2 Korinterbrev 12:1

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Å rose seg gagner meg riktignok ikke. Likevel vil jeg gå over til syner og åpenbaringer fra Herren.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Gal 1:12 : 12 For jeg mottok det verken fra noe menneske, heller ikke ble jeg undervist i det; nei, jeg fikk det ved åpenbaring fra Jesus Kristus.
  • Gal 2:2 : 2 Jeg dro opp etter en åpenbaring og la fram for dem det evangeliet jeg forkynner blant hedningene; i enrum la jeg det også fram for de ansette, for at jeg ikke skulle løpe forgjeves eller ha løpt forgjeves.
  • 2 Kor 12:7 : 7 Og for at jeg ikke skal opphøye meg på grunn av de overveldende åpenbaringene, ble det gitt meg en torn i kroppen, en Satans engel, for at den skulle slå meg, så jeg ikke skal opphøye meg.
  • 2 Kor 12:11 : 11 Jeg er blitt en dåre ved å rose meg; dere har tvunget meg til det. For jeg burde vært anbefalt av dere. For jeg har ikke stått tilbake for de overmåte store apostlene, selv om jeg ingenting er.
  • Ef 3:3 : 3 Ved en åpenbaring ble mysteriet gjort kjent for meg, slik jeg tidligere har skrevet i korthet.
  • 1 Joh 5:20 : 20 Men vi vet at Guds Sønn er kommet og har gitt oss forstand, så vi kan kjenne Den sanne; og vi er i Den sanne, i hans Sønn Jesus Kristus. Han er den sanne Gud og evig liv.
  • 4 Mos 12:6 : 6 Han sa: "Hør nå mine ord: Om det er en profet blant dere, gjør jeg, Herren, meg kjent for ham i syn; i drøm taler jeg med ham.
  • Esek 1:1-9 : 1 I det trettiende året, i den fjerde måneden, på den femte dagen i måneden, mens jeg var blant de bortførte ved elven Kebar, ble himmelen åpnet, og jeg så syner fra Gud. 2 På den femte dagen i måneden – det var det femte året etter at kong Jojakin ble bortført. 3 Herrens ord kom til Esekiel, presten, Busis sønn, i kaldeernes land ved elven Kebar. Der kom Herrens hånd over ham. 4 Jeg så, og se: En stormvind kom fra nord, en stor sky med flammende ild, og en glans lå rundt den. Fra dens midte var det som synet av skinnende metall, fra midten av ilden. 5 Fra dens midte kom det til syne fire levende skapninger, og dette var deres utseende: De hadde menneskeskikkelse. 6 Hver av dem hadde fire ansikter, og hver av dem hadde fire vinger. 7 Beina deres var rette, og fotsålene var som fotsålen på en kalv; de skinte som glinsende bronse. 8 Under vingene på alle fire hadde de menneskehender på sine fire sider. Både ansiktene og vingene var hos alle fire. 9 Vingene deres rørte ved hverandre. Når de gikk, vendte de ikke; hver gikk rett fram, i den retningen ansiktet vendte. 10 Slik så ansiktene deres ut: Alle fire hadde menneskeansikt; på høyre side hadde de løveansikt, på venstre side okseansikt, og dessuten hadde de alle fire ørneansikt. 11 Slik var ansiktene; vingene deres var utspente oppover. Hver hadde to vinger som rørte ved hverandre, og to som dekket kroppene deres. 12 Hver gikk rett fram; dit ånden ville gå, dit gikk de. De vendte ikke når de gikk. 13 Og de levende skapningenes skikkelse var som brennende kull, som fakkelflammens skinn. Ilden beveget seg mellom skapningene; det var en glans ved ilden, og fra ilden gikk det ut lyn. 14 De levende skapningene fór fram og tilbake som lynet. 15 Da jeg så på de levende skapningene, se: På jorden ved siden av de levende skapningene var det et hjul, ett ved siden av hver av dem ved deres fire sider. 16 Hjulenes utseende og konstruksjon var som glimtet av krysolitt, og alle fire så like ut. Deres utseende og konstruksjon var som om det var et hjul inne i et hjul. 17 De gikk i alle fire retninger når de gikk; de vendte ikke når de gikk. 18 Felgene var høye og fryktinngytende, og felgene på alle fire var fulle av øyne rundt om. 19 Når de levende skapningene gikk, gikk hjulene ved siden av dem; og når skapningene ble løftet opp fra jorden, ble hjulene løftet opp. 20 Dit ånden ville gå, dit gikk de; og hjulene ble løftet opp sammen med dem, for de levende skapningenes ånd var i hjulene. 