1 Timoteusbrev 1:13
jeg som tidligere var en spotter, en forfølger og en voldsmann. Men jeg fikk barmhjertighet fordi jeg handlet i uvitenhet, i vantro.
jeg som tidligere var en spotter, en forfølger og en voldsmann. Men jeg fikk barmhjertighet fordi jeg handlet i uvitenhet, i vantro.
Jeg som før var en spotter, en forfølger og en voldsmann. Men jeg fant barmhjertighet, fordi jeg handlet i uvitenhet, i vantro.
enda jeg før var en spotter, en forfølger og en voldsmann. Men jeg fikk barmhjertighet fordi jeg handlet i uvitenhet, i vantro.
enda jeg før var en spotter og forfølger og voldsmann. Men jeg fikk barmhjertighet fordi jeg hadde gjort det i uvitenhet, i vantro.
han som før var en bespotter, og en forfølger, og en voldelig: men jeg fikk barmhjertighet, fordi jeg gjorde det i uvitenhet, i vantro.
selv om jeg tidligere var en spotter, forfølger og voldsom person; men jeg fikk barmhjertighet, fordi jeg handlet i uvitenhet i vantro.
Som før var en bespotter, en forfølger og skadelig; men jeg fikk barmhjertighet fordi jeg gjorde det uvitende i vantro.
meg som tidligere var en spotter, en forfølger og en voldsmann. Men jeg fant barmhjertighet fordi jeg handlet i uvitenhet og vantro.
enda jeg før var en spotter og forfølger og voldsmann; men jeg fikk miskunn, for jeg gjorde det uvitende i vantro.
enda jeg tidligere var en spotter, forfølger og voldsmann. Men jeg fikk miskunn, fordi jeg gjorde det i vantro og uvitenhet.
Selv om jeg tidligere var en spotter, en forfølger og voldelig, fikk jeg likevel miskunn, fordi jeg handlet i uvitenhet og vantro.
han, som tidligere var en blasfemer, en forfølger og forårsaket skade, men jeg ble vist nåde fordi jeg, i uvitenhet, handlet i vantro.
Jeg som tidligere var en spotter, en forfølger og en voldsmann; men jeg fikk barmhjertighet, fordi jeg handlet uvitenhet i min vantro.
Jeg som tidligere var en spotter, en forfølger og en voldsmann; men jeg fikk barmhjertighet, fordi jeg handlet uvitenhet i min vantro.
Selv om jeg før var en spotter, en forfølger og en voldsmann, fikk jeg likevel miskunn fordi jeg i min uvitenhet handlet i vantro.
Even though I was formerly a blasphemer, a persecutor, and a violent man, I was shown mercy because I acted in ignorance and unbelief.
enda jeg tidligere var en bespotter, en forfølger og en voldsmann. Men jeg fikk miskunn, fordi jeg gjorde det uvitende i vantro.
mig, som tilforn var en Bespotter og en Forfølger og en Forhaaner. Men mig er Barmhjertighed vederfaren, thi jeg gjorde det uvitterligt i Vantro.
Who was before a blasphemer, and a persecutor, and injurious: but I obtained mercy, because I did it ignorantly in unbelief.
jeg som tidligere var en spotter, en forfølger og voldelig: men jeg fikk miskunn, fordi jeg handlet uvitende i vantro.
Although I was formerly a blasphemer, a persecutor, and an insolent man; but I obtained mercy because I did it ignorantly in unbelief.
Who was before a blasphemer, and a persecutor, and injurious: but I obtained mercy, because I did it ignorantly in unbelief.
til tross for at jeg før var en spotter, forfølger og voldsmann. Likevel fikk jeg miskunn, fordi jeg gjorde det i uvitenhet og vantro.
jeg som før var en spotter, forfølger og voldelig, men jeg fant nåde, fordi jeg gjorde det i uvitenhet, i vantro.
enda jeg tidligere var en spotter og forfølger og voldsmann. Men jeg fikk miskunn, fordi jeg gjorde det uvitende i vantro.
