2 Korinterbrev 12:11
Jeg er blitt en dåre ved å rose meg; dere har tvunget meg til det. For jeg burde vært anbefalt av dere. For jeg har ikke stått tilbake for de overmåte store apostlene, selv om jeg ingenting er.
Jeg er blitt en dåre ved å rose meg; dere har tvunget meg til det. For jeg burde vært anbefalt av dere. For jeg har ikke stått tilbake for de overmåte store apostlene, selv om jeg ingenting er.
Jeg er blitt en dåre ved å rose meg; dere har tvunget meg til det. For jeg skulle ha vært anbefalt av dere. For jeg står ikke tilbake for de aller fremste apostlene i noe, om jeg enn er ingenting.
Jeg er blitt en dåre ved å rose meg; dere har tvunget meg. For jeg burde vært anbefalt av dere. For jeg har ikke stått tilbake for de overmåte store apostlene, om jeg enn ikke er noe.
Jeg er blitt en dåre i min selvros; dere tvang meg til det. For jeg burde ha blitt anbefalt av dere. For jeg står ikke tilbake for de overmåte store apostler i noe, selv om jeg er intet.
Jeg har blitt en dåraktig ved å skryte; dere har presset meg: for jeg burde vært anbefalt av dere: for i ingenting er jeg bak de fremste apostlene, selv om jeg ikke er noe.
Jeg har vært en tosk i å skryte; det var dere som tvang meg! For jeg burde ha vært anbefalt av dere; jeg mangler ikke noe i forhold til de mest anerkjente apostlene, selv om jeg ikke er noe.
Jeg har vært en tåpe når jeg har rost meg; dere har presset meg til det: for jeg skulle ha blitt rost av dere; for jeg er ikke dårligere enn de fremste apostlene, selv om jeg ikke er noe.
Jeg har blitt en dåre ved å skryte. Dere tvang meg til det, for dere burde ha rost meg; for jeg er ikke dårligere enn de store apostlene, selv om jeg er ingenting.
Jeg har blitt en dåre ved å rose meg, dere har tvunget meg til det. For jeg skulle ha blitt anbefalt av dere, for i intet står jeg tilbake for de aller ypperste apostler, selv om jeg ikke er noe.
Jeg har blitt uforstandig ved å rose meg; dere har tvunget meg til det. For jeg burde ha blitt anbefalt av dere, siden jeg ikke står tilbake i noe for de mest fremragende apostlene, selv om jeg ikke er noe i meg selv.
Jeg har blitt en dåre ved å rose meg selv; dere har tvunget meg. For dere burde ha rost meg, for i ingenting står jeg tilbake for de overmektigste apostlene, selv om jeg er ingenting.
Jeg har vist meg som en tåpe i å skryte – dere tvang meg til det; for jeg skulle ha blitt rost av dere, for jeg ligger i ingenting etter selv de fremste apostlene, om enn jeg er ingenting.
Jeg har blitt en dåre ved å rose meg. Dere tvang meg til det; for jeg burde være blitt anbefalt av dere. I ingenting står jeg tilbake for de fremste apostlene, selv om jeg er ingenting.
Jeg har blitt en dåre ved å rose meg. Dere tvang meg til det; for jeg burde være blitt anbefalt av dere. I ingenting står jeg tilbake for de fremste apostlene, selv om jeg er ingenting.
Jeg har blitt en tåpe ved å skryte; dere tvang meg til det. For jeg burde ha vært rost av dere, for jeg er ikke underlegen de såkalte super-apostlene, selv om jeg ingenting er.
I have become foolish in boasting; you compelled me. For I ought to have been commended by you, because I am in no way inferior to the 'super-apostles,' even though I am nothing.
Jeg har opptrådt som en dåre med å skryte, men dere tvang meg til det. Jeg burde blitt anbefalt av dere, for jeg var ikke underlegen de fremste apostlene i noe, selv om jeg er ingenting.
Jeg er bleven en Daare, idet jeg roser mig. I tvang mig dertil; thi jeg burde prises af eder; thi jeg er ikke ringere end de saare høie Apostler, alligevel jeg er Intet.
I am become a fool in glorying; ye have compelled me: for I ought to have been commended of you: for in nothing am I behind the very chiefest apostles, though I be nothing.
Jeg er blitt en dåre ved å rose meg selv; dere har tvunget meg til det. Jeg burde blitt anbefalt av dere, for i ingenting er jeg mindre enn de fremste apostlene, selv om jeg ikke er noe.
I have become a fool in boasting; you have compelled me, for I ought to have been commended by you. For in nothing am I behind the very chief apostles, though I am nothing.
I am become a fool in glorying; ye have compelled me: for I ought to have been commended of you: for in nothing am I behind the very chiefest apostles, though I be nothing.