21 Når de gikk, gikk de; når de sto, sto de; og når de ble løftet opp fra jorden, ble hjulene løftet opp sammen med dem, for de levende skapningenes ånd var i hjulene. 22 Over hodene på de levende skapningene var det en hvelving, som glansen av en fryktinngytende krystall, utspent over hodene deres. 23 Under hvelvingen var vingene deres utstrakte og rørte ved hverandre. Hver av dem hadde to vinger som dekket dem, og to som dekket kroppene deres. 24 Jeg hørte lyden av vingene deres, som bruset av veldige vannmasser, som Den Allmektiges røst, når de gikk – en larm som lyden av en hær. Når de sto stille, senket de vingene. 25 Det lød en røst ovenfra hvelvingen som var over hodene deres. Når de sto stille, senket de vingene. 26 Høyt over hvelvingen som var over hodene deres, var det noe som lignet en safirstein, som synet av en trone. På det som lignet tronen var det en skikkelse som så ut som et menneske, høyt der oppe. 27 Jeg så noe som lignet skinnende metall, som ild omgitt av en glans rundt, fra det som så ut som hoftene hans og oppover; og fra det som så ut som hoftene hans og nedover, så jeg noe som så ut som ild, og en glans rundt ham. 28 Som synet av regnbuen som er i skyen på en regnværsdag, slik var glansen rundt. Dette var synet av Herrens herlighet. Da jeg så det, falt jeg på mitt ansikt, og jeg hørte en røst som talte.
  • Esek 11:24 : 24 Ånden løftet meg og førte meg til de bortførte i Kaldea i et syn ved Guds ånd. Så forlot synet jeg hadde sett meg.
  • Dan 10:5-9 : 5 Jeg løftet blikket og så, og se: en mann kledd i lin, med beltet om hoftene av fint gull fra Ufas. 6 Kroppen hans var som krysolitt, ansiktet som synet av lyn, øynene som flammende fakler, armene og føttene som glansen av polert bronse, og lyden av ordene hans var som bruset fra en stor mengde. 7 Bare jeg, Daniel, så synet; mennene som var sammen med meg, så det ikke. Likevel falt en stor skrekk over dem, og de flyktet og gjemte seg. 8 Jeg ble igjen alene og så dette store synet. Det fantes ikke kraft igjen i meg; ansiktsfargen min bleknet, og jeg klarte ikke å holde på styrken. 9 Jeg hørte lyden av hans ord. Og mens jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. 10 Se, en hånd rørte ved meg og satte meg skjelvende på knærne og på håndflatene.
  • Joel 2:28-29 : 28 Deretter skal det skje: Jeg vil utgyte min Ånd over alt kjød. Deres sønner og døtre skal profetere, de gamle blant dere skal ha drømmer, de unge skal se syner. 29 Også over tjenere og tjenestekvinner vil jeg i de dager utgyte min Ånd.
  • Joh 16:7 : 7 Men jeg sier dere sannheten: Det er til beste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen til dere. Men går jeg bort, skal jeg sende ham til dere.
  • Joh 18:14 : 14 Det var Kaifas som hadde gitt jødene det rådet at det var til gagn for folket at ett menneske døde for dem.
  • Apg 9:10-17 : 10 I Damaskus var det en disippel ved navn Ananias. I et syn sa Herren til ham: Ananias! Han svarte: Her er jeg, Herre. 11 Herren sa til ham: Stå opp, gå til den gaten som kalles Den rette, og spør i Judas’ hus etter en som heter Saul fra Tarsus. Se, han ber, 12 og han har i et syn sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hendene på ham, så han får synet igjen. 13 Ananias svarte: Herre, jeg har hørt av mange om denne mannen hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem, 14 og her har han fullmakt fra øversteprestene til å binde alle som påkaller ditt navn. 15 Men Herren sa til ham: Gå! For han er et utvalgt redskap for meg til å bære mitt navn fram for hedningene og konger og for Israels folk. 16 For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld. 17 Da gikk Ananias av sted, kom inn i huset, la hendene på ham og sa: Saul, bror! Herren Jesus, han som viste seg for deg på veien du kom, har sendt meg for at du skal få synet igjen og bli fylt av Den hellige ånd.
