Romerbrevet 15:1
Vi som er sterke, har plikt til å bære de svakes skrøpeligheter og ikke være oss selv til behag.
Vi som er sterke, har plikt til å bære de svakes skrøpeligheter og ikke være oss selv til behag.
Vi som er sterke, bør bære de svakes skrøpeligheter og ikke behage oss selv.
Vi som er sterke, har plikt til å bære de svakes svakheter og ikke behage oss selv.
Vi som er sterke, skylder å bære de svakes skrøpeligheter og ikke bare tenke på oss selv.
Vi som er sterke, bør bære svakhetene til de svake, og ikke bare glede oss selv.
Vi som er sterke, bør bære svakhetene til de svake, og ikke bare tilfredsstille oss selv.
Vi som er sterke, bør bære svakhetene til de svake, og ikke tilfredsstille oss selv.
Men vi som har styrke, har plikt til å bære de svakes svakheter og ikke bare bry oss om oss selv.
Vi som er sterke, skylder å bære de svakes skrøpeligheter, og ikke å tekkes oss selv.
Vi som er sterke, har et ansvar for å bære svakhetene til dem som er svake, og ikke bare tenke på oss selv.
Vi som er sterke bør bære de svakes skrøpeligheter og ikke bare tenke på oss selv.
Vi som er sterke, bør bære de svakes svakheter og ikke strebe etter å behage oss selv.
Vi som er sterke, bør bære svakhetene til de svake og ikke være opptatt av å behage oss selv.
Vi som er sterke, bør bære svakhetene til de svake og ikke være opptatt av å behage oss selv.
Vi som er sterke, må bære de svakes skrøpeligheter, og ikke søke å behage oss selv.
We who are strong ought to bear with the weaknesses of those who are weak, and not to please ourselves.
Vi som er sterke, har en plikt til å bære byrdene til de svake, og ikke bare tenke på oss selv.
Men vi, som formaae det, ere skyldige at bære over med de Svages Skrøbeligheder og ikke behage os selv.
We then that are stng ought to bear the infirmities of the weak, and not to please ourselves.
Vi som er sterke, må bære de svakes byrder, og ikke bare tenke på oss selv.
We who are strong ought to bear the weaknesses of the weak, and not to please ourselves.
We then that are strong ought to bear the infirmities of the weak, and not to please ourselves.
Vi som er sterke bør bære de svakes svakheter, og ikke tenke på oss selv.
Vi som er sterke, må bære de svakes svakheter og ikke leve for å behage oss selv.
Vi som er sterke, må bære de svakes svakheter og ikke bare tenke på oss selv.
Vi som er sterke må støtte de svake, og ikke tenke på å glede oss selv.
Now we that are strong ought to bear the infirmities of the weak, and not to please ourselves.
We which are stronge ought to beare the fraylnes of them which are weake and not to stonde in oure awne cosaytes.
We that are stronge ought to beare ye fraylnesse of them which are weake, and not to stonde in oure awne consaytes.
We which are strong, ought to beare the infirmities of the weake, & not to please our selues.
We whiche are stronge, ought to beare ye fraylnes of the weake, & not to stande in our owne conceiptes.
¶ We then that are strong ought to bear the infirmities of the weak, and not to please ourselves.
Now we who are strong ought to bear the weaknesses of the weak, and not to please ourselves.
And we ought -- we who are strong -- to bear the infirmities of the weak, and not to please ourselves;
Now we that are strong ought to bear the infirmities of the weak, and not to please ourselves.
Now we that are strong ought to bear the infirmities of the weak, and not to please ourselves.
We who are strong have to be a support to the feeble, and not give pleasure to ourselves.
Now we who are strong ought to bear the weaknesses of the weak, and not to please ourselves.
Exhortation for the Strong to Help the Weak But we who are strong ought to bear with the failings of the weak, and not just please ourselves.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Hver og en av oss skal gjøre sin neste til lags i det som er godt, til oppbyggelse.
3For heller ikke Kristus behaget seg selv; som det står skrevet: «Spotten fra dem som spottet deg, falt på meg.»
4For alt som før ble skrevet, ble skrevet til vår lærdom, for at vi ved utholdenhet og ved den trøsten Skriftene gir, skal ha håp.
5Må utholdenhetens og trøstens Gud gi dere å ha det samme sinnelag mot hverandre, i samsvar med Kristus Jesus,
14Vi formaner dere, brødre: Forman de udisiplinerte, trøst de motløse, støtt de svake, vær tålmodige mot alle.
15Se til at ingen gjengjelder ondt med ondt mot noen, men jag alltid etter det gode, både mot hverandre og mot alle.
1Søsken, om det også skulle skje at noen blir overrumplet i et eller annet feilsteg, skal dere som lever ved Ånden, gjenopprette vedkommende i en ånd av mildhet; men pass på deg selv, så ikke også du blir fristet.
