2 Timoteusbrev 1:17
Tvert imot, da han kom til Roma, lette han ivrig etter meg og fant meg.
Tvert imot, da han kom til Roma, lette han ivrig etter meg og fant meg.
Da han var i Roma, lette han ivrig etter meg og fant meg.
Da han kom til Roma, lette han desto ivrigere etter meg og fant meg.
Men da han kom til Roma, søkte han ivrig etter meg og fant meg.
Men da han var i Roma, søkte han meg ivrig og fant meg.
men da han var i Roma, søkte han ivrig etter meg og fant meg.
Men da han var i Roma, søkte han meg ivrig og fant meg.
Men da han var i Roma, lette han ivrig etter meg og fant meg.
Men da han var i Rom, søkte han meg ivrig og fant meg.
Men da han var i Roma, søkte han ivrig etter meg og fant meg.
Men da han var i Roma, lette han ivrig etter meg og fant meg.
for da han var i Roma, søkte han meg ivrig og fant meg.
Tvert imot, da han var i Roma, lette han ivrig etter meg og fant meg.
Tvert imot, da han var i Roma, lette han ivrig etter meg og fant meg.
Men da han kom til Roma, lette han enda mer ivrig etter meg og fant meg.
On the contrary, when he arrived in Rome, he searched diligently for me and found me.
Men da han var i Roma, søkte han flittig etter meg og fant meg.
men der han var i Rom, søgte han saare flittigen efter mig og fandt mig.
But, when he was in Rome, he sought me out very diligently, and found me.
Men da han var i Roma, søkte han meg svært ivrig og fant meg.
But when he was in Rome, he sought me out very diligently and found me.
But, when he was in Rome, he sought me out very diligently, and found me.
men da han var i Roma, lette han ivrig etter meg og fant meg.
men da han var i Roma, lette han ivrig etter meg og fant meg.
men da han var i Roma, søkte han meg ivrig, og han fant meg.
men da han kom til Roma, lette han ivrig etter meg og fant meg.
but when he was at Rome he sought me out very diligently and founde me.
but whan he was at Rome he soughte me out very diligently, and founde me.
But when he was at Rome, he sought me out very diligently, and found me.
But whe he was in Rome, he sought me out very diligently, and founde me.
But, when he was in Rome, he sought me out very diligently, and found [me].
but when he was in Rome, he sought me diligently, and found me
but being in Rome, very diligently he sought me, and found;
but, when he was in Rome, he sought me diligently, and found me
but, when he was in Rome, he sought me diligently, and found me
But when he was in Rome, he went in search of me everywhere, and came to me
but when he was in Rome, he sought me diligently, and found me
But when he arrived in Rome, he eagerly searched for me and found me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Du vet dette: Alle i Asia har vendt seg bort fra meg; blant dem er Fygelos og Hermogenes.
16Må Herren vise barmhjertighet mot Onesiforos’ hus, for han har ofte styrket meg, og han skammet seg ikke over lenken min.
18Må Herren la ham finne barmhjertighet fra Herren på den dagen! Og alt det han tjente meg med i Efesos, vet du best selv.
19Hils Priska og Akvilas og Onesiforos’ hus.
26For han lengtet etter dere alle og var urolig fordi dere hadde hørt at han var blitt syk.
27Ja, han ble syk, nær ved døden; men Gud forbarmet seg over ham – og ikke bare over ham, men også over meg – for at jeg ikke skulle få sorg på sorg.
28Derfor sendte jeg ham desto mer iherdig, for at dere, når dere ser ham igjen, skal kunne glede dere, og jeg selv være mindre sorgfull.
9For Gud er mitt vitne – han som jeg tjener i min ånd i evangeliet om hans Sønn – på at jeg uten opphold minnes dere
10alltid i mine bønner og ber om at jeg om mulig, endelig nå, ved Guds vilje kan få en god anledning til å komme til dere.
13Jeg ønsket å beholde ham hos meg, så han kunne tjene meg i ditt sted mens jeg sitter i lenker for evangeliet,
9Sammen med ham kommer Onesimos, den trofaste og kjære bror, som er en av dere. De skal gjøre dere kjent med alt som skjer her.
27Da han ønsket å reise over til Akhaia, skrev brødrene til disiplene og oppfordret dem til å ta imot ham. Da han kom fram, var han til stor hjelp for dem som ved nåden hadde kommet til tro.