  • Apg 18:9 : 9 I et syn om natten sa Herren til Paulus: «Vær ikke redd, men tal og ti ikke,
  • Apg 22:17-21 : 17 Det hendte at da jeg hadde vendt tilbake til Jerusalem og ba i tempelet, kom jeg i ekstase. 18 Og jeg så ham si til meg: «Skynd deg og dra raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.» 19 Jeg sa: «Herre, de vet selv at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg, rundt om i synagogene.» 20 Og da blodet til Stefanus, ditt vitne, ble utgytt, stod også jeg der og samtykket, og jeg passet på klærne til dem som drepte ham. 21 Da sa han til meg: «Gå, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.»
  • Apg 23:11 : 11 Natten etter sto Herren ved ham og sa: Vær ved godt mot, Paulus! For slik du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.
  • Apg 26:13-19 : 13 Midt på dagen, på veien, så jeg, konge, et lys fra himmelen, klarere enn solens glans; det strålte omkring meg og dem som reiste sammen med meg. 14 Da vi alle var falt til jorden, hørte jeg en stemme som talte til meg på hebraisk: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å stampe mot brodden.» 15 Jeg sa: «Hvem er du, Herre?» Han sa: «Jeg er Jesus, han som du forfølger.» 16 Men reis deg og stå på føttene! For derfor åpenbarte jeg meg for deg: for å sette deg til tjener og vitne både om det du har sett og om det jeg vil åpenbare for deg. 17 Jeg vil berge deg fra ditt eget folk og fra hedningene – dem sender jeg deg nå. 18 for å åpne øynene deres, så de vender seg fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, for at de kan få tilgivelse for syndene og en arv blant dem som er helliget ved troen på meg. 19 Derfor, konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot det himmelske synet.
  • 1 Kor 6:12 : 12 Alt er tillatt for meg, men ikke alt gagner. Alt er tillatt for meg, men jeg skal ikke la noe få makt over meg.
  • 1 Kor 10:23 : 23 Alt er tillatt, men ikke alt gagner. Alt er tillatt, men ikke alt bygger opp.
  • 2 Kor 8:10 : 10 Og i dette gir jeg et råd; for dette gagner dere, dere som i fjor var de første både til å ville og til å gjøre.
  • 2 Kor 11:16-30 : 16 Jeg sier igjen: Ingen må mene at jeg er en dåre. Men om ikke, så ta imot meg som en dåre, så jeg også kan få rose meg litt. 17 Det jeg sier nå, sier jeg ikke etter Herrens ord, men som i dårskap, i den selvsikkerheten som følger med å rose seg. 18 Siden mange roser seg etter det ytre, vil også jeg rose meg. 19 For dere tåler jo gjerne dårer, siden dere selv er så kloke. 20 Dere tåler det jo om noen gjør dere til slaver, om noen utbytter dere, om noen tar det han vil, om noen opphøyer seg, om noen slår dere i ansiktet. 21 Til skam for oss sier jeg: Vi har vært svake. Men det noen våger (jeg sier det i dårskap), det våger også jeg. 22 Er de hebreere? Det er jeg også. Er de israelitter? Jeg også. Er de av Abrahams ætt? Jeg også. 23 Er de Kristi tjenere? – jeg taler som en gal – jeg er det mer: i arbeid mer enn de, i slag langt mer, oftere i fengsler, mange ganger i dødsfarer. 24 Av jødene fikk jeg fem ganger førti slag minus én. 25 Tre ganger ble jeg slått med stokker, én gang ble jeg steinet, tre ganger led jeg skipsforlis, et døgn har jeg tilbrakt i dypet. 26 Ofte på reiser, i farer på elver, i farer fra røvere, i farer fra landsmenn, i farer fra hedninger, i farer i byen, i farer i ørkenen, i farer på havet, i farer blant falske brødre; 27 i slit og strev, ofte i nattevåk, i sult og tørst, ofte uten mat, i kulde og uten klær. 28 I tillegg til alt det andre: det daglige presset på meg, omsorgen for alle menighetene. 29 Hvem er svak uten at jeg også blir svak? Hvem blir ført til fall uten at det brenner i meg? 30 Hvis jeg må rose meg, vil jeg rose meg av det som gjelder min svakhet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 2 Kor 12:2-11
    10 vers
    84%