2Bær hverandres byrder, og slik oppfyller dere Kristi lov.
9Vi gleder oss når vi er svake og dere er sterke. Dette ber vi også om: at dere blir fullt ut satt i stand.
1Ta imot den som er svak i troen, uten å gjøre det til strid om meninger.
2Den ene har tro til å spise alt; men den som er svak, spiser grønnsaker.
9Men han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet. Derfor vil jeg helst rose meg av mine svakheter, for at Kristi kraft kan hvile over meg.
10Derfor har jeg velbehag i svakheter, i krenkelser, i trengsler, i forfølgelser og i vanskeligheter for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
19La oss derfor jage etter det som skaper fred, og etter det som bygger opp hverandre.
9Men se til at denne friheten deres ikke på noen måte blir til fall for dem som er svake.
13Det er ikke meningen at andre skal ha lettelse og dere trengsel, men at det skal være likhet.
13La oss derfor ikke lenger dømme hverandre, men bedøm heller dette: at ingen legger en snublestein eller en felle i veien for sin bror.
10Vi er dårer for Kristi skyld, men dere er kloke i Kristus; vi er svake, men dere er sterke; dere er æret, vi er foraktet.
15Gled dere med dem som gleder seg, gråt med dem som gråter.
16Ha det samme sinnelag overfor hverandre. Strebe ikke etter det høye, men hold dere gjerne til det lave. Vær ikke selvkloke.
4For slik som vi i én kropp har mange lemmer, men lemmene har ikke alle samme oppgave,
5slik er vi, som er mange, én kropp i Kristus, og hver for oss er vi hverandres lemmer.
29Hvem er svak uten at jeg også blir svak? Hvem blir ført til fall uten at det brenner i meg?
30Hvis jeg må rose meg, vil jeg rose meg av det som gjelder min svakhet.
9Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere oss selv til forbilde, så dere kunne etterligne oss.
3Siden dere krever bevis på at Kristus taler i meg—han er ikke svak overfor dere, men viser sin kraft i dere.
4For selv om han ble korsfestet i svakhet, lever han ved Guds kraft. Også vi er svake i ham, men vi skal leve sammen med ham ved Guds kraft for dere.
22Tvert imot, de delene av kroppen som synes å være svakere, er uunnværlige,
2Han kan vise mildhet mot dem som er uvitende og blir ført vill, siden han også selv er underlagt svakhet.
12Har andre del i denne retten hos dere, har ikke vi det desto mer? Men vi har ikke gjort bruk av denne retten; vi tåler alt for ikke å legge noe hinder i veien for Kristi evangelium.
26La oss ikke bli innbilske, så vi utfordrer og misunner hverandre.
10Så la oss derfor, mens vi har anledning, gjøre det gode mot alle, og særlig mot dem som hører til troens familie.
4Han trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv blir trøstet med av Gud.
7Ta derfor imot hverandre, slik Kristus også har tatt imot oss, til Guds ære.
19Dere mener vel igjen at vi forsvarer oss overfor dere? Foran Gud, i Kristus, taler vi; men alt, mine kjære, er til deres oppbyggelse.
25for at det ikke skal være splittelse i kroppen, men at lemmene har den samme omsorg for hverandre.
5Om en slik en vil jeg rose meg; men om meg selv vil jeg ikke rose meg, annet enn i mine svakheter.
2med all ydmykhet og mildhet, med tålmodighet; bær over med hverandre i kjærlighet,
12Vi anbefaler ikke oss selv for dere på nytt, men gir dere en anledning til å rose dere av oss, så dere kan ha noe å svare dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.
5For hver og en skal bære sin egen byrde.
13Dere ble jo kalt til frihet, brødre; bare bruk ikke friheten som et påskudd for kjøttet, men tjen hverandre i kjærlighet.
10Vis hverandre inderlig søskenkjærlighet. Kappes om å hedre hverandre.
6Dette, brødre, har jeg anvendt på meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere ved oss skal lære ikke å tenke utover det som står skrevet, så ingen blåser seg opp for den ene mot den andre.
6Vi søkte heller ikke ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre,
31Om vi dømte oss selv, ville vi ikke bli dømt.
21Det er godt å ikke spise kjøtt og ikke drikke vin og heller ikke gjøre noe som får din bror til å snuble, bli forarget eller bli svak.
15Hvis din bror blir bedrøvet på grunn av mat, lever du ikke lenger etter kjærligheten. Ødelegg ikke med din mat den som Kristus døde for.
24Ikke at vi vil herske over deres tro, men vi er medarbeidere til deres glede; for dere står fast ved troen.
7For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv.
16at dere også underordner dere slike som dem, og enhver som samarbeider og arbeider hardt.