For hver yppersteprest som blir tatt ut blant mennesker, blir innsatt for menneskene i tjenesten for Gud, for å bære fram både gaver og offer for synder.

Han kan vise mildhet mot dem som er uvitende og blir ført vill, siden han også selv er underlagt svakhet.

Og derfor er han forpliktet til å bære fram offer for synder, like mye for seg selv som for folket.

Og ingen tar denne æren for seg selv; han blir kalt av Gud, slik også Aron ble.

Slik gav heller ikke Kristus seg selv den æren å bli gjort til yppersteprest, men han fikk den av ham som sa til ham: «Du er min Sønn, jeg har i dag født deg.»

Som det også sies et annet sted: «Du er prest til evig tid etter Melkisedeks orden.»

I sine jordiske dager bar han fram bønner og inderlige bønnfallinger til ham som kunne frelse ham fra døden, med sterke rop og tårer, og han ble bønnhørt for sin gudsfrykt.

Enda han var Sønn, lærte han lydighet gjennom det han led.

Og da han var blitt fullendt, ble han kilden til evig frelse for alle som lyder ham.

Han ble av Gud utpekt som yppersteprest etter Melkisedeks orden.

Om dette har vi mye å si, og det er vanskelig å forklare, fordi dere er blitt trege til å høre.

For dere burde for lengst ha vært lærere; men med den tiden som er gått, trenger dere på nytt at noen lærer dere de første grunnreglene i Guds ord. Dere trenger melk, ikke fast føde.

For den som lever av melk, er ukyndig i rettferdighetens ord; han er jo et spedbarn.

Men den faste føden er for de modne, for dem som ved øvelse har fått sansene oppøvd til å skjelne mellom godt og ondt.