    2Jeg vet om et menneske i Kristus som for fjorten år siden — enten i kroppen, det vet jeg ikke, eller utenfor kroppen, det vet jeg ikke, Gud vet det — ble rykket opp til den tredje himmel.

    3Og jeg vet at denne mannen — enten i kroppen eller utenfor kroppen, jeg vet det ikke, Gud vet det —

    4ble rykket opp til Paradis og hørte usigelige ord, som det ikke er tillatt for et menneske å tale.

    5Om en slik en vil jeg rose meg; men om meg selv vil jeg ikke rose meg, annet enn i mine svakheter.

    6For om jeg skulle ville rose meg, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke mer om meg enn det han ser hos meg eller hører av meg.

    7Og for at jeg ikke skal opphøye meg på grunn av de overveldende åpenbaringene, ble det gitt meg en torn i kroppen, en Satans engel, for at den skulle slå meg, så jeg ikke skal opphøye meg.

    8For dette ba jeg Herren tre ganger om at den måtte bli tatt fra meg.

    9Men han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet. Derfor vil jeg helst rose meg av mine svakheter, for at Kristi kraft kan hvile over meg.

    10Derfor har jeg velbehag i svakheter, i krenkelser, i trengsler, i forfølgelser og i vanskeligheter for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.

    11Jeg er blitt en dåre ved å rose meg; dere har tvunget meg til det. For jeg burde vært anbefalt av dere. For jeg har ikke stått tilbake for de overmåte store apostlene, selv om jeg ingenting er.

  • 2 Kor 11:30
    79%

    30Hvis jeg må rose meg, vil jeg rose meg av det som gjelder min svakhet.

  • 1 Kor 9:15-16
    2 vers
    75%

    15Men jeg har ikke gjort bruk av noe av dette. Jeg skriver heller ikke dette for at det skal bli slik med meg. For det er bedre for meg å dø enn at noen skulle gjøre min grunn til å rose meg til intet.

    16For om jeg forkynner evangeliet, har jeg ikke noe å rose meg av; det ligger en nødvendighet på meg. Ve meg om jeg ikke forkynner evangeliet!

  • Rom 15:17-18
    2 vers
    75%

    17Jeg har altså grunn til å rose meg i Kristus Jesus i det som angår Gud.

    18For jeg vil ikke våge å tale om noe annet enn det Kristus har virket gjennom meg for å føre folkeslagene til lydighet, i ord og gjerning,

  • 2 Kor 11:16-18
    3 vers
    75%

    16Jeg sier igjen: Ingen må mene at jeg er en dåre. Men om ikke, så ta imot meg som en dåre, så jeg også kan få rose meg litt.

    17Det jeg sier nå, sier jeg ikke etter Herrens ord, men som i dårskap, i den selvsikkerheten som følger med å rose seg.

    18Siden mange roser seg etter det ytre, vil også jeg rose meg.

  • 2 Kor 11:5
    75%

    5For jeg mener at jeg på ingen måte står tilbake for disse såkalte superapostlene.

  • 2 Kor 10:16-17
    2 vers
    73%

    16Da kan vi forkynne evangeliet også i områdene bortenfor dere og ikke rose oss av det som allerede er gjort innen en annens målestang.

    17Den som roser seg, skal rose seg i Herren.

  • Gal 1:11-12
    2 vers
    73%

    11Jeg kunngjør dere, søsken, at det evangeliet som ble forkynt av meg, ikke er av menneskelig opprinnelse.

    12For jeg mottok det verken fra noe menneske, heller ikke ble jeg undervist i det; nei, jeg fikk det ved åpenbaring fra Jesus Kristus.

  • Gal 1:16-17
    2 vers
    73%

    16å åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne ham blant hedningene, rådførte jeg meg ikke straks med noe menneske,

    17og dro heller ikke opp til Jerusalem, til dem som var apostler før meg; i stedet dro jeg til Arabia og vendte siden tilbake til Damaskus.

