Apostlenes gjerninger 14:18
Selv med disse ordene klarte de bare med nød og neppe å hindre folkemengden i å ofre til dem.
Selv med disse ordene klarte de bare med nød og neppe å hindre folkemengden i å ofre til dem.
Med disse ordene klarte de med nød og neppe å holde folket fra å ofre til dem.
Med disse ordene fikk de så vidt stanset folkemengden fra å ofre til dem.
Med disse ordene fikk de så vidt hindret folkemengden fra å ofre til dem.
Og med disse ord knapt holdt de folket tilbake fra å ofre til dem.
Og med dette klarte de knapt å stanse folkemengden fra å ofre til dem.
Og med disse ordene kunne de nesten ikke hindre folket fra å ofre til dem.
Og ved å si dette, klarte de med nød og neppe å hindre folket fra å ofre til dem.
Og med disse ordene klarte de knapt å hindre folket fra å ofre til dem.
Og selv om de sa dette, hadde de knapt nok klart å hindre folket fra å ofre til dem.
Og med disse ordene klarte de nesten ikke å hindre folket i å ofre til dem.
Med disse ordene lyktes det knapt å hindre folket fra å ofre til dem.
Og selv etter at de hadde sagt dette, hadde de vanskelig for å hindre folket fra å ofre til dem.
Og selv etter at de hadde sagt dette, hadde de vanskelig for å hindre folket fra å ofre til dem.
Slik som de sa dette, klarte de med nød å hindre folket fra å ofre til dem.
Even with these words, they barely restrained the crowds from sacrificing to them.
Selv med disse ordene hadde de så vidt klart å hindre folket fra å ofre til dem.
Og ved at sige dette, kunde de neppe stille Folket, at de ikke offrede til dem.
And with these sayings scarce restrained they the people, that they had not done srifice unto them.
Med dette med nød og neppe hindret de folk fra å ofre til dem.
And with these sayings, they barely kept the people from sacrificing to them.
And with these sayings scarce restrained they the people, that they had not done sacrifice unto them.
Selv når de sa dette, hadde de knapt klart å hindre folkemengden i å ofre til dem.
Med disse ordene klarte de med nød og neppe å hindre folket fra å ofre til dem.
Og med disse ordene klarte de med nød og neppe å hindre folket fra å ofre til dem.
Og selv med disse ordene var det vanskelig for dem å hindre folket i å ofre til dem.
And with these sayinges scase refrayned they the people that they had not done sacrifice vnto them.
And whan they sayde this, they scarse refrayned the people, that they dyd not sacrifice vnto them.
And speaking these things, scarce appeased they the multitude, that they had not sacrificed vnto them.
And with these sayinges, scarce refrayned they the people, that they had not done sacrifice vnto them.
And with these sayings scarce restrained they the people, that they had not done sacrifice unto them.
Even saying these things, they hardly stopped the multitudes from making a sacrifice to them.
and these things saying, scarcely did they restrain the multitudes from sacrificing to them.
And with these sayings scarce restrained they the multitudes from doing sacrifice unto them.
And with these sayings scarce restrained they the multitudes from doing sacrifice unto them.
And even with these words, it was hard for them to keep the people from making an offering to them.
Even saying these things, they hardly stopped the multitudes from making a sacrifice to them.
Even by saying these things, they scarcely persuaded the crowds not to offer sacrifice to them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Da kom det jøder fra Antiokia og Ikonion; de fikk folkemengden med seg, steinet Paulus og dro ham ut av byen fordi de mente at han var død.
11Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, ropte de på lykaonisk: «Gudene har steget ned til oss i menneskeskikkelse!»
12De kalte Barnabas Zeus og Paulus Hermes, fordi det var han som førte ordet.
13Presten ved Zeustempelet, som lå utenfor byen, kom til portene med okser og kranser og ville sammen med folkemengden ofre.
14Da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de i stykker klærne sine, sprang ut i folkemengden og ropte:
15«Menn, hvorfor gjør dere dette? Også vi er mennesker av samme slag som dere. Vi forkynner dere det gode budskap, at dere skal vende dere bort fra disse tomme gudene til den levende Gud, han som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.
16I tidligere generasjoner lot han alle folkeslag gå sine egne veier,
17men likevel lot han seg ikke være uten vitnesbyrd: Han gjør godt, gir oss regn fra himmelen og fruktbare tider og fyller våre hjerter med mat og glede.»
30Paulus ville gå inn til forsamlingen, men disiplene lot ham ikke.
12Mens Gallio var prokonsul i Akhaia, reiste jødene seg samstemt mot Paulus og førte ham fram for dommersetet.
13De sa: «Denne mannen overtaler folk til å tilbe Gud i strid med loven.»
2Men de jødene som ikke ville tro, hisset opp hedningene og forgiftet sinnene deres mot brødrene.
3Så ble de der en god stund og talte frimodig i tillit til Herren, som vitnet om nådens ord ved å la tegn og under skje ved deres hender.
4Folket i byen ble delt: noen holdt med jødene, andre med apostlene.
5Da både hedningene og jødene, sammen med lederne sine, gjorde et fremstøt for å mishandle og steine dem,
6ble de klar over det og flyktet til byene i Lykaonia, Lystra og Derbe, og til omegnen.
7Der forkynte de evangeliet.
28Da de hørte dette og ble fulle av raseri, ropte de: Stor er efesernes Artemis!
8Dette brakte uro i folkemengden og hos byens styresmenn da de hørte det.
21De truet dem ytterligere og lot dem gå, for de fant ingen måte å straffe dem på, på grunn av folket; alle priste nemlig Gud for det som hadde hendt.
12Da ble hele forsamlingen stille, og de lyttet til Barnabas og Paulus som fortalte om alle de tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene gjennom dem.
26Dere ser og hører at ikke bare i Efesos, men nesten i hele Asia, har denne Paulus overtalt og vendt en stor mengde folk bort, når han sier at guder som blir laget med hender, ikke er guder.
20De førte dem fram for magistratene og sa: «Disse mennene skaper uro i byen vår, de er jøder,
21og de forkynner skikker som det ikke er tillatt for oss som er romere å ta imot eller følge.»
22Mengden reiste seg også mot dem. Magistratene rev klærne av dem og ga ordre om å la dem bli slått med stokker.
20Da de ba ham om å bli lenger hos dem, samtykket han ikke.
29For tidligere hadde de sett Trofimos fra Efesos sammen med ham i byen og mente at Paulus hadde ført ham inn i templet.
30Da kom hele byen i bevegelse, og folk strømmet sammen. De grep Paulus og dro ham ut av templet, og straks ble dørene lukket.
13Ingen av de andre våget å slutte seg til dem, men folket satte dem høyt.
21Da de hadde forkynt evangeliet i den byen og vunnet mange som disipler, vendte de tilbake til Lystra, Ikonion og Antiokia,
43Etter at forsamlingen var oppløst, fulgte mange av jødene og de gudfryktige proselyttene etter Paulus og Barnabas. De talte med dem og overtalte dem til å holde fast ved Guds nåde.
44Neste sabbat samlet nesten hele byen seg for å høre Guds ord.
16de hindrer oss i å tale til hedningene så de kan bli frelst, og slik fyller de alltid på målet av sine synder. Men vreden kom over dem til det ytterste.
39De kom og ba om unnskyldning, førte dem ut og ba dem forlate byen.
36Når dette er uomtvistelig, bør dere være rolige og ikke gjøre noe overilt.
37For dere har ført hit disse mennene, som verken er tempelranere eller spotter deres gudinne.
50Men jødene hetset opp de gudfryktige og fremstående kvinnene og byens ledende menn. De satte i gang en forfølgelse mot Paulus og Barnabas og drev dem ut av sitt område.
51Men de ristet støvet av føttene sine mot dem og dro til Ikonion.
12Da vi hørte dette, ba både vi og de som bodde der ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
17Men for at det ikke skal spre seg mer blant folket, la oss true dem strengt på at de ikke lenger skal tale til noen i dette navnet.
18De kalte dem inn og påla dem strengt at de overhodet ikke måtte tale eller lære i Jesu navn.
27Da de kom fram og hadde samlet menigheten, fortalte de alt Gud hadde gjort sammen med dem, og at han hadde åpnet for hedningene en dør til tro.
28Der ble de lenge sammen med disiplene.
12De hisset opp folket, de eldste og de skriftlærde; de kom brått over ham, grep ham og førte ham til Rådet.
13Men da jødene fra Tessalonika fikk vite at Guds ord også ble forkynt av Paulus i Berøa, kom de dit også og hisset opp folkemengdene.
15Etter opplesningen fra loven og profetene sendte synagogeforstanderne bud til dem og sa: «Brødre, har dere et ord til oppmuntring for folket, så tal!»
16Mens Paulus ventet på dem i Athen, ble hans ånd opprørt i ham da han så at byen var full av avguder.
26Da gikk kommandanten sammen med tjenestemennene og hentet dem, uten bruk av vold, for de var redde for at folket skulle steine dem.
33Fra mengden skjøv jødene fram Aleksander. Aleksander vinket med hånden og ville holde et forsvar for forsamlingen.
18I forbindelse med dette fant de meg renset i tempelet, uten folkemengde og uten oppstyr.