2 Timoteusbrev 1:16
Må Herren vise barmhjertighet mot Onesiforos’ hus, for han har ofte styrket meg, og han skammet seg ikke over lenken min.
Må Herren vise barmhjertighet mot Onesiforos’ hus, for han har ofte styrket meg, og han skammet seg ikke over lenken min.
Må Herren vise miskunn mot Onesiforos' hus, for han ga meg ofte nytt mot og skammet seg ikke over lenkene mine.
Må Herren vise barmhjertighet mot Onesiforos’ hus, for ofte gav han meg ny styrke, og han skammet seg ikke over lenken min.
Må Herren gi barmhjertighet til Onesiforus' hus, for han har ofte kviknet meg opp og har ikke skammet seg over mine lenker.
Må Herren gi barmhjertighet til Onesiforus' hus, for han har ofte oppfrisket meg og har ikke vært skamfull over mine lenker;
Må Herren gi barmhjertighet til Onesiforus’ hus, for han har ofte oppmuntret meg og ikke skammet seg over mine lenker;
Må Herren gi barmhjertighet til Onesiforus' hus; for han har ofte oppfrisket meg, og var ikke skamfull over min fangenskap.
Må Herren vise barmhjertighet til Onesiforus’ hus, for han har ofte oppmuntret meg og skammet seg ikke over mine lenker.
Herren gi barmhjertighet til Onesiforus' hus; for han har ofte oppfrisket meg, og skammet seg ikke over min lenke.
Må Herren vise barmhjertighet mot Onesiforus' hus, for han har ofte oppmuntret meg og skammet seg ikke over mine lenker.
Herren gi barmhjertighet til Onesiforus' hus, for han oppmuntret meg ofte og skammet seg ikke over mine lenker.
Må Herren vise barmhjertighet mot Onesiphorus’ hus, for han har ofte gitt meg oppmuntring og ikke skammet seg over mine lenker;
Herren gi miskunn til Onesiforos’ hus; for han oppmuntret meg ofte og skammet seg ikke over mine lenker.
Herren gi miskunn til Onesiforos’ hus; for han oppmuntret meg ofte og skammet seg ikke over mine lenker.
Måtte Herren gi barmhjertighet til Onesiforos' hus, for han har ofte oppmuntret meg og skammet seg ikke over min lenke!
May the Lord grant mercy to the household of Onesiphorus, because he often refreshed me and was not ashamed of my chains.
Må Herren vise barmhjertighet mot Onesiforus' hus, for han har ofte oppfrisket meg og skammet seg ikke over min lenke.
Herren give Onesiphori Huus Barmhjertighed! thi han haver ofte vederqvæget mig og skammede sig ikke ved min Lænke;
The Lord give mercy unto the house of Onesiphorus; for he oft refreshed me, and was not ashamed of my chain:
Må Herren vise barmhjertighet mot Onesiforus' hus; for han forfrisket meg ofte, og skammet seg ikke over mine lenker.
The Lord grant mercy to the household of Onesiphorus, for he often refreshed me and was not ashamed of my chain;
The Lord give mercy unto the house of Onesiphorus; for he oft refreshed me, and was not ashamed of my chain:
Må Herren gi barmhjertighet til Onesiforus' hus, for han oppfrisket meg ofte og skammet seg ikke over mine lenker,
Må Herren gi barmhjertighet til Onesiforuses hus, for han oppmuntret meg ofte og skammet seg ikke over mine lenker,
Herren gi barmhjertighet til Onesiforos' hus, for han har ofte vederkveget meg og skammet seg ikke over mine lenker;
Må Herren gi miskunnhet til Onesiforus' hus, for han har ofte oppmuntret meg og ble ikke skamfull over lenkene mine;
The LORde geve mercie vnto the housse of Onesiphoros for he ofte refresshed me and was not a shamed of my chayne:
The LORDE geue mercy vnto the house of Onesiphorus: for he oft refresshed me, and was not asshamed of my cheyne:
The Lord giue mercie vnto the house of Onesiphorus: for he oft refreshed me, and was not ashamed of my chaine,
The Lorde geue mercie vnto ye house of Onesiphorus, for he oft refreshed me, and was not ashamed of my chayne.
The Lord give mercy unto the house of Onesiphorus; for he oft refreshed me, and was not ashamed of my chain:
May the Lord grant mercy to the house of Onesiphorus, for he often refreshed me, and was not ashamed of my chain,
may the Lord give kindness to the house of Onesiphorus, because many times he did refresh me, and of my chain was not ashamed,
The Lord grant mercy unto the house of Onesiphorus: for he oft refreshed me, and was not ashamed of my chain;
The Lord grant mercy unto the house of Onesiphorus: for he oft refreshed me, and was not ashamed of my chain;
May the Lord give mercy to the house of Onesiphorus because he frequently gave me help, and had no feeling of shame because I was in chains;
May the Lord grant mercy to the house of Onesiphorus, for he often refreshed me, and was not ashamed of my chain,
May the Lord grant mercy to the family of Onesiphorus, because he often refreshed me and was not ashamed of my imprisonment.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Tvert imot, da han kom til Roma, lette han ivrig etter meg og fant meg.
18Må Herren la ham finne barmhjertighet fra Herren på den dagen! Og alt det han tjente meg med i Efesos, vet du best selv.
19Hils Priska og Akvilas og Onesiforos’ hus.
15Du vet dette: Alle i Asia har vendt seg bort fra meg; blant dem er Fygelos og Hermogenes.
9Sammen med ham kommer Onesimos, den trofaste og kjære bror, som er en av dere. De skal gjøre dere kjent med alt som skjer her.