  • 2 Kor 5:12
    73%

    12Vi anbefaler ikke oss selv for dere på nytt, men gir dere en anledning til å rose dere av oss, så dere kan ha noe å svare dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.

  • 2 Kor 11:10
    73%

    10Så sant Kristi sannhet er i meg, skal ingen ta fra meg denne stolthet i områdene i Akaia.

  • Gal 6:14
    72%

    14Men jeg vil ikke rose meg av noe annet enn korset til vår Herre Jesus Kristus; ved ham er verden blitt korsfestet for meg, og jeg for verden.

  • Gal 2:2
    72%

    2Jeg dro opp etter en åpenbaring og la fram for dem det evangeliet jeg forkynner blant hedningene; i enrum la jeg det også fram for de ansette, for at jeg ikke skulle løpe forgjeves eller ha løpt forgjeves.

  • 2 Kor 10:8
    72%

    8For selv om jeg også skulle rose meg mer av den myndigheten vår, som Herren har gitt oss til oppbyggelse og ikke til nedbrytelse for dere, skal jeg ikke bli til skamme.

  • 2 Kor 9:1
    71%

    1Når det gjelder hjelpen til de hellige, er det overflødig at jeg skriver til dere.

  • 2 Kor 12:13
    71%

    13For hva er det dere har vært dårligere stilt med enn de andre menighetene, annet enn at jeg selv ikke har vært til byrde for dere? Tilgi meg denne urett!

  • 1 Kor 1:31
    71%

    31for at, som det står skrevet: Den som roser seg, skal rose seg i Herren.

  • 1 Kor 2:1
    71%

    1Og jeg, da jeg kom til dere, søsken, kom ikke med overlegen tale eller visdom da jeg forkynte dere Guds vitnesbyrd.

  • 2 Kor 11:12
    70%

    12Men det jeg gjør, vil jeg også gjøre, for å ta fra dem som vil ha en anledning, enhver anledning, så de i det de roser seg av, kan bli funnet å være som vi.

  • 2 Kor 1:23
    70%

    23Men jeg kaller Gud til vitne over min sjel: Det var for å skåne dere at jeg ikke kom igjen til Korint.

  • Apg 22:11
    70%

    11Siden jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg ført ved hånden av dem som var med meg og kom inn i Damaskus.

  • Apg 22:17
    70%

    17Det hendte at da jeg hadde vendt tilbake til Jerusalem og ba i tempelet, kom jeg i ekstase.

  • 1 Kor 15:9
    70%

    9For jeg er den minste av apostlene, og jeg er ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds kirke.

  • Ef 3:13
    70%

    13Derfor ber jeg at dere ikke mister motet på grunn av mine trengsler for deres skyld; det er deres ære.

  • 2 Kor 2:1
    70%

    1Jeg bestemte meg for dette: ikke å komme til dere igjen i sorg.

  • 1 Kor 4:3-4
    2 vers
    70%

    3For meg betyr det svært lite om jeg blir dømt av dere eller av en menneskelig domstol; jeg dømmer ikke engang meg selv.

    4For jeg er meg ikke bevisst noe, men dermed er jeg ikke frikjent. Den som dømmer meg, er Herren.

  • 1 Kor 6:12
    70%

    12Alt er tillatt for meg, men ikke alt gagner. Alt er tillatt for meg, men jeg skal ikke la noe få makt over meg.

  • 1 Kor 9:2
    69%

    2Om jeg ikke er apostel for andre, er jeg det i hvert fall for dere; for dere er seglet på min aposteltjeneste i Herren.

  • 1 Kor 4:6
    69%

    6Dette, brødre, har jeg anvendt på meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere ved oss skal lære ikke å tenke utover det som står skrevet, så ingen blåser seg opp for den ene mot den andre.

  • 1 Kor 4:18
    69%

    18Noen er blitt oppblåste, som om jeg ikke kom til dere.

  • Rom 9:1
    69%

    1Jeg taler sant i Kristus, jeg lyver ikke; min samvittighet vitner med meg i Den hellige ånd.

  • 1 Kor 1:29
    69%

    29for at intet menneske skal kunne rose seg for Gud.

  • 2 Kor 10:2
    69%

    2Jeg ber om at jeg, når jeg er til stede, ikke skal behøve å opptre med den frimodigheten som jeg regner med å bruke mot noen, de som mener at vi lever etter det menneskelige.