Apostlenes gjerninger 15:10
Hvorfor frister dere da Gud ved å legge et åk på disiplenes nakker, et som verken våre fedre eller vi har maktet å bære?
Hvorfor frister dere da Gud ved å legge et åk på disiplenes nakker, et som verken våre fedre eller vi har maktet å bære?
Hvorfor setter dere da Gud på prøve ved å legge et åk på disiplenes nakke, et som verken våre fedre eller vi har vært i stand til å bære?
Hvorfor vil dere da sette Gud på prøve ved å legge et åk på disiplenes nakke, et som verken våre fedre eller vi har maktet å bære?
Hvorfor frister dere da nå Gud ved å legge et åk på disiplenes nakke som verken våre fedre eller vi var i stand til å bære?
Hvorfor frister dere nå Gud ved å pålegge disiplene et åk som verken våre fedre eller vi kunne bære?
Hvorfor setter dere nå Gud på prøve ved å pålegge et tungt åk på disiplene, som verken våre forfedre eller vi har vært i stand til å bære?
Hvorfor prøver dere da Gud, ved å legge en byrde på disiplene, som verken våre fedre eller vi har kunnet bære?
Hvorfor utfordrer dere da Gud ved å legge et åk på disiplenes nakker, som verken våre fedre eller vi har orket å bære?
Hvorfor frister dere da nå Gud ved å legge et åk på disiplenes nakke, som verken våre fedre eller vi var i stand til å bære?
Hvorfor utfordrer dere da Gud ved å legge et åk på disiplenes nakke, som verken våre fedre eller vi har kunnet bære?
Hvorfor frister dere da Gud, ved å legge et åk på disiplenes nakkar, som verken våre fedre eller vi har kunnet bære?
Hvorfor frister dere da Gud og legger et åk over disiplenes nakke – et åk som verken våre fedre eller vi har vært i stand til å bære?
Hvorfor setter dere da Gud på prøve ved å legge på disiplenes nakke et åk som verken våre fedre eller vi var i stand til å bære?
Hvorfor setter dere da Gud på prøve ved å legge på disiplenes nakke et åk som verken våre fedre eller vi var i stand til å bære?
Hvorfor vil dere nå utfordre Gud ved å legge en åk på disippelenes nakker som verken våre fedre eller vi var i stand til å bære?
Now then, why are you testing God by placing a yoke on the necks of the disciples that neither our fathers nor we have been able to bear?
Nå, hvorfor frister dere Gud ved å legge et åk på disiplenes nakke som verken våre fedre eller vi har maktet å bære?
Hvi friste I da nu Gud (ved) at lægge et Aag paa Disciplenes Halse, hvilket hverken vore Fædre, ei heller vi have formaaet at bære?
Now therefore why tempt ye God, to put a yoke upon the neck of the disciples, which neither our fathers nor we were able to bear?
Hvorfor frister dere da Gud ved å legge et åk på disiplenes nakke, som verken våre fedre eller vi har vært i stand til å bære?
Now therefore why do you test God by putting a yoke on the neck of the disciples, which neither our fathers nor we were able to bear?
Now therefore why tempt ye God, to put a yoke upon the neck of the disciples, which neither our fathers nor we were able to bear?
Hvorfor vil dere da utfordre Gud ved å legge et åk på disiplenes nakke, et åk verken våre fedre eller vi kunne bære?
Så hvorfor utfordrer dere Gud ved å legge et åk på disiplene, som verken våre fedre eller vi maktet å bære?
Hvorfor vil dere da stille Gud på prøve ved å legge et åk på disiplene, som verken våre fedre eller vi har klart å bære?
Hvorfor prøver dere da Gud ved å legge et åk på disiplenes nakke, som verken våre fedre eller vi var sterke nok til å bære?
Now therfore why tempte ye God that ye wolde put a yoke on the disciples neckes which nether oure fathers nor we were able to beare.
