Galaterbrevet 2:3
Men ikke engang Titus, som var med meg, og som er greker, ble tvunget til å la seg omskjære.
Men ikke engang Titus, som var med meg, og som er greker, ble tvunget til å la seg omskjære.
Men heller ikke Titus, som var med meg, han som var greker, ble tvunget til å la seg omskjære.
Men heller ikke Titus, som var med meg, ble tvunget til å la seg omskjære, enda han var greker.
Men ikke engang Titus, som var med meg og var greker, ble tvunget til å la seg omskjære.
Men hverken Titus, som var med meg og var greker, ble tvunget til å la seg omskjære.
Men heller ikke Titus, som var med meg, han som er greker, ble tvunget til å bli omskåret.
Men verken Titus, som var med meg og var greker, ble tvunget til omskjæring:
Men selv Titus, som var med meg og er greker, ble ikke tvunget til å bli omskåret.
Men likevel ble ikke engang Titus, som var med meg, tvunget til å bli omskåret, selv om han var greker;
Men ikke engang Titus, som var med meg og er greker, ble tvunget til å la seg omskjære.
Men heller ikke Titus, som var med meg, ble tvunget til å la seg omskjære, og han er likevel greker.
Men heller ble ikke Titus, som var sammen med meg og var gresk, tvunget til å bli omskåret.
Men ikke engang Titus, som var sammen med meg og var greker, ble tvunget til å bli omskåret.
Men ikke engang Titus, som var sammen med meg og var greker, ble tvunget til å bli omskåret.
Men ikke engang Titus, som var med meg, ble tvunget til å la seg omskjære, enda han var greker.
Yet not even Titus, who was with me, though he was Greek, was forced to be circumcised.
Men ikke engang Titus, som var med meg, ble tvunget til å la seg omskjære, selv om han var greker.
Men end ikke Titus, som var med mig, endskjøndt han var en Græker, blev tvungen til at omskjæres.
But neither Titus, who was with me, being a Greek, was compelled to be circumcised:
Men ikke engang Titus, som var med meg, ble tvunget til å bli omskåret, selv om han var greker.
But neither Titus, who was with me, being a Greek, was compelled to be circumcised:
But neither Titus, who was with me, being a Greek, was compelled to be circumcised:
Men ikke engang Titus, som var med meg, ble tvunget til å bli omskåret, selv om han var greker.
Men ikke engang Titus, som var med meg og er greker, ble tvunget til å la seg omskjære.
Men ikke engang Titus, som var med meg, ble tvunget til å bli omskåret, selv om han var greker.
Men ikke engang Titus, som var med meg, og som var greker, ble tvunget til å bli omskåret.
Also Titus which was with me though he were a Greke yet was not compelled to be circumcised
But Titus which was also with me, was not compelled to be circucysed, though he was a Greke:
But neither yet Titus which was with me, though he were a Grecian, was compelled to be circumcised,
But neither Titus which was with me, beyng a Greke, was compelled to be circumcised,
But neither Titus, who was with me, being a Greek, was compelled to be circumcised:
But not even Titus, who was with me, being a Greek, was compelled to be circumcised.
but not even Titus, who `is' with me, being a Greek, was compelled to be circumcised --
But not even Titus who was with me, being a Greek, was compelled to be circumcised:
But not even Titus who was with me, being a Greek, was compelled to be circumcised:
But not even Titus who was with me, being a Greek, was made to undergo circumcision:
But not even Titus, who was with me, being a Greek, was compelled to be circumcised.
Yet not even Titus, who was with me, was compelled to be circumcised, although he was a Greek.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Deretter, fjorten år senere, dro jeg igjen opp til Jerusalem sammen med Barnabas; også Titus tok jeg med.
2Jeg dro opp etter en åpenbaring og la fram for dem det evangeliet jeg forkynner blant hedningene; i enrum la jeg det også fram for de ansette, for at jeg ikke skulle løpe forgjeves eller ha løpt forgjeves.
3Paulus ønsket at han skulle reise med ham; han tok ham da med og omskar ham på grunn av jødene som fantes i de traktene, for alle visste at hans far var greker.
4Dette var på grunn av falske brødre som hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, for å gjøre oss til slaver.
5Overfor dem ga vi ikke etter, ikke et øyeblikk, for at sannheten i evangeliet skulle bli stående hos dere.
6Men fra dem som blir regnet for å være noe — hva de før har vært, betyr ikke noe for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk — for min del la de ansette ingenting til.
7Tvert imot: Da de så at jeg var blitt betrodd evangeliet for de uomskårne, slik Peter for de omskårne,
8(for han som virket ved Peter til aposteltjeneste for de omskårne, virket også ved meg blant hedningene),
9og da Jakob, Kefas og Johannes, som blir regnet som søyler, erkjente den nåden som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas høyre hånd til fellesskap: Vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
10Bare at vi skulle huske de fattige; og det var nettopp det jeg la vinn på å gjøre.
14Men da jeg så at de ikke gikk rett fram etter sannheten i evangeliet, sa jeg til Peter så alle hørte det: Hvis du, som er jøde, lever som hedning og ikke som jøde, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?
15Vi er jøder av natur og ikke syndere fra hedningene.