Jeg har blitt tåpelig ved å skryte. Dere tvang meg til det, for dere burde ha anbefalt meg. For i ingenting er jeg underlegen de aller beste apostlene, selv om jeg er ingenting.
Jeg har blitt en dåre ved å skryte; dere tvang meg til det, for jeg skulle ha blitt rost av dere. For jeg sto ikke tilbake for de aller fremste apostlene, selv om jeg er ingenting.
Jeg har blitt en tosk; dere tvang meg, for jeg burde ha blitt hyllet av dere. For i ingenting er jeg mindre enn de fremste apostlene, selv om jeg er ingenting.
Jeg er blitt tvunget av dere til å bli tåpelig, selv om det var riktig at ros burde ha kommet fra dere: for på ingen måte var jeg mindre enn de fremste apostlene, selv om jeg er ingenting.
I am made a fole in bostynge my silfe. Ye have copelled me: I ought to have bene comeded of you. For in nothinge was I inferior vnto ye chefe apostels Though I be nothynge
I am become a fole i boastinge my selfe: Ye haue copelled me. For I oughte to be comended of you, in so moch as I am in nothinge inferior to ye hye Apostles. Though I be nothinge,
I was a foole to boast my selfe: yee haue compelled mee: for I ought to haue bene commended of you: for in nothing was I inferiour vnto the very chiefe Apostles, though I bee nothing.
I am become a foole in gloriyng. Ye haue compelled me: for I ought to haue ben commended of you. For nothyng was I inferiour vnto the chiefe Apostles, though I be nothyng,
¶ I am become a fool in glorying; ye have compelled me: for I ought to have been commended of you: for in nothing am I behind the very chiefest apostles, though I be nothing.
I have become foolish in boasting. You compelled me, for I ought to have been commended by you, for in nothing was I inferior to the very best apostles, though I am nothing.
I have become a fool -- boasting; ye -- ye did compel me; for I ought by you to have been commended, for in nothing was I behind the very chiefest apostles -- even if I am nothing.
I am become foolish: ye compelled me; for I ought to have been commended of you: for in nothing was I behind the very chiefest apostles, though I am nothing.
I am become foolish: ye compelled me; for I ought to have been commended of you: for in nothing was I behind the very chiefest apostles, though I am nothing.
I have been forced by you to become foolish, though it was right for my praise to have come from you: for in no way was I less than the chief of the Apostles, though I am nothing.
I have become foolish in boasting. You compelled me, for I ought to have been commended by you, for in nothing was I inferior to the very best apostles, though I am nothing.
The Signs of an Apostle I have become a fool. You yourselves forced me to do it, for I should have been commended by you. For I lack nothing in comparison to those“super-apostles,” even though I am nothing.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5For jeg mener at jeg på ingen måte står tilbake for disse såkalte superapostlene.
6Om jeg er ulærd i tale, er jeg ikke det i kunnskap; tvert imot har vi på alle måter og i alle ting gjort det tydelig for dere.
7Eller gjorde jeg en synd ved å ydmyke meg selv for at dere skulle bli opphøyet, fordi jeg forkynte Guds evangelium for dere uten betaling?
16Jeg sier igjen: Ingen må mene at jeg er en dåre. Men om ikke, så ta imot meg som en dåre, så jeg også kan få rose meg litt.
17Det jeg sier nå, sier jeg ikke etter Herrens ord, men som i dårskap, i den selvsikkerheten som følger med å rose seg.
18Siden mange roser seg etter det ytre, vil også jeg rose meg.
5Om en slik en vil jeg rose meg; men om meg selv vil jeg ikke rose meg, annet enn i mine svakheter.
6For om jeg skulle ville rose meg, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke mer om meg enn det han ser hos meg eller hører av meg.
7Og for at jeg ikke skal opphøye meg på grunn av de overveldende åpenbaringene, ble det gitt meg en torn i kroppen, en Satans engel, for at den skulle slå meg, så jeg ikke skal opphøye meg.
21Til skam for oss sier jeg: Vi har vært svake. Men det noen våger (jeg sier det i dårskap), det våger også jeg.
22Er de hebreere? Det er jeg også. Er de israelitter? Jeg også. Er de av Abrahams ætt? Jeg også.
23Er de Kristi tjenere? – jeg taler som en gal – jeg er det mer: i arbeid mer enn de, i slag langt mer, oftere i fengsler, mange ganger i dødsfarer.
12Apostelens tegn ble utført blant dere i all utholdenhet, ved tegn, under og kraftige gjerninger.
13For hva er det dere har vært dårligere stilt med enn de andre menighetene, annet enn at jeg selv ikke har vært til byrde for dere? Tilgi meg denne urett!
9Men han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet. Derfor vil jeg helst rose meg av mine svakheter, for at Kristi kraft kan hvile over meg.
