Galaterbrevet 1:21

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Deretter dro jeg til områdene i Syria og Kilikia.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 6:9 : 9 Da sto noen opp fra synagogen som kalles De frigittes – både fra Kyrene og Alexandria – og også noen fra Kilikia og Asia; de diskuterte med Stefanus.
  • Apg 9:30 : 30 Da brødrene fikk vite det, førte de ham ned til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsus.
  • Apg 11:25-26 : 25 Deretter dro Barnabas til Tarsos for å lete etter Saulus. 26 Og da han fant ham, tok han ham med til Antiokia. Et helt år var de sammen med menigheten og lærte en stor mengde. Det var i Antiokia at disiplene for første gang ble kalt kristne.
  • Apg 13:1 : 1 I Antiokia, i menigheten som var der, var det noen profeter og lærere: Barnabas, Simeon som ble kalt Niger, Lucius fra Kyrene, Manaen, som var oppfostret sammen med Herodes, landsfyrsten, og Saulus.
  • Apg 15:23 : 23 De sendte med dem følgende skriv: Apostlene og de eldste, deres brødre, til brødrene av hedningeætt i Antiokia, Syria og Kilikia: Hilsen.
  • Apg 15:41 : 41 Han reiste gjennom Syria og Kilikia og styrket menighetene.
  • Apg 18:18 : 18 Paulus ble værende enda mange dager. Så tok han avskjed med brødrene og seilte til Syria; Priskilla og Akvila var med ham. Han hadde klippet håret i Kenkreai, for han hadde et løfte.
  • Apg 21:3 : 3 Da vi fikk Kypros i sikte og lot den ligge på venstre side, seilte vi til Syria og gikk i land i Tyrus; for der skulle skipet losse lasten.
  • Apg 21:39 : 39 Paulus svarte: «Jeg er jøde, fra Tarsos i Kilikia, borger av en ikke ubetydelig by. Jeg ber deg, gi meg lov til å tale til folket.»
  • Apg 22:3 : 3 Jeg er jøde, født i Tarsos i Kilikia, men oppvokst i denne byen. Ved Gamaliels føtter ble jeg opplært grundig i fedrenes lov, og jeg var nidkjær for Gud, slik dere alle er i dag.
  • Apg 23:34 : 34 Han leste det og spurte fra hvilken provins han var. Da han fikk vite at han var fra Kilikia,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    22Jeg var personlig ukjent for menighetene i Judea som er i Kristus,

    23de hadde bare hørt: Han som før forfulgte oss, forkynner nå den troen som han en gang prøvde å ødelegge.

  • 41Han reiste gjennom Syria og Kilikia og styrket menighetene.

  • 78%

    12For jeg mottok det verken fra noe menneske, heller ikke ble jeg undervist i det; nei, jeg fikk det ved åpenbaring fra Jesus Kristus.

    13Dere har jo hørt om min tidligere ferd i jødedommen, at jeg over all måte forfulgte Guds menighet og forsøkte å ødelegge den.

    14Jeg gikk lenger i jødedommen enn mange jevnaldrende i mitt folk, og var desto mer nidkjær for mine fedres tradisjoner.

    15Men da Gud, han som hadde skilt meg ut fra mors liv og kalte meg ved sin nåde, fant det for godt

    16å åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne ham blant hedningene, rådførte jeg meg ikke straks med noe menneske,

    17og dro heller ikke opp til Jerusalem, til dem som var apostler før meg; i stedet dro jeg til Arabia og vendte siden tilbake til Damaskus.

    18Deretter, tre år senere, dro jeg opp til Jerusalem for å bli kjent med Peter, og jeg ble hos ham i femten dager.

    19Men noen annen av apostlene så jeg ikke, bare Jakob, Herrens bror.

    20Det jeg skriver til dere – se, for Guds ansikt – jeg lyver ikke.

  • 74%

    15Og i denne tilliten ville jeg derfor komme først til dere, for at dere kunne få dobbel nåde.

    16Gjennom dere ville jeg reise videre til Makedonia, og igjen fra Makedonia komme til dere, for så av dere å bli sendt videre til Judea.

  • 73%

    10Jeg sa: «Hva skal jeg gjøre, Herre?» Herren sa til meg: «Reis deg og gå inn i Damaskus. Der skal du få høre alt som er bestemt for deg å gjøre.»

    11Siden jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg ført ved hånden av dem som var med meg og kom inn i Damaskus.