enda jeg tidligere hånet ham, forfulgte hans tjenere og var voldelig; men han viste meg barmhjertighet fordi jeg handlet uvitende, uten tro.
though I was before a blasphemer, and a persecutor, and injurious: but I obtained mercy, because I did it ignorantly in unbelief;
Who was before a blasphemer, and a persecutor, and injurious: but I obtained mercy, because I did it ignorantly in unbelief.
when before I was a blasphemar and a persecuter and a tyraut. But I obtayned mercy because I dyd it ignorautly thorow vnbelefe.
wha before I was a blasphemer, & a persecuter, & a tyraunt: but I optayned mercy, because I dyd it ignorauntly in vnbeleue.
When before I was a blasphemer, and a persecuter, and an oppresser: but I was receiued to mercie: for I did it ignorantly through vnbeliefe.
Beyng a blasphemer, and a persecuter, and an oppressour: But yet I obtayned mercie, because I dyd it ignorauntly in vnbeliefe.
Who was before a blasphemer, and a persecutor, and injurious: but I obtained mercy, because I did [it] ignorantly in unbelief.
although I was before a blasphemer, a persecutor, and insolent. However, I obtained mercy, because I did it ignorantly in unbelief.
who before was speaking evil, and persecuting, and insulting, but I found kindness, because, being ignorant, I did `it' in unbelief,
though I was before a blasphemer, and a persecutor, and injurious: howbeit I obtained mercy, because I did it ignorantly in unbelief;
though I was before a blasphemer, and a persecutor, and injurious: howbeit I obtained mercy, because I did it ignorantly in unbelief;
Though I had said violent words against God, and done cruel acts, causing great trouble: but I was given mercy, because I did it without knowledge, not having faith;
although I was before a blasphemer, a persecutor, and insolent. However, I obtained mercy, because I did it ignorantly in unbelief.
even though I was formerly a blasphemer and a persecutor, and an arrogant man. But I was treated with mercy because I acted ignorantly in unbelief,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Men vår Herres nåde ble overmåte stor, sammen med tro og kjærlighet i Kristus Jesus.
15Dette er et troverdig ord og fullt verd å ta imot: Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere—blant dem er jeg den fremste.
16Men nettopp derfor fikk jeg barmhjertighet: for at Kristus Jesus i meg, som den fremste, skulle vise all sin tålmodighet, til et forbilde for dem som skal komme til tro på ham og få evig liv.
12For jeg mottok det verken fra noe menneske, heller ikke ble jeg undervist i det; nei, jeg fikk det ved åpenbaring fra Jesus Kristus.
13Dere har jo hørt om min tidligere ferd i jødedommen, at jeg over all måte forfulgte Guds menighet og forsøkte å ødelegge den.
14Jeg gikk lenger i jødedommen enn mange jevnaldrende i mitt folk, og var desto mer nidkjær for mine fedres tradisjoner.
15Men da Gud, han som hadde skilt meg ut fra mors liv og kalte meg ved sin nåde, fant det for godt
16å åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne ham blant hedningene, rådførte jeg meg ikke straks med noe menneske,
11i samsvar med evangeliet om den salige Guds herlighet, som jeg er blitt betrodd.
12Jeg takker ham som styrket meg, Kristus Jesus, vår Herre, fordi han anså meg trofast og satte meg til tjeneste,
9For jeg er den minste av apostlene, og jeg er ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds kirke.
10Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Tvert imot har jeg arbeidet mer enn noen av dem – dog ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
21Deretter dro jeg til områdene i Syria og Kilikia.
22Jeg var personlig ukjent for menighetene i Judea som er i Kristus,
23de hadde bare hørt: Han som før forfulgte oss, forkynner nå den troen som han en gang prøvde å ødelegge.
24Og de priste Gud på grunn av meg.
6I iver: en som forfulgte menigheten; i rettferdighet etter loven: ulastelig.
17Tvert imot, da han kom til Roma, lette han ivrig etter meg og fant meg.
18Må Herren la ham finne barmhjertighet fra Herren på den dagen! Og alt det han tjente meg med i Efesos, vet du best selv.