26Hvis derfor den uomskårne holder lovens forskrifter, skal ikke hans uomskjærelse regnes som omskjærelse?
27Og den som av naturen er uomskåret og oppfyller loven, skal dømme deg som ved bokstav og omskjærelse er lovbryter.
28For ikke den er jøde som er det i det ytre, og ikke det som er utvortes, i kjødet, er omskjærelse;
29men den er jøde som er det i det indre, og omskjærelse er hjertets omskjærelse, ved Ånden, ikke ved bokstaven. Dens ros kommer ikke fra mennesker, men fra Gud.
12Alle som vil gjøre et godt inntrykk i det ytre, tvinger dere til å la dere omskjære – bare for at de ikke skal bli forfulgt for Kristi kors.
13For heller ikke de som er omskåret, holder selv loven; men de vil at dere skal la dere omskjære, for at de kan rose seg av deres kropp.
14Men jeg vil ikke rose meg av noe annet enn korset til vår Herre Jesus Kristus; ved ham er verden blitt korsfestet for meg, og jeg for verden.
15For i Kristus Jesus har verken omskjærelse eller uomskårethet noen kraft; det som betyr noe, er en ny skapning.
1Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen tvinge inn under trelldommens åk.
2Se, jeg, Paulus, sier dere: Hvis dere lar dere omskjære, vil Kristus ikke gagne dere noe.
3Jeg vitner igjen for hver den som lar seg omskjære: Han er forpliktet til å holde hele loven.
12For før det kom noen fra Jakob, spiste han sammen med hedningene; men da de kom, trakk han seg tilbake og skilte seg fra dem, fordi han var redd for dem som hørte til omskjærelsen.
17Utnyttet jeg dere på noen måte gjennom en av dem jeg har sendt til dere?
18Jeg ba Titus, og jeg sendte også broren med ham. Utnyttet ikke Titus dere? Vandret vi ikke i samme ånd? Gikk vi ikke i de samme spor?
18Ble noen kalt som omskåret? La ham ikke forsøke å forandre det. Ble noen kalt som uomskåret? La ham ikke la seg omskjære.
19Omskjærelse betyr ikke noe, og uomskjærelse betyr ikke noe, men det som betyr noe, er å holde Guds bud.
11Her er det ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, barbar, skyter, slave eller fri; Kristus er alt og i alle.
16å åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne ham blant hedningene, rådførte jeg meg ikke straks med noe menneske,
6Vi søkte heller ikke ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre,
24Vi har hørt at noen fra oss har reist ut og forstyrret dere med ord og rystet deres sjeler ved å si at dere må la dere omskjære og holde loven – uten at vi har gitt dem påbud om det.
3For det er vi som er den omskjærelsen, vi som tjener Gud ved hans Ånd, som roser oss i Kristus Jesus og ikke setter vår lit til det ytre.
13fikk jeg likevel ingen ro i min ånd, fordi jeg ikke fant Titus, min bror; derfor tok jeg avskjed med dem og dro videre til Makedonia.
2Da Peter kom opp til Jerusalem, gikk de av omskjærelsen i rette med ham
3og sa: Du gikk inn til uomskårne menn og spiste sammen med dem.
11Husk derfor at dere en gang var hedninger etter kjødet, dere som blir kalt de uomskårne av dem som kalles omskjærelsen, som er gjort på kroppen av menneskehender.
23Når det gjelder Titus: han er min partner og medarbeider for dere; og våre brødre er menighetenes utsendinger, en ære for Kristus.
18For jeg vil ikke våge å tale om noe annet enn det Kristus har virket gjennom meg for å føre folkeslagene til lydighet, i ord og gjerning,
10Hvorfor frister dere da Gud ved å legge et åk på disiplenes nakker, et som verken våre fedre eller vi har maktet å bære?
2Og alle søsknene som er sammen med meg, til menighetene i Galatia:
11Men jeg, brødre, hvis jeg fortsatt forkynner omskjærelse, hvorfor blir jeg da forfulgt? Da er korsets anstøt tatt bort.
6For i Kristus Jesus har verken omskjærelse eller forhud noe å si, men tro som er virksom ved kjærlighet.
9Og da jeg var hos dere og manglet noe, var jeg ingen til byrde; for det jeg manglet, ble dekket av brødrene som kom fra Makedonia. I alt har jeg holdt meg fra å være en byrde for dere, og det vil jeg også fortsette å gjøre.
10Søker jeg nå menneskers gunst, eller Guds? Eller prøver jeg å være mennesker til lags? For hvis jeg fortsatt søkte å være mennesker til lags, ville jeg ikke være Kristi tjener.
11Jeg kunngjør dere, søsken, at det evangeliet som ble forkynt av meg, ikke er av menneskelig opprinnelse.
28Her er det ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann og kvinne; for dere er alle én i Kristus Jesus.
1Noen kom ned fra Judea og lærte brødrene: Hvis dere ikke lar dere omskjære etter Moses' skikk, kan dere ikke bli frelst.
19Derfor mener jeg at vi ikke skal gjøre det vanskelig for dem blant hedningene som vender om til Gud,
14For om jeg så har rost dere overfor ham, ble jeg ikke gjort til skamme. Slik som alt vi har sagt til dere, var sant, slik viste også vår ros over dere til Titus seg å være sann.