  • 2Og alle søsknene som er sammen med meg, til menighetene i Galatia:

  • 12I dette ærendet var jeg på vei til Damaskus med myndighet og fullmakt fra yppersteprestene.

  • 1Deretter, fjorten år senere, dro jeg igjen opp til Jerusalem sammen med Barnabas; også Titus tok jeg med.

  • 71%

    1Da vi hadde revet oss løs fra dem og lagt ut fra land, seilte vi rett til Kos, neste dag til Rhodos, og derfra til Patara.

    2Der fant vi et skip som skulle til Fønikia; vi gikk om bord og la ut.

    3Da vi fikk Kypros i sikte og lot den ligge på venstre side, seilte vi til Syria og gikk i land i Tyrus; for der skulle skipet losse lasten.

  • 71%

    6Men da jeg var på vei og nærmet meg Damaskus ved middagstid, strålte plutselig et sterkt lys fra himmelen omkring meg.

    7Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»

  • 3Jeg er jøde, født i Tarsos i Kilikia, men oppvokst i denne byen. Ved Gamaliels føtter ble jeg opplært grundig i fedrenes lov, og jeg var nidkjær for Gud, slik dere alle er i dag.

  • 22Da han kom til Cæsarea, dro han opp og hilste på menigheten og kom så ned til Antiokia.

  • 21Da de hadde forkynt evangeliet i den byen og vunnet mange som disipler, vendte de tilbake til Lystra, Ikonion og Antiokia,

  • 2Han dro gjennom de områdene og oppmuntret dem med mange ord, og kom så til Hellas.

  • 4Mitt liv fra ungdommen av, som helt fra begynnelsen har vært blant mitt folk og i Jerusalem, er kjent av alle jødene.

  • 23De sendte med dem følgende skriv: Apostlene og de eldste, deres brødre, til brødrene av hedningeætt i Antiokia, Syria og Kilikia: Hilsen.

  • 18Da de kom til ham, sa han til dem: Dere vet selv at jeg, fra den første dagen jeg satte fot i Asia, hele tiden har vært sammen med dere.

  • 21Da dette var fullført, bestemte Paulus i Ånden å reise gjennom Makedonia og Akaja og dra til Jerusalem. Han sa: Når jeg har vært der, må jeg også se Roma.

  • 22Ryktet om dette nådde menigheten i Jerusalem, og de sendte Barnabas til Antiokia.

  • 21Da sa han til meg: «Gå, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.»

  • 1De reiste gjennom Amfipolis og Apollonia og kom til Tessalonika, der jødene hadde en synagoge.

  • 15Etter disse dagene gjorde vi oss reiseklare og dro opp til Jerusalem.

  • 17Det hendte at da jeg hadde vendt tilbake til Jerusalem og ba i tempelet, kom jeg i ekstase.

  • 13jeg som tidligere var en spotter, en forfølger og en voldsmann. Men jeg fikk barmhjertighet fordi jeg handlet i uvitenhet, i vantro.

  • 6ble de klar over det og flyktet til byene i Lykaonia, Lystra og Derbe, og til omegnen.

  • 21For dette grep jødene meg i tempelet og forsøkte å ta livet av meg.

  • 21Alle som hørte det, var forbauset og sa: Er ikke dette han som i Jerusalem ville ødelegge dem som påkaller dette navnet? Og er han ikke også kommet hit for å føre dem bundet til øversteprestene?

  • 24Så reiste de gjennom Pisidia og kom til Pamfylia.

  • 13Paulus og følget hans seilte ut fra Pafos og kom til Perge i Pamfylia. Men Johannes forlot dem og vendte tilbake til Jerusalem.

  • 13kom til meg, stilte seg ved siden av meg og sa: «Saul, bror, få synet igjen!» Og i samme stund fikk jeg synet og så ham.

  • 5Så krysset vi havet utenfor Kilikia og Pamfylia og kom til Myra i Lykia.

  • 19Han hilste dem og fortalte én for én hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.

  • 26Derfra seilte de til Antiokia, hvorfra de hadde vært anbefalt til Guds nåde for det arbeidet som de nå hadde fullført.

  • 13Jeg vil ikke at dere skal være uvitende, søsken, om at jeg ofte har planlagt å komme til dere – men er blitt hindret helt til nå – for også blant dere å få noen frukter, slik som blant de andre folkeslagene.

  • 34Han leste det og spurte fra hvilken provins han var. Da han fikk vite at han var fra Kilikia,

  • 1Jeg taler sant i Kristus, jeg lyver ikke; min samvittighet vitner med meg i Den hellige ånd.