Mens Peter dro gjennom hele området, kom han også ned til de hellige som bodde i Lydda.
25Det skjulte i hans hjerte blir da åpenbart. Og slik faller han ned på sitt ansikt og tilber Gud og erklærer: 'Gud er virkelig blant dere.'
5Da Jesus kom inn i Kapernaum, kom en offiser til ham og ba ham.
52Da Abrahams tjener hørte deres ord, bøyde han seg til jorden for Herren.
2Da Peter kom opp til Jerusalem, gikk de av omskjærelsen i rette med ham
40Peter sendte alle ut, knelte ned og ba. Så vendte han seg mot kroppen og sa: Tabita, stå opp! Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.