9Jeg selv mente at jeg måtte gjøre mye som var imot navnet Jesus fra Nasaret.
10Det gjorde jeg også i Jerusalem: Mange av de hellige satte jeg i fengsel, etter å ha fått myndighet fra yppersteprestene, og når de ble drept, stemte jeg for det.
11Ofte straffet jeg dem i synagogene og prøvde å tvinge dem til å spotte; i mitt raseri mot dem forfulgte jeg dem helt til byer utenfor landet.
12I dette ærendet var jeg på vei til Damaskus med myndighet og fullmakt fra yppersteprestene.
13Midt på dagen, på veien, så jeg, konge, et lys fra himmelen, klarere enn solens glans; det strålte omkring meg og dem som reiste sammen med meg.
14Da vi alle var falt til jorden, hørte jeg en stemme som talte til meg på hebraisk: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å stampe mot brodden.»
15Jeg sa: «Hvem er du, Herre?» Han sa: «Jeg er Jesus, han som du forfølger.»
16Men reis deg og stå på føttene! For derfor åpenbarte jeg meg for deg: for å sette deg til tjener og vitne både om det du har sett og om det jeg vil åpenbare for deg.
19Jeg sa: «Herre, de vet selv at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg, rundt om i synagogene.»
10Men du har fulgt meg nøye i lære, livsførsel, hensikt, tro, tålmodighet, kjærlighet og utholdenhet,
11i forfølgelser og lidelser, slik som rammet meg i Antiokia, i Ikonion og i Lystra. Slike forfølgelser bar jeg, og av dem alle fridde Herren meg ut.
30For slik som dere en gang var ulydige mot Gud, men nå har fått barmhjertighet på grunn av deres ulydighet,
11For dette ble jeg innsatt som forkynner og apostel og lærer for hedningene.
5For jeg mener at jeg på ingen måte står tilbake for disse såkalte superapostlene.
6Men da jeg var på vei og nærmet meg Damaskus ved middagstid, strålte plutselig et sterkt lys fra himmelen omkring meg.
7Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»
8Jeg svarte: «Hvem er du, Herre?» Han sa til meg: «Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.»
17Og nå, brødre, jeg vet at dere handlet i uvitenhet, slik som også lederne deres.
13For hva er det dere har vært dårligere stilt med enn de andre menighetene, annet enn at jeg selv ikke har vært til byrde for dere? Tilgi meg denne urett!
17Når altså Gud ga dem den samme gaven som også vi fikk, vi som hadde kommet til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg – kunne jeg hindre Gud?
8Til meg, den aller ringeste av alle de hellige, ble denne nåden gitt: å forkynne for hedningene Kristi uransakelige rikdom,
4Jeg forfulgte denne Veien til døden, bandt både menn og kvinner og overleverte dem til fengsel.
13Ananias svarte: Herre, jeg har hørt av mange om denne mannen hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem,
9Han har frelst oss og kalt oss med et hellig kall, ikke etter våre gjerninger, men etter sin egen hensikt og nåde, som ble gitt oss i Kristus Jesus før evige tider,
11Siden jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg ført ved hånden av dem som var med meg og kom inn i Damaskus.
5Han sa: Hvem er du, Herre? Og Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger. Det blir hardt for deg å stampe mot brodden.
25For dens skyld ble jeg en tjener i kraft av den forvalteroppgaven Gud ga meg for dere: å fullføre Guds ord,
21Alle som hørte det, var forbauset og sa: Er ikke dette han som i Jerusalem ville ødelegge dem som påkaller dette navnet? Og er han ikke også kommet hit for å føre dem bundet til øversteprestene?
3For også vi var en gang uforstandige og ulydige; vi for vill og var slaver under mange slags begjær og lyster. Vi levde i ondskap og misunnelse, vi var hatefulle og hatet hverandre.
11Jeg er blitt en dåre ved å rose meg; dere har tvunget meg til det. For jeg burde vært anbefalt av dere. For jeg har ikke stått tilbake for de overmåte store apostlene, selv om jeg ingenting er.
19Derfor, konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot det himmelske synet.