Gå fra grunnleggende lære til modenhet, med Guds tillatelse
La oss derfor gå bort fra den grunnleggende undervisningen om Kristus og gå videre mot det fullkomne, uten på nytt å legge grunnvollen: omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud,
læren om renselsesbad og håndspåleggelse, om de dødes oppstandelse og evig dom.
Og dette skal vi gjøre, om Gud tillater det.
Alvorlig advarsel mot frafall og lignelsen om jorden
For det er umulig for dem som en gang er blitt opplyst, som har smakt den himmelske gaven og fått del i Den hellige ånd,
og som har smakt Guds gode ord og kreftene i den kommende verden,
og så faller fra, å fornye dem igjen til omvendelse; for de korsfester Guds Sønn på nytt for seg selv og utsetter ham for spott og skam.
For en jord som drikker regnet som ofte kommer over den, og som bærer en nyttig vekst for dem som den blir dyrket for, får velsignelse fra Gud.
Men om den bærer torner og tistler, blir den forkastet og er nær ved forbannelse; enden er at den blir brent.
Trøst og formaning til utholdenhet, kjærlighet og håpefull iver
Men, mine kjære, når det gjelder dere, er vi overbevist om bedre ting, noe som hører frelsen til, selv om vi taler slik.
For Gud er ikke urettferdig så han skulle glemme deres arbeid og den kjærlighet dere har vist mot hans navn, ved at dere har tjent de hellige og fortsatt tjener dem.
Vi ønsker at hver og en av dere skal vise den samme iver for håpets fulle visshet, helt til enden,
så dere ikke blir sløve, men blir etterfølgere av dem som ved tro og tålmodighet arver løftene.
Guds ed til Abraham og håpet som anker bak forhenget
For da Gud ga Abraham løfte, sverget han ved seg selv, siden han ikke hadde noen større å sverge ved,
og sa: «Jeg vil rikt velsigne deg og gjøre din ætt tallrik.»
Og slik fikk han det som var lovet, etter at han hadde ventet tålmodig.
Mennesker sverger jo ved en som er større, og eden er for dem en bekreftelse som gjør slutt på all strid.
Derfor ville Gud i enda større grad vise løftets arvinger hvor uforanderlig hans beslutning er, og han bekreftet det med en ed,
for at vi ved to uforanderlige ting, som det er umulig for Gud å lyve i, skal ha en sterk trøst, vi som har søkt tilflukt for å gripe håpet som ligger foran oss.
Dette har vi som et anker for sjelen, trygt og fast, som når inn til det innerste bak forhenget,
dit Jesus gikk inn som en forløper for oss, han som er blitt øversteprest for alltid etter Melkisedeks orden.