10Men du har fulgt meg nøye i lære, livsførsel, hensikt, tro, tålmodighet, kjærlighet og utholdenhet,
4Jeg lengter etter å se deg; jeg husker dine tårer, så jeg kan bli fylt av glede.
8Derfor kunne jeg i Kristus med stor frimodighet pålegge deg det som er rett,
9men for kjærlighetens skyld ber jeg heller – jeg, Paulus, en gammel mann, og nå også fange for Kristus Jesus.
10Jeg ber deg for mitt barn, Onesimos, som jeg fikk mens jeg sitter i lenker,
11han som før var til liten nytte for deg, men som nå er til nytte både for deg og for meg.
16Men nettopp derfor fikk jeg barmhjertighet: for at Kristus Jesus i meg, som den fremste, skulle vise all sin tålmodighet, til et forbilde for dem som skal komme til tro på ham og få evig liv.
6Men nå, da Timoteus nettopp er kommet til oss fra dere og har brakt oss det gode budskapet om deres tro og kjærlighet, og at dere alltid minnes oss vel og lengter etter å se oss, slik også vi dere,
14Der fant vi søsken, og de ba oss bli hos dem i sju dager. Slik kom vi til Roma.
15Derfra kom søsknene, som hadde hørt om oss, oss i møte helt til Forum Appii og Tres Tabernae. Da Paulus så dem, takket han Gud og fikk nytt mot.
22Samtidig, gjør i stand et gjesterom for meg; for jeg håper at jeg ved deres bønner skal få komme til dere.
23Epafras, min medfange i Kristus Jesus, hilser deg.
10Jeg gledet meg stort i Herren over at dere endelig igjen lot omsorgen for meg blomstre opp; dere hadde jo omsorg, men manglet anledning.
18Da de kom til ham, sa han til dem: Dere vet selv at jeg, fra den første dagen jeg satte fot i Asia, hele tiden har vært sammen med dere.
15For kanskje ble han derfor skilt fra deg en stund, for at du skulle få ham tilbake for alltid,
16ikke lenger som slave, men mer enn en slave – som en kjær bror. Han er det særlig for meg; hvor mye mer da for deg, både som menneske og i Herren?
12Jeg vil at dere skal vite, søsken, at det som har hendt meg, heller har ført til framgang for evangeliet.
13Det har ført til at det er blitt klart i hele pretoriet og for alle de andre at mine lenker er i Kristus.
12Jeg takker ham som styrket meg, Kristus Jesus, vår Herre, fordi han anså meg trofast og satte meg til tjeneste,
13jeg som tidligere var en spotter, en forfølger og en voldsmann. Men jeg fikk barmhjertighet fordi jeg handlet i uvitenhet, i vantro.
9Skynd deg å komme til meg snart.
16Gjennom dere ville jeg reise videre til Makedonia, og igjen fra Makedonia komme til dere, for så av dere å bli sendt videre til Judea.
30Dere har den samme kampen som dere så hos meg og nå hører om hos meg.
3Jeg takker min Gud hver gang jeg minnes dere.
23Men nå, når jeg ikke lenger har noen arbeidsmark i disse områdene og har lengtet i mange år etter å komme til dere,
17De andre derimot av kjærlighet, fordi de vet at jeg er satt til å forsvare evangeliet.
15Men da Gud, han som hadde skilt meg ut fra mors liv og kalte meg ved sin nåde, fant det for godt
17For han tok imot oppfordringen; ja, enda mer ivrig, gikk han av egen vilje av sted til dere.
30For på grunn av Kristi gjerning kom han i livsfare, idet han våget livet for å gjøre opp for det dere manglet i tjenesten for meg.
16Ved min første forsvarstale sto ingen sammen med meg; alle forlot meg. Måtte det ikke bli tilregnet dem.
23de hadde bare hørt: Han som før forfulgte oss, forkynner nå den troen som han en gang prøvde å ødelegge.
24Og de priste Gud på grunn av meg.
19Særlig ber jeg dere om å gjøre dette, så jeg snarere kan komme tilbake til dere.
20For jeg har ingen likesinnet som oppriktig vil ta seg av det som gjelder dere.
8For Gud er mitt vitne på hvor inderlig jeg lengter etter dere alle med Kristi Jesu hjertelag.
4Jeg takker alltid min Gud når jeg nevner deg i mine bønner,
19For jeg vet at dette skal bli meg til frelse gjennom deres bønn og ved Jesu Kristi Ånds hjelp.
20Ja, bror, la meg få denne gleden av deg i Herren. Gi mitt hjerte ny styrke i Herren.