Now therfore why tempte ye God, with layenge vpon ye disciples neckes the yocke, which nether or fathers ner we were able to beare?
Nowe therefore, why tempt ye God, to lay a yoke on the disciples neckes, which neither our fathers, nor we were able to beare?
Nowe therfore, why tempt ye God, to put on the disciples neckes, the yoke which neither our fathers nor we were able to beare?
Now therefore why tempt ye God, to put a yoke upon the neck of the disciples, which neither our fathers nor we were able to bear?
Now therefore why do you tempt God, that you should put a yoke on the neck of the disciples which neither our fathers nor we were able to bear?
now, therefore, why do ye tempt God, to put a yoke upon the neck of the disciples, which neither our fathers nor we were able to bear?
Now therefore why make ye trial of God, that ye should put a yoke upon the neck of the disciples which neither our fathers nor we were able to bear?
Now therefore why make ye trial of God, that ye should put a yoke upon the neck of the disciples which neither our fathers nor we were able to bear?
Why then are you testing God, by putting on the neck of the disciples a yoke so hard that not even our fathers or we were strong enough for it?
Now therefore why do you tempt God, that you should put a yoke on the neck of the disciples which neither our fathers nor we were able to bear?
So now why are you putting God to the test by placing on the neck of the disciples a yoke that neither our ancestors nor we have been able to bear?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Han gjorde ingen forskjell mellom oss og dem; ved troen renset han hjertene deres.
1Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen tvinge inn under trelldommens åk.
28For Den hellige ånd og vi har besluttet ikke å legge noen annen byrde på dere enn disse nødvendige tingene:
11Men vi tror at vi blir frelst ved vår Herre Jesu Kristi nåde, på samme måte som de.
19Derfor mener jeg at vi ikke skal gjøre det vanskelig for dem blant hedningene som vender om til Gud,
13Det er ikke meningen at andre skal ha lettelse og dere trengsel, men at det skal være likhet.
24Vi har hørt at noen fra oss har reist ut og forstyrret dere med ord og rystet deres sjeler ved å si at dere må la dere omskjære og holde loven – uten at vi har gitt dem påbud om det.
9La oss heller ikke sette Kristus på prøve, slik noen av dem gjorde, og de gikk til grunne ved slangene.
14For dere, brødre, ble etterfølgere av Guds menigheter i Judea i Kristus Jesus; dere led nemlig det samme av deres egne landsmenn som de led av jødene,
15de som drepte Herren Jesus og sine egne profeter og drev oss bort; de behager ikke Gud og er fiender av alle mennesker,
16de hindrer oss i å tale til hedningene så de kan bli frelst, og slik fyller de alltid på målet av sine synder. Men vreden kom over dem til det ytterste.
10Jeg har tillit til dere i Herren at dere ikke vil mene noe annet; men den som forvirrer dere, hvem han enn er, skal bære sin dom.
51Hårdnakkede og uomskårne på hjerte og ører! Dere står alltid Den hellige ånd imot; som deres fedre, slik også dere.
17Når altså Gud ga dem den samme gaven som også vi fikk, vi som hadde kommet til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg – kunne jeg hindre Gud?
14Men da jeg så at de ikke gikk rett fram etter sannheten i evangeliet, sa jeg til Peter så alle hørte det: Hvis du, som er jøde, lever som hedning og ikke som jøde, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?
15Vi er jøder av natur og ikke syndere fra hedningene.
3Men ikke engang Titus, som var med meg, og som er greker, ble tvunget til å la seg omskjære.
4Dette var på grunn av falske brødre som hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, for å gjøre oss til slaver.
22Eller vil vi vekke Herrens nidkjærhet? Er vi sterkere enn ham?
1Noen kom ned fra Judea og lærte brødrene: Hvis dere ikke lar dere omskjære etter Moses' skikk, kan dere ikke bli frelst.
10Søker jeg nå menneskers gunst, eller Guds? Eller prøver jeg å være mennesker til lags? For hvis jeg fortsatt søkte å være mennesker til lags, ville jeg ikke være Kristi tjener.
16Men de og fedrene våre handlet hovmodig. De ble stivnakker og ville ikke høre dine bud.
9For dere husker, brødre, vårt slit og vår møye: Natt og dag arbeidet vi for ikke å bli en byrde for noen av dere, mens vi forkynte for dere Guds evangelium.
8Vi åt heller ikke brød gratis fra noen; nei, i slit og møye, natt og dag, arbeidet vi for ikke å bli til byrde for noen av dere.
9Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere oss selv til forbilde, så dere kunne etterligne oss.
12Alle som vil gjøre et godt inntrykk i det ytre, tvinger dere til å la dere omskjære – bare for at de ikke skal bli forfulgt for Kristi kors.
13For heller ikke de som er omskåret, holder selv loven; men de vil at dere skal la dere omskjære, for at de kan rose seg av deres kropp.
4Men slik Gud har godkjent oss og betrodd oss evangeliet, slik taler vi: ikke for å være mennesker til lags, men Gud, han som prøver våre hjerter.
15Hvor ble det da av gleden deres? Jeg kan vitne om dere at, om det hadde vært mulig, ville dere ha revet ut øynene deres og gitt dem til meg.
21og de forkynner skikker som det ikke er tillatt for oss som er romere å ta imot eller følge.»
32Gi ikke anstøt, verken for jøder eller grekere eller Guds menighet.
4For de binder tunge og vanskelige byrder og legger dem på folks skuldre, men selv vil de ikke røre dem med en finger.
12Har andre del i denne retten hos dere, har ikke vi det desto mer? Men vi har ikke gjort bruk av denne retten; vi tåler alt for ikke å legge noe hinder i veien for Kristi evangelium.
6Vi søkte heller ikke ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre,
1Vi som er sterke, har plikt til å bære de svakes skrøpeligheter og ikke være oss selv til behag.
13La oss derfor ikke lenger dømme hverandre, men bedøm heller dette: at ingen legger en snublestein eller en felle i veien for sin bror.
9Hva da? Har vi noen fordel? Nei, slett ikke; for vi har allerede anklaget både jøder og grekere for at alle er under synd.
5Men noen fra fariseernes parti som hadde kommet til tro, sto fram og sa: Det er nødvendig å omskjære dem og påby dem å holde Moses' lov.
2Bær hverandres byrder, og slik oppfyller dere Kristi lov.
15«Menn, hvorfor gjør dere dette? Også vi er mennesker av samme slag som dere. Vi forkynner dere det gode budskap, at dere skal vende dere bort fra disse tomme gudene til den levende Gud, han som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.
40Ta dere derfor i vare, at ikke det som er sagt hos profetene, kommer over dere:
5Derfor, da også jeg ikke lenger kunne holde det ut, sendte jeg for å få vite om troen deres, om ikke Fristeren skulle ha fristet dere, og vårt arbeid være blitt forgjeves.
46Da tok Paulus og Barnabas frimodig til orde og sa: «Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og ikke anser dere selv verdige til det evige livet, se, så vender vi oss til hedningene.
15Hva da? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Slett ikke!
20Vi gjør dette for å unngå at noen skal kunne laste oss for denne rike gaven som blir forvaltet av oss.
16Omskjær derfor hjertets forhud, og vær ikke lenger stivnakkede.
39Ham ville ikke våre fedre være lydige mot; de skjøv ham bort og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt,
9La dere ikke drive hit og dit av mange slags og fremmede lærdommer. For det er godt at hjertet blir styrket ved nåde, ikke ved matregler; de som har fulgt slike, har ikke hatt noen nytte av det.
6Eller er det bare jeg og Barnabas som ikke har rett til å la være å arbeide?
3Paulus ønsket at han skulle reise med ham; han tok ham da med og omskar ham på grunn av jødene som fantes i de traktene, for alle visste at hans far var greker.