Apostlenes gjerninger 13:15
Etter opplesningen fra loven og profetene sendte synagogeforstanderne bud til dem og sa: «Brødