«Menn, hvorfor gjør dere dette? Også vi er mennesker av samme slag som dere. Vi forkynner dere det gode budskap, at dere skal vende dere bort fra disse tomme gudene til den levende Gud, han som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.
Menn, hvorfor gjør dere dette? Også vi er mennesker med samme natur som dere, og vi forkynner for dere at dere skal vende dere fra disse tomhetene til den levende Gud, som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.
Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er mennesker av samme slag som dere. Vi forkynner evangeliet for dere, for at dere skal vende dere bort fra disse tomme gudene til den levende Gud, han som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.
Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også mennesker med samme natur som dere, og vi forkynner dere evangeliet om at dere skal vende om fra disse tomme avgudene til den levende Gud, han som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.
og sa: Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi også er menneskebeslekt med dere, og forkynner for dere at dere skal vende om fra disse tomme ting til den levende Gud, som skapte himmel og jord, havet og alt som er i dem.
Og de sa: "Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også mennesker som dere, og vi forkynner dere det gode budskapet så dere kan vende dere bort fra disse meningsløse avgudene til den levende Gud, som har skapt himmelen, jorden, havet, og alt som er i dem."
Og sa: Mennesker, hvorfor gjør dere dette? Vi er også mennesker som dere, og vi forkynner dere at dere skal vende dere bort fra disse meningsløse tingene til den levende Gud, som skapte himmelen, jorden, havet og alt som er der i.
ropte og sa: Mennesker! Hvorfor gjør dere dette? Vi er også mennesker, med samme livsbetingelser som dere, og vi forkynner evangeliet for dere, for at dere skal vende om fra disse tomme gudene til den levende Gud, som har skapt himmelen og jorden, havet og alt som er i dem,
«Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også mennesker med de samme lidenskapene som dere, og vi forkynner at dere skal vende dere bort fra disse tomheter til den levende Gud, som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.
"Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også mennesker, akkurat som dere, og vi forkynner evangeliet for dere, for at dere skal vende dere bort fra disse tomme ting til den levende Gud, som har skapt himmelen, jorden og havet og alt som er i dem.
"Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også mennesker med samme natur som dere, og vi forkynner dere at dere skal vende dere fra disse tomme tingene til den levende Gud, som laget himmelen, jorden og havet og alt som er i dem."
«Herrer, hvorfor gjør dere slike ting? Vi er mennesker med de samme lidenskapene som dere, og vi forkynner for dere at dere skal vende om fra disse tomme ting til den levende Gud, som har skapt himmel, jord, hav og alt som finnes der.
«Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også dødelige mennesker som dere, og forkynner dere det glade budskap at dere skal vende dere bort fra disse tomme avgudene til den levende Gud, som har skapt himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.
«Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også dødelige mennesker som dere, og forkynner dere det glade budskap at dere skal vende dere bort fra disse tomme avgudene til den levende Gud, som har skapt himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.
"Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er mennesker som dere, og vi forkynner evangeliet for dere, så dere skal vende om fra disse tomme ting til den levende Gud, som skapte himmelen, jorden, havet og alt som er i dem.
They cried out, 'Men, why are you doing these things? We are also humans with the same nature as you, proclaiming the good news to you, that you should turn from these worthless things to the living God, who made the heaven, the earth, the sea, and everything in them.'
'Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også bare mennesker, av samme natur som dere. Vi forkynner evangeliet til dere, og sier at dere skal vende dere bort fra disse tomme tingene til den levende Gud, som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.'
raabte og sagde: I Mænd! hvi gjøre I dette? vi ere ogsaa Mennesker, lige Vilkaar undergivne med eder, og forkynde eder formedelst Evangelium, at I skulle vende om fra disse forfængelige (Guder) til den levende Gud, som haver gjort Himmelen og Jorden og Havet og alle Ting, som ere i dem,
And saying, Sirs, why do ye these things? We also are men of like passions with you, and preh unto you that ye should turn from these vanities unto the living God, which made heaven, and earth, and the sea, and all things that are therein:
De sa: Mennesker, hvorfor gjør dere dette? Vi er også mennesker med samme følelser som dere, og vi forkynner at dere skal vende dere fra disse tomme ting til den levende Gud, som skapte himmelen, jorden, havet og alt som er i dem.
And saying, Men, why do you do these things? We also are men with similar passions as you and preach to you that you should turn from these worthless things to the living God, who made the heaven, the earth, the sea, and all things in them,
And saying, Sirs, why do ye these things? We also are men of like passions with you, and preach unto you that ye should turn from these vanities unto the living God, which made heaven, and earth, and the sea, and all things that are therein:
"Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også mennesker med like følelser som dere, og vi forkynner et godt budskap for at dere skal vende om fra disse unyttige tingene til den levende Gud, som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.
og sa: ‘Mennesker, hvorfor gjør dere dette? Vi er også mennesker med de samme erfaringene som dere, og forkynner det gode budskapet for dere: at dere skal vende dere fra disse forgjeves ting til den levende Gud, som skapte himmelen, jorden, havet og alt som er i dem.
Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også mennesker med de samme lidelser som dere, og vi forkynner dere det gode budskapet om å vende dere fra disse tomme tingene til den levende Gud, han som skapte himmelen og jorden, havet og alt som er i dem.
Gode folk, hvorfor gjør dere dette? Vi er mennesker med samme følelser som dere, og vi kommer med det gode budskapet til dere for at dere skal vende dere bort fra disse meningsløse ting til den levende Gud, som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.
and sayinge: syrs why do ye this? We are mortall men lyke vnto you and preache vnto you that ye shuld turne from these vanyties vnto ye lyvinge God which made heaven and erth and the see and all that in them is:
and sayenge: Ye me, Why do ye this? We are mortall me also like vnto you, & preach vnto you ye Gospell, that ye shulde turne from these vayne thinges vnto ye lyuynge God, which made heaue and earth, and the see, and all that therin is,
And saying, O men, why doe yee these things? We are euen men subiect to the like passions that yee be, and preache vnto you, that yee shoulde turne from these vaine things vnto the liuing God, which made heauen and earth, and the sea, and all things that in them are:
And saying: Sirs, why do ye these thynges? We are mortall men lyke vnto you, and preach vnto you, that ye shoulde turne from these vanities, vnto the lyuyng God, which made heauen and earth, and the sea, and all thynges that are therin.
And saying, Sirs, why do ye these things? We also are men of like passions with you, and preach unto you that ye should turn from these vanities unto the living God, which made heaven, and earth, and the sea, and all things that are therein:
"Men, why are you doing these things? We also are men of like passions with you, and bring you good news, that you should turn from these vain things to the living God, who made the sky and the earth and the sea, and all that is in them;
and saying, `Men, why these things do ye? and we are men like-affected with you, proclaiming good news to you, from these vanities to turn unto the living God, who made the heaven, and the earth, and the sea, and all the things in them;
and saying, Sirs, why do ye these things? We also are men of like passions with you, and bring you good tidings, that ye should turn from these vain things unto a living God, who made the heaven and the earth and the sea, and all that in them is:
and saying, Sirs, why do ye these things? We also are men of like passions with you, and bring you good tidings, that ye should turn from these vain things unto a living God, who made the heaven and the earth and the sea, and all that in them is:
Good people, why are you doing these things? We are men with the same feelings as you, and we give you the good news so that you may be turned away from these foolish things to the living God, who made the heaven and the earth and the sea and all things in them:
"Men, why are you doing these things? We also are men of like passions with you, and bring you good news, that you should turn from these vain things to the living God, who made the sky and the earth and the sea, and all that is in them;
“Men, why are you doing these things? We too are men, with human natures just like you! We are proclaiming the good news to you, so that you should turn from these worthless things to the living God, who made the heaven, the earth, the sea, and everything that is in them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10og ropte med høy røst: «Reis deg, stå på føttene dine!» Da sprang han opp og gikk omkring.
11Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, ropte de på lykaonisk: «Gudene har steget ned til oss i menneskeskikkelse!»
12De kalte Barnabas Zeus og Paulus Hermes, fordi det var han som førte ordet.
13Presten ved Zeustempelet, som lå utenfor byen, kom til portene med okser og kranser og ville sammen med folkemengden ofre.
14Da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de i stykker klærne sine, sprang ut i folkemengden og ropte:
17Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: «Disse mennene er tjenere for Den høyeste Gud; de forkynner dere veien til frelse.»
9For de forteller selv om den mottakelsen vi fikk hos dere, og hvordan dere vendte dere til Gud fra avgudene for å tjene den levende og sanne Gud,
18Også noen av de epikureiske og stoiske filosofene tok til å diskutere med ham. Noen sa: Hva er det denne pratmakeren vil si? Andre sa: Han ser ut til å være en forkynner av fremmede guddommer — fordi han forkynte Jesus og oppstandelsen for dem.
19De tok ham med seg og førte ham til Areopagos og sa: Kan vi få vite hva denne nye lære som du taler om, går ut på?
20For du bringer noen merkelige ting inn for våre ører; derfor vil vi vite hva dette betyr.
21(For alle athenerne og de fremmede som bodde der, brukte ikke tiden til noe annet enn å fortelle eller høre noe nytt.)
22Da sto Paulus fram midt på Areopagos og sa: Athenske menn! Jeg ser at dere på alle måter er svært religiøse.
23For mens jeg gikk omkring og gransket deres helligdommer, fant jeg også et alter med denne innskriften: For en ukjent Gud. Det som dere altså tilber uten å kjenne, det forkynner jeg dere.
24Gud, han som skapte verden og alt som er i den, han som er Herre over himmel og jord, bor ikke i templer gjort av menneskehender.
24Da de hørte det, løftet de samstemt sin røst til Gud og sa: Herre, du som er Gud, du som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem,
25Han samlet dem og også dem som arbeidet med slike ting, og sa: Menn, dere vet at velstanden vår kommer fra denne virksomheten.
26Dere ser og hører at ikke bare i Efesos, men nesten i hele Asia, har denne Paulus overtalt og vendt en stor mengde folk bort, når han sier at guder som blir laget med hender, ikke er guder.
16I tidligere generasjoner lot han alle folkeslag gå sine egne veier,
15Etter opplesningen fra loven og profetene sendte synagogeforstanderne bud til dem og sa: «Brødre, har dere et ord til oppmuntring for folket, så tal!»
16Da reiste Paulus seg, gav tegn med hånden og sa: «Menn av Israel og dere som frykter Gud, hør!»
46Da tok Paulus og Barnabas frimodig til orde og sa: «Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og ikke anser dere selv verdige til det evige livet, se, så vender vi oss til hedningene.
18Selv med disse ordene klarte de bare med nød og neppe å hindre folkemengden i å ofre til dem.
11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet blir stille for oss? For havet ble stadig mer opprørt.
14Da sto Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og tok til orde: Jødiske menn, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite; lytt til mine ord.
27Da de kom fram og hadde samlet menigheten, fortalte de alt Gud hadde gjort sammen med dem, og at han hadde åpnet for hedningene en dør til tro.
11Men vi tror at vi blir frelst ved vår Herre Jesu Kristi nåde, på samme måte som de.
12Da ble hele forsamlingen stille, og de lyttet til Barnabas og Paulus som fortalte om alle de tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene gjennom dem.
27for at de skulle søke Herren, om de kanskje kunne famle seg fram til ham og finne ham — enda han jo ikke er langt borte fra en eneste av oss.
28For i ham lever vi, beveger oss og er til, som også noen av deres egne poeter har sagt: For vi er også hans slekt.
29Siden vi altså er Guds slekt, må vi ikke tenke at det guddommelige er likt gull eller sølv eller stein, et bilde formet av menneskers kunst og tanke.
30Etter at Gud har oversett uvitenhetens tider, befaler han nå alle mennesker overalt å omvende seg,
11Når vi altså kjenner Herrens frykt, overbeviser vi mennesker; for Gud er vi blitt åpenbare, og jeg håper at vi også er det i deres samvittigheter.
12Da Peter så det, sa han til folket: Israels menn, hvorfor undrer dere dere over dette? Eller hvorfor stirrer dere på oss, som om det var ved vår egen kraft eller gudsfrykt vi har fått ham til å gå?
7Der forkynte de evangeliet.
20Jeg forkynte først for dem i Damaskus og i Jerusalem, og deretter i hele Judeas land og for hedningene, at de skulle omvende seg og vende om til Gud og gjøre gjerninger som er deres omvendelse verdig.
37Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Hva skal vi gjøre, brødre?
10Da han hadde sett synet, bestemte vi oss straks for å reise til Makedonia, fordi vi forsto at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.
16Mens Paulus ventet på dem i Athen, ble hans ånd opprørt i ham da han så at byen var full av avguder.
7Han holdt til hos prokonsulen Sergius Paulus, en forstandig mann. Denne sendte bud på Barnabas og Saulus og ønsket å høre Guds ord.
20For vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.
11jøder og proselytter, kretere og arabere — vi hører dem fortelle på våre egne språk om Guds storverk.
1Brødre og fedre, hør nå på min forsvarstale til dere.
7og han ropte med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet. Tilbe ham som skapte himmelen og jorden og havet og vannkildene.
30Så førte han dem ut og sa: «Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?»
6Da de ikke fant dem, dro de Jason og noen brødre med seg til byens styresmenn og ropte: De som har satt verden på ende, er også kommet hit,
19Han hilste dem og fortalte én for én hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
37For dere har ført hit disse mennene, som verken er tempelranere eller spotter deres gudinne.
36Etter noen dager sa Paulus til Barnabas: La oss vende tilbake og besøke våre brødre i hver by hvor vi har forkynt Herrens ord, og se hvordan de har det.
6Vi søkte heller ikke ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre,
16og sa: Hva skal vi gjøre med disse menneskene? For det er klart for alle som bor i Jerusalem at det har skjedd et tydelig tegn ved dem, og vi kan ikke nekte det.