Apostlenes gjerninger 14:19
Da kom det jøder fra Antiokia og Ikonion; de fikk folkemengden med seg, steinet Paulus og dro ham ut av byen fordi de mente at han var død.
Da kom det jøder fra Antiokia og Ikonion; de fikk folkemengden med seg, steinet Paulus og dro ham ut av byen fordi de mente at han var død.
Men det kom noen jøder dit fra Antiokia og Ikonium; de overtalte folket, og de steinet Paulus og dro ham ut av byen, fordi de trodde han var død.
Men det kom jøder fra Antiokia og Ikonion, og de fikk overtalt folkemengden. De steinet Paulus og dro ham utenfor byen, fordi de mente at han var død.
Men det kom jøder fra Antiokia og Ikonium som fikk folkemengden på sin side. De steinet Paulus og dro ham ut av byen, for de mente han var død.
Og det kom noen jøder fra Antiokia og Ikonium, og de overtalte folket, og etter å ha steinet Paulus, dro de ham ut av byen, og trodde han var død.
Men da det kom noen jøder fra Antiokia og Ikonion og overtalte folkemengden, steinet de Paulus og dro ham ut av byen, da de trodde han var død.
Og det kom dit noen jøder fra Antiokia og Ikonium, som overtalte folket. Da de hadde steinet Paulus, dro de ham ut av byen, for de trodde han var død.
Men så kom det jøder fra Antiokia og Iconium som overbeviste folkemengden; de steinet Paulus og slepte ham ut av byen, da de trodde han var død.
Men noen jøder kom fra Antiokia og Ikonium, og overtalte folket, og etter å ha steinet Paulus, dro de ham ut av byen, og trodde han var død.
Men noen jøder kom fra Antiokia og Ikonium, og de vant over folket; de steinet Paulus og trakk ham ut av byen, i den tro at han var død.
Og det kom noen jøder dit fra Antiokia og Ikonium, som overtalte folket, og etter å ha steinet Paulus, trakk de ham ut av byen, i den tro at han var død.
Så kom noen jøder fra Antiokia og Ikonium, som overtalte folket, og etter å ha steinet Paul, førte de ham ut av byen, antakende at han var død.
Men det kom noen jøder dit fra Antiokia og Ikonium som egget opp folket; og etter å ha steinet Paulus, dro de ham utenfor byen, og trodde han var død.
Men det kom noen jøder dit fra Antiokia og Ikonium som egget opp folket; og etter å ha steinet Paulus, dro de ham utenfor byen, og trodde han var død.
Men fra Antiokia og Ikonium kom det jøder. De overtalte mengden, og de steinet Paulus og slepte ham utenfor byen, fordi de trodde han var død.
But some Jews from Antioch and Iconium arrived, persuaded the crowds, and they stoned Paul and dragged him out of the city, thinking he was dead.
Da kom jøder fra Antiokia og Ikonium og overtalte folkemengden; de steinet Paulus og dro ham utenfor byen, fordi de trodde han var død.
Men der kom Jøder fra Antiochia og Iconium dertil og overtalede Mængden; og de stenede Paulus og slæbte ham ud af Staden, da de meente, at han var død.
And there came thither certain Jews from Antioch and Iconium, who persuaded the people, and, having stoned Paul, drew him out of the city, supposing he had been dead.
Og det kom noen jøder fra Antiokia og Ikonium som overtalte folkene, og da de hadde steinet Paulus, dro de ham ut av byen, idet de trodde han var død.
Then certain Jews from Antioch and Iconium came there; and having persuaded the people, they stoned Paul and dragged him out of the city, supposing him to be dead.
And there came thither certain Jews from Antioch and Iconium, who persuaded the people, and, having stoned Paul, drew him out of the city, supposing he had been dead.
Men noen jøder fra Antiokia og Iconium kom dit, og etter å ha overtalt folkemengden, steinet de Paulus og dro ham ut av byen, da de trodde han var død.
Fra Antiokia og Iconium kom det jøder, og etter å ha overtalt folkemengden, steinet de Paulus og dro ham ut av byen, idet de trodde han var død.
Men det kom jøder fra Antiokia og Ikonium, og etter å ha overtalt folkemengden, steinet de Paulus og dro ham ut av byen, fordi de trodde han var død.
Men noen jøder kom fra Antiokia og Ikonium, fikk folket over på sin side, og etter å ha steinet Paulus, dro de ham ut av byen, da de trodde han var død.
Thither came certayne Iewes fro Antioche and Iconium and optayned the peoples consent and stoned Paul and drewe him oute of the cyte supposynge he had bene deed.
But there came thither certayne Iewes from Antioche and Iconiu, and persuaded the people, and stoned Paul, and drue him out of the cite, supposinge he had bene deed.
Then there came certaine Iewes from Antiochia and Iconium, which when they had persuaded the people, stoned Paul, and drewe him out of the citie, supposing he had bene dead.
Then thyther came certayne Iewes from Antioche and Iconium: which, whe they had perswaded the people, and had stoned Paule, drewe hym out of the citie, supposyng he had ben dead.
¶ And there came thither [certain] Jews from Antioch and Iconium, who persuaded the people, and, having stoned Paul, drew [him] out of the city, supposing he had been dead.
But some Jews from Antioch and Iconium came there, and having persuaded the multitudes, they stoned Paul, and dragged him out of the city, supposing that he was dead.
And there came thither, from Antioch and Iconium, Jews, and they having persuaded the multitudes, and having stoned Paul, drew him outside of the city, having supposed him to be dead;
But there came Jews thither from Antioch and Iconium: and having persuaded the multitudes, they stoned Paul, and dragged him out of the city, supposing that he was dead.
But there came Jews thither from Antioch and Iconium: and having persuaded the multitudes, they stoned Paul, and dragged him out of the city, supposing that he was dead.
But some Jews came to that place from Antioch and Iconium, and got control over the people; and after stoning Paul, they had him pulled out of the town, taking him for dead.
But some Jews from Antioch and Iconium came there, and having persuaded the multitudes, they stoned Paul, and dragged him out of the city, supposing that he was dead.
But Jews came from Antioch and Iconium, and after winning the crowds over, they stoned Paul and dragged him out of the city, presuming him to be dead.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Men da disiplene hadde samlet seg om ham, reiste han seg og gikk inn i byen. Neste dag dro han sammen med Barnabas til Derbe.
21Da de hadde forkynt evangeliet i den byen og vunnet mange som disipler, vendte de tilbake til Lystra, Ikonion og Antiokia,
4Folket i byen ble delt: noen holdt med jødene, andre med apostlene.
5Da både hedningene og jødene, sammen med lederne sine, gjorde et fremstøt for å mishandle og steine dem,
6ble de klar over det og flyktet til byene i Lykaonia, Lystra og Derbe, og til omegnen.
7Der forkynte de evangeliet.
18Selv med disse ordene klarte de bare med nød og neppe å hindre folkemengden i å ofre til dem.
29For tidligere hadde de sett Trofimos fra Efesos sammen med ham i byen og mente at Paulus hadde ført ham inn i templet.
30Da kom hele byen i bevegelse, og folk strømmet sammen. De grep Paulus og dro ham ut av templet, og straks ble dørene lukket.
31Mens de forsøkte å drepe ham, nådde det melding opp til kommandanten for vakttroppen at hele Jerusalem var i opprør.
32Straks tok han med seg soldater og noen centurioner og løp ned mot dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
50Men jødene hetset opp de gudfryktige og fremstående kvinnene og byens ledende menn. De satte i gang en forfølgelse mot Paulus og Barnabas og drev dem ut av sitt område.
51Men de ristet støvet av føttene sine mot dem og dro til Ikonion.
29Hele byen kom i forvirring, og med ett rykk stormet de alle inn i teatret og dro med seg Gaius og Aristark, makedonere, reisefellene til Paulus.
30Paulus ville gå inn til forsamlingen, men disiplene lot ham ikke.
1I Ikonion skjedde det at de sammen gikk inn i jødenes synagoge og talte slik at en stor mengde, både jøder og grekere, kom til tro.
2Men de jødene som ikke ville tro, hisset opp hedningene og forgiftet sinnene deres mot brødrene.
57Da skrek de høyt, holdt seg for ørene og stormet alle som én mot ham,
58og de drog ham ut av byen og steinet ham. Vitnene la kappene sine ved føttene til en ung mann som het Saulus.
21For dette grep jødene meg i tempelet og forsøkte å ta livet av meg.
13Presten ved Zeustempelet, som lå utenfor byen, kom til portene med okser og kranser og ville sammen med folkemengden ofre.
14Da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de i stykker klærne sine, sprang ut i folkemengden og ropte:
11Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, ropte de på lykaonisk: «Gudene har steget ned til oss i menneskeskikkelse!»
33Slik forlot Paulus dem.
27Da de sju dagene holdt på å ta slutt, fikk jødene fra Asia øye på ham i templet. De hisset opp hele folkemengden og la hånd på ham,
22Fram til dette ordet lyttet de til ham. Da ropte de: «Få en slik en bort fra jorden! For det er ikke rett at han får leve.»
12Da vi hørte dette, ba både vi og de som bodde der ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
13Da svarte Paulus: «Hva er det dere gjør, at dere gråter og bryter mitt hjerte? For jeg er ikke bare villig til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.»
22Mengden reiste seg også mot dem. Magistratene rev klærne av dem og ga ordre om å la dem bli slått med stokker.
13Men da jødene fra Tessalonika fikk vite at Guds ord også ble forkynt av Paulus i Berøa, kom de dit også og hisset opp folkemengdene.
39De kom og ba om unnskyldning, førte dem ut og ba dem forlate byen.
10Da uroen ble stor, ble kommandanten redd for at de skulle rive Paulus i stykker. Han befalte soldatene å rykke ned, gripe ham ut av deres midte og føre ham inn i borgen.
17Tre dager senere kalte Paulus sammen lederne blant jødene. Da de var kommet, sa han til dem: "Brødre, jeg har ikke gjort noe som er imot folket vårt eller fedrenes skikker. Likevel ble jeg som fange utlevert fra Jerusalem til romerne."
18De forhørte meg og ville løslate meg, fordi det ikke fantes noen grunn til dødsstraff i min sak.
19Men da herrene hennes så at håpet om fortjenesten var ute, grep de Paulus og Silas og dro dem med seg til torget, fram for myndighetene.
12Mens Gallio var prokonsul i Akhaia, reiste jødene seg samstemt mot Paulus og førte ham fram for dommersetet.
29og de sprang opp, drev ham ut av byen og førte ham bort til kanten av berget som byen deres var bygd på, for å styrte ham ned.
19Det dreide seg heller om noen spørsmål i deres egen religion og om en viss Jesus, som var død, men som Paulus hevdet at han lever.
5Men jødene ble misunnelige. De fikk med seg noen onde menn fra torget, samlet en pøbel og satte byen i uro. De stormet huset til Jason og lette etter dem for å føre dem fram for folkeforsamlingen.
26Da gikk kommandanten sammen med tjenestemennene og hentet dem, uten bruk av vold, for de var redde for at folket skulle steine dem.
13Paulus og følget hans seilte ut fra Pafos og kom til Perge i Pamfylia. Men Johannes forlot dem og vendte tilbake til Jerusalem.
14De selv reiste videre fra Perge og kom til Antiokia i Pisidia. På sabbaten gikk de inn i synagogen og satte seg.
37Men Paulus sa til dem: «De har slått oss offentlig uten dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, slett ikke! La dem komme selv og føre oss ut.»
19De som var blitt spredt på grunn av den forfølgelsen som oppsto i forbindelse med Stefanus, dro omkring helt til Fønikia, Kypros og Antiokia. De forkynte ordet for ingen andre enn jøder.
19De kom til Efesos, og der lot han dem bli igjen. Selv gikk han inn i synagogen og samtalte med jødene.
11Og Gud gjorde uvanlige kraftgjerninger ved Paulus’ hender.
30Da brødrene fikk vite det, førte de ham ned til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsus.
2Noen fromme menn begravde Stefanus og holdt en stor klage over ham.
44Neste sabbat samlet nesten hele byen seg for å høre Guds ord.
19Jeg sa: «Herre, de vet selv at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg, rundt om i synagogene.»