Galaterbrevet 2:2
Jeg dro opp etter en åpenbaring og la fram for dem det evangeliet jeg forkynner blant hedningene; i enrum la jeg det også fram for de ansette, for at jeg ikke skulle løpe forgjeves eller ha løpt forgjeves.
Jeg dro opp etter en åpenbaring og la fram for dem det evangeliet jeg forkynner blant hedningene; i enrum la jeg det også fram for de ansette, for at jeg ikke skulle løpe forgjeves eller ha løpt forgjeves.
Jeg dro opp etter en åpenbaring og la fram for dem det evangeliet jeg forkynner blant hedningene, men i enerom for dem som var ansett, for at jeg ikke skulle løpe, eller hadde løpt, forgjeves.
Jeg dro opp etter en åpenbaring og la fram for dem det evangeliet jeg forkynner blant hedningene; men for dem som ble ansett for å være noe, la jeg det fram i enrum, for at jeg ikke skulle løpe – eller ha løpt – forgjeves.
Jeg dro opp på grunn av en åpenbaring og la fram for dem det evangeliet som jeg forkynner blant hedningene, men i enerom for dem som var ansett, for at jeg ikke skulle løpe eller ha løpt forgjeves.
Og jeg dro opp etter en åpenbaring, og formidlet til dem det evangeliet som jeg forkynner blant hedningene, men privat til dem som var av rykte, for at jeg ikke skulle løpe eller hadde løpt forgjeves.
Jeg dro opp etter en åpenbaring, og jeg la fram for dem evangeliet jeg forkynner blant folkene, spesielt for de betydningsfulle, for å unngå å ha løpt forgjeves.
Og jeg dro opp etter en åpenbaring, og delte med dem evangeliet jeg forkynner blant hednene i et privat møte med de ansett som viktige, for å unngå å løpe forgjeves.
Jeg dro opp som følge av en åpenbaring og la fram for dem, spesielt for lederne, evangeliet jeg forkynner blant ikke-jøder, for at jeg ikke skulle løpe eller ha løpt forgjeves.
Og jeg dro opp ved åpenbaring og forela dem det evangelium som jeg forkynner blant hedningene, men til de anselige talte jeg privat, for at jeg på noen måte ikke skulle løpe, eller hadde løpt, forgjeves.
Jeg dro dit etter en åpenbaring, og la frem for dem det evangeliet jeg forkynner blant folkeslagene, men spesielt i en privat samtale med dem som er ansett for å være ledere, for å sikre at jeg ikke løper, eller har løpt, forgjeves.
Jeg dro opp etter en åpenbaring og la frem det evangeliet som jeg forkynner blant hedningene, men privat for dem av anseelse, for at jeg ikke skulle løpe eller hadde løpt forgjeves.
Jeg dro opp etter en åpenbaring og formidlet til dem det evangeliet jeg forkynner blant hedningene, men privat til dem med anseelse, for at jeg ikke skulle ha løpt, eller løpt, forgjeves.
Og jeg dro dit opp på grunn av en åpenbaring og la fram for dem evangeliet som jeg forkynner blant hedningene, men privat overfor dem som var ansett, for at jeg ikke på noen måte skulle løpe eller hadde løpt forgjeves.
Og jeg dro dit opp på grunn av en åpenbaring og la fram for dem evangeliet som jeg forkynner blant hedningene, men privat overfor dem som var ansett, for at jeg ikke på noen måte skulle løpe eller hadde løpt forgjeves.
Jeg dro opp etter en åpenbaring og la frem for dem evangeliet som jeg forkynner blant hedningene, men i det private for de som hadde anseelse, for at jeg ikke skulle løpe eller ha løpt forgjeves.
I went up because of a revelation and presented to them the gospel that I preach among the Gentiles, but I did this privately to those of reputation, so that I might ensure I was not running or had not run in vain.
Jeg dro opp etter en åpenbaring, og la fram for dem evangeliet som jeg forkynner blant hedningene. Men jeg la det spesielt fram for dem som var ansett, for å være sikker på at jeg ikke løp, eller hadde løpt, forgjeves.
Men jeg drog op efter en Aabenbarelse og forelagde dem, men de Anseede i Særdeleshed, det Evangelium, som jeg prædiker iblandt Hedningerne, at jeg ikke skulde løbe eller have løbet forgjæves.
And I went up by revelation, and communicated unto them that gospel which I preach among the Gentiles, but privately to them which were of reputation, lest by any means I should run, or had run, in vain.
Jeg dro opp etter en åpenbaring og la frem for dem evangeliet som jeg forkynte blant de ikke-jødiske folk, men privat til de som var anerkjent, for at jeg ikke skulle løpe, eller allerede hadde løpt, forgjeves.
And I went up by revelation and communicated to them the gospel which I preach among the Gentiles, but privately to those of reputation, lest by any means I should run, or had run, in vain.