7For på grunn av din kjærlighet har vi stor glede og oppmuntring, fordi de helliges hjerter er blitt forfrisket ved deg, bror.
8Derfor kunne jeg i Kristus med stor frimodighet pålegge deg det som er rett,
9men for kjærlighetens skyld ber jeg heller – jeg, Paulus, en gammel mann, og nå også fange for Kristus Jesus.
10Jeg ber deg for mitt barn, Onesimos, som jeg fikk mens jeg sitter i lenker,
11han som før var til liten nytte for deg, men som nå er til nytte både for deg og for meg.
12Jeg sender ham tilbake til deg – ta imot ham; det er mitt eget hjerte.
13Jeg ønsket å beholde ham hos meg, så han kunne tjene meg i ditt sted mens jeg sitter i lenker for evangeliet,
26For han lengtet etter dere alle og var urolig fordi dere hadde hørt at han var blitt syk.
27Ja, han ble syk, nær ved døden; men Gud forbarmet seg over ham – og ikke bare over ham, men også over meg – for at jeg ikke skulle få sorg på sorg.
28Derfor sendte jeg ham desto mer iherdig, for at dere, når dere ser ham igjen, skal kunne glede dere, og jeg selv være mindre sorgfull.
18De har forfrisket min ånd og deres. Anerkjenn derfor slike.
16Men nettopp derfor fikk jeg barmhjertighet: for at Kristus Jesus i meg, som den fremste, skulle vise all sin tålmodighet, til et forbilde for dem som skal komme til tro på ham og få evig liv.
20Ja, bror, la meg få denne gleden av deg i Herren. Gi mitt hjerte ny styrke i Herren.
13Det har ført til at det er blitt klart i hele pretoriet og for alle de andre at mine lenker er i Kristus.
14Og de fleste av søsknene i Herren har, på grunn av mine lenker, fått større frimodighet til å tale ordet uten frykt.
15For kanskje ble han derfor skilt fra deg en stund, for at du skulle få ham tilbake for alltid,
16ikke lenger som slave, men mer enn en slave – som en kjær bror. Han er det særlig for meg; hvor mye mer da for deg, både som menneske og i Herren?
3Jeg takker min Gud hver gang jeg minnes dere.
16Ved min første forsvarstale sto ingen sammen med meg; alle forlot meg. Måtte det ikke bli tilregnet dem.
22Samtidig, gjør i stand et gjesterom for meg; for jeg håper at jeg ved deres bønner skal få komme til dere.
23Epafras, min medfange i Kristus Jesus, hilser deg.
7Det er rett at jeg tenker slik om dere alle, for jeg har dere i mitt hjerte. Både i mine lenker og når jeg forsvarer og stadfester evangeliet, er dere alle med meg delaktige i nåden.
30For på grunn av Kristi gjerning kom han i livsfare, idet han våget livet for å gjøre opp for det dere manglet i tjenesten for meg.
16holder jeg ikke opp med å takke for dere og nevner dere i mine bønner,
2Ta imot henne i Herren på en måte som er de hellige verdig, og stå henne bi i alt hun trenger dere til; for også hun har vært en velgjører for mange, også for meg.
3Hils Priska og Akvila, mine medarbeidere i Kristus Jesus,
4de som satte livet sitt på spill for meg. Dem takker ikke bare jeg, men også alle menighetene blant folkeslagene.
8Skam deg derfor ikke over vitnesbyrdet om vår Herre, heller ikke over meg, hans fange; men del i lidelsene for evangeliet i kraft av Gud.
12Jeg takker ham som styrket meg, Kristus Jesus, vår Herre, fordi han anså meg trofast og satte meg til tjeneste,
13jeg som tidligere var en spotter, en forfølger og en voldsmann. Men jeg fikk barmhjertighet fordi jeg handlet i uvitenhet, i vantro.
4Jeg takker alltid min Gud når jeg nevner deg i mine bønner,
9For dette lider jeg ondt, helt til lenker, som en forbryter; men Guds ord er ikke bundet.
18Hilsen med min egen hånd – Paulus. Husk mine lenker. Nåden være med dere. Amen.
10Jeg gledet meg stort i Herren over at dere endelig igjen lot omsorgen for meg blomstre opp; dere hadde jo omsorg, men manglet anledning.
1Paulus, Kristi Jesu fange, og vår bror Timoteus – til vår kjære Filemon, vår medarbeider,
2til Appia, vår kjære, og til Arkippus, vår medsoldat, og til menigheten som samles i huset ditt:
14Likevel gjorde dere vel i å ta del i min trengsel.
32så jeg ved Guds vilje kan komme til dere med glede og finne hvile sammen med dere.
10Men du har fulgt meg nøye i lære, livsførsel, hensikt, tro, tålmodighet, kjærlighet og utholdenhet,
3Jeg takker Gud, som jeg tjener slik mine forfedre gjorde, med ren samvittighet, idet jeg uavbrutt minnes deg i mine bønner, natt og dag.
4Jeg lengter etter å se deg; jeg husker dine tårer, så jeg kan bli fylt av glede.
1Derfor er jeg, Paulus, Kristus Jesu fange for deres skyld, dere hedninger—
10alltid i mine bønner og ber om at jeg om mulig, endelig nå, ved Guds vilje kan få en god anledning til å komme til dere.
19For jeg vet at dette skal bli meg til frelse gjennom deres bønn og ved Jesu Kristi Ånds hjelp.
12det vil si at vi sammen kan bli oppmuntret hos dere ved hverandres tro, både deres og min.