10Derfor har jeg velbehag i svakheter, i krenkelser, i trengsler, i forfølgelser og i vanskeligheter for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
29Hvem er svak uten at jeg også blir svak? Hvem blir ført til fall uten at det brenner i meg?
30Hvis jeg må rose meg, vil jeg rose meg av det som gjelder min svakhet.
12Bli som jeg, for også jeg er som dere! Brødre, jeg ber dere: Dere har ikke gjort meg urett.
1Å rose seg gagner meg riktignok ikke. Likevel vil jeg gå over til syner og åpenbaringer fra Herren.
9For jeg er den minste av apostlene, og jeg er ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds kirke.
10Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Tvert imot har jeg arbeidet mer enn noen av dem – dog ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
11Enten det nå er jeg eller de andre, slik forkynner vi, og slik kom dere til tro.
10Vi er dårer for Kristi skyld, men dere er kloke i Kristus; vi er svake, men dere er sterke; dere er æret, vi er foraktet.
8For selv om jeg også skulle rose meg mer av den myndigheten vår, som Herren har gitt oss til oppbyggelse og ikke til nedbrytelse for dere, skal jeg ikke bli til skamme.
9Jeg vil ikke at det skal se ut som om jeg skremmer dere med brevene mine.
15Men jeg har ikke gjort bruk av noe av dette. Jeg skriver heller ikke dette for at det skal bli slik med meg. For det er bedre for meg å dø enn at noen skulle gjøre min grunn til å rose meg til intet.
16For om jeg forkynner evangeliet, har jeg ikke noe å rose meg av; det ligger en nødvendighet på meg. Ve meg om jeg ikke forkynner evangeliet!
1Er jeg ikke apostel? Er jeg ikke fri? Har jeg ikke sett Jesus Kristus, vår Herre? Er ikke dere mitt verk i Herren?
2Om jeg ikke er apostel for andre, er jeg det i hvert fall for dere; for dere er seglet på min aposteltjeneste i Herren.
9Og da jeg var hos dere og manglet noe, var jeg ingen til byrde; for det jeg manglet, ble dekket av brødrene som kom fra Makedonia. I alt har jeg holdt meg fra å være en byrde for dere, og det vil jeg også fortsette å gjøre.
10Så sant Kristi sannhet er i meg, skal ingen ta fra meg denne stolthet i områdene i Akaia.
17Jeg har altså grunn til å rose meg i Kristus Jesus i det som angår Gud.
18For jeg vil ikke våge å tale om noe annet enn det Kristus har virket gjennom meg for å føre folkeslagene til lydighet, i ord og gjerning,
1Jeg skulle ønske dere ville tåle litt av min dårskap. Ja, vær tålmodige med meg!
12Men det jeg gjør, vil jeg også gjøre, for å ta fra dem som vil ha en anledning, enhver anledning, så de i det de roser seg av, kan bli funnet å være som vi.
8Derfor kunne jeg i Kristus med stor frimodighet pålegge deg det som er rett,
12Vi anbefaler ikke oss selv for dere på nytt, men gir dere en anledning til å rose dere av oss, så dere kan ha noe å svare dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.
15Jeg vil aller helst bruke og bli brukt opp for deres sjelers skyld. Om jeg elsker dere mer, blir jeg da elsket mindre?
16La så være: Jeg har ikke tynget dere; men, siden jeg er listig, fanget jeg dere med svik.
3Men jeg har sendt brødrene for at vår ros over dere ikke skal vise seg tom i denne saken, men for at dere, slik jeg sa, skal være forberedt.
14For om jeg så har rost dere overfor ham, ble jeg ikke gjort til skamme. Slik som alt vi har sagt til dere, var sant, slik viste også vår ros over dere til Titus seg å være sann.
1Ha meg som forbilde, slik jeg har Kristus som forbilde.
13Til dere hedninger sier jeg: Siden jeg er hedningenes apostel, ærer jeg min tjeneste,
19For selv om jeg er fri fra alle, har jeg gjort meg til alles slave for å vinne flest mulig.
4Stor frimodighet har jeg overfor dere, og stor er min stolthet over dere. Jeg er fullt ut trøstet; midt i all vår trengsel flyter jeg over av glede.
6Dette, brødre, har jeg anvendt på meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere ved oss skal lære ikke å tenke utover det som står skrevet, så ingen blåser seg opp for den ene mot den andre.
12Vi våger ikke å regne oss blant eller sammenligne oss med noen av dem som anbefaler seg selv. Når de derimot måler seg med seg selv og sammenligner seg med seg selv, forstår de ikke.
11For dette ble jeg innsatt som forkynner og apostel og lærer for hedningene.
1Jeg, Paulus, formaner dere ved Kristi saktmodighet og mildhet, jeg som er ydmyk når jeg er hos dere, men frimodig overfor dere når jeg er borte.