And I went up by revelation, and communicated unto them that gospel which I preach among the Gentiles, but privately to them which were of reputation, lest by any means I should run, or had run, in vain.
Jeg dro opp ved en åpenbaring, og la fram for dem evangeliet jeg forkynner blant hedningene, men privat, for dem som hadde respekt, av frykt for at jeg kanskje løp, eller hadde løpt, forgjeves.
Jeg dro opp etter en åpenbaring og la frem for dem det gode budskapet som jeg forkynner blant folkene, og privat for de anselige, for at jeg ikke skulle løpe forgjeves eller ha løpt forgjeves.
Jeg dro opp etter en åpenbaring og la fram for dem evangeliet som jeg forkynner blant hedningene, men i hemmelighet for dem som hadde anseelse, for at jeg ikke skulle løpe, eller ha løpt, forgjeves.
Jeg dro opp etter en åpenbaring, og la frem for dem det gode budskapet jeg forkynte blant hedningene, men privat for dem som hadde et godt navn, for at det arbeidet jeg gjorde, ikke skulle være uten virkning.
Ye and I went vp by revelacion and comened with them of the Gospell which I preache amonge the gentyls: but apart with them which were couted chefe lest it shuld have bene thought yt I shuld runne or had runne in vayne.
But I wente vp by reuelacion, and commened with the of ye Gospell, which I preach amonge the Heythe: but specially with the which were in reputacion, lest I shulde runne or had runne in vayne.
And I went vp by reuelation, and declared vnto them that Gospel which I preach among the Gentiles, but particularly to them that were the chiefe, least by any meanes I should runne, or had runne in vaine:
I went vp also by reuelation, & I declared vnto them the Gospel which I preache among the gentiles: but priuately, with them which were the chiefe, lest by any meanes, I shoulde runne or had runne in vayne.
And I went up by revelation, and communicated unto them that gospel which I preach among the Gentiles, but privately to them which were of reputation, lest by any means I should run, or had run, in vain.
I went up by revelation, and I laid before them the Gospel which I preach among the Gentiles, but privately before those who were respected, for fear that I might be running, or had run, in vain.
and I went up by revelation, and did submit to them the good news that I preach among the nations, and privately to those esteemed, lest in vain I might run or did run;
And I went up by revelation; and I laid before them the gospel which I preach among the Gentiles but privately before them who were of repute, lest by any means I should be running, or had run, in vain.
And I went up by revelation; and I laid before them the gospel which I preach among the Gentiles but privately before them who were of repute, lest by any means I should be running, or had run, in vain.
And I went up by revelation; and I put before them the good news which I was preaching among the Gentiles, but privately before those who were of good name, so that the work which I was or had been doing might not be without effect.
I went up by revelation, and I laid before them the Good News which I preach among the Gentiles, but privately before those who were respected, for fear that I might be running, or had run, in vain.
I went there because of a revelation and presented to them the gospel that I preach among the Gentiles. But I did so only in a private meeting with the influential people, to make sure that I was not running– or had not run– in vain.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Deretter, fjorten år senere, dro jeg igjen opp til Jerusalem sammen med Barnabas; også Titus tok jeg med.
3Men ikke engang Titus, som var med meg, og som er greker, ble tvunget til å la seg omskjære.
4Dette var på grunn av falske brødre som hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, for å gjøre oss til slaver.
16å åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne ham blant hedningene, rådførte jeg meg ikke straks med noe menneske,
17og dro heller ikke opp til Jerusalem, til dem som var apostler før meg; i stedet dro jeg til Arabia og vendte siden tilbake til Damaskus.
18Deretter, tre år senere, dro jeg opp til Jerusalem for å bli kjent med Peter, og jeg ble hos ham i femten dager.
11Jeg kunngjør dere, søsken, at det evangeliet som ble forkynt av meg, ikke er av menneskelig opprinnelse.
12For jeg mottok det verken fra noe menneske, heller ikke ble jeg undervist i det; nei, jeg fikk det ved åpenbaring fra Jesus Kristus.
13Dere har jo hørt om min tidligere ferd i jødedommen, at jeg over all måte forfulgte Guds menighet og forsøkte å ødelegge den.
14Men da jeg så at de ikke gikk rett fram etter sannheten i evangeliet, sa jeg til Peter så alle hørte det: Hvis du, som er jøde, lever som hedning og ikke som jøde, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?
5For jeg mener at jeg på ingen måte står tilbake for disse såkalte superapostlene.
6Men fra dem som blir regnet for å være noe — hva de før har vært, betyr ikke noe for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk — for min del la de ansette ingenting til.
7Tvert imot: Da de så at jeg var blitt betrodd evangeliet for de uomskårne, slik Peter for de omskårne,
8(for han som virket ved Peter til aposteltjeneste for de omskårne, virket også ved meg blant hedningene),
9og da Jakob, Kefas og Johannes, som blir regnet som søyler, erkjente den nåden som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas høyre hånd til fellesskap: Vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
10Bare at vi skulle huske de fattige; og det var nettopp det jeg la vinn på å gjøre.
11Men da Peter kom til Antiokia, sto jeg ham imot rett opp i ansiktet, for han sto der dømt.
12For før det kom noen fra Jakob, spiste han sammen med hedningene; men da de kom, trakk han seg tilbake og skilte seg fra dem, fordi han var redd for dem som hørte til omskjærelsen.
1Å rose seg gagner meg riktignok ikke. Likevel vil jeg gå over til syner og åpenbaringer fra Herren.
2Jeg vet om et menneske i Kristus som for fjorten år siden — enten i kroppen, det vet jeg ikke, eller utenfor kroppen, det vet jeg ikke, Gud vet det — ble rykket opp til den tredje himmel.
18For jeg vil ikke våge å tale om noe annet enn det Kristus har virket gjennom meg for å føre folkeslagene til lydighet, i ord og gjerning,
20Slik har jeg lagt min ære i å forkynne evangeliet der Kristus ikke er nevnt, for at jeg ikke skal bygge på en annens grunnvoll,
16idet dere holder fast ved livets ord – til stolthet for meg på Kristi dag – at jeg ikke har løpt forgjeves eller strevd forgjeves.
1Dere vet selv, brødre, at vårt besøk hos dere ikke var forgjeves.
2Men etter at vi, som dere vet, hadde lidd og blitt mishandlet i Filippi, fikk vi i vår Gud frimodighet til å forkynne for dere Guds evangelium under mye motstand.
17Utnyttet jeg dere på noen måte gjennom en av dem jeg har sendt til dere?
18Jeg ba Titus, og jeg sendte også broren med ham. Utnyttet ikke Titus dere? Vandret vi ikke i samme ånd? Gikk vi ikke i de samme spor?
14For om jeg så har rost dere overfor ham, ble jeg ikke gjort til skamme. Slik som alt vi har sagt til dere, var sant, slik viste også vår ros over dere til Titus seg å være sann.
20Jeg holdt ikke noe tilbake av det som var til nytte; jeg forkynte og lærte dere både offentlig og i hjemmene,
13Jeg vil ikke at dere skal være uvitende, søsken, om at jeg ofte har planlagt å komme til dere – men er blitt hindret helt til nå – for også blant dere å få noen frukter, slik som blant de andre folkeslagene.
1Og jeg, da jeg kom til dere, søsken, kom ikke med overlegen tale eller visdom da jeg forkynte dere Guds vitnesbyrd.
2For jeg hadde bestemt meg for ikke å vite av noe blant dere uten Jesus Kristus, og ham korsfestet.
3Ved en åpenbaring ble mysteriet gjort kjent for meg, slik jeg tidligere har skrevet i korthet.
22Jeg var personlig ukjent for menighetene i Judea som er i Kristus,
6For om jeg skulle ville rose meg, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke mer om meg enn det han ser hos meg eller hører av meg.
11Jeg er redd for dere, at jeg kanskje har strevd forgjeves for dere.
7Eller gjorde jeg en synd ved å ydmyke meg selv for at dere skulle bli opphøyet, fordi jeg forkynte Guds evangelium for dere uten betaling?
16Da kan vi forkynne evangeliet også i områdene bortenfor dere og ikke rose oss av det som allerede er gjort innen en annens målestang.
15Og i denne tilliten ville jeg derfor komme først til dere, for at dere kunne få dobbel nåde.
16Gjennom dere ville jeg reise videre til Makedonia, og igjen fra Makedonia komme til dere, for så av dere å bli sendt videre til Judea.
2Jeg ber om at jeg, når jeg er til stede, ikke skal behøve å opptre med den frimodigheten som jeg regner med å bruke mot noen, de som mener at vi lever etter det menneskelige.
6Vi søkte heller ikke ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre,
9For dere husker, brødre, vårt slit og vår møye: Natt og dag arbeidet vi for ikke å bli en byrde for noen av dere, mens vi forkynte for dere Guds evangelium.
11Enten det nå er jeg eller de andre, slik forkynner vi, og slik kom dere til tro.
12Da jeg kom til Troas for å forkynne Kristi evangelium, og en dør var åpnet for meg i Herren,
17For Kristus sendte meg ikke for å døpe, men for å forkynne evangeliet – ikke med visdom i tale, for at Kristi kors ikke skal tømmes for kraft.
12Men det jeg gjør, vil jeg også gjøre, for å ta fra dem som vil ha en anledning, enhver anledning, så de i det de roser seg av, kan bli funnet å være som vi.
4Ellers, om noen fra Makedonia kommer med meg og finner dere uforberedt, vil vi bli gjort til skamme – for ikke å si dere – i den tilliten som ligger i vår ros.
2Og alle søsknene som er sammen med meg, til menighetene i Galatia:
7For de dro ut for hans navns skyld, uten å ta imot noe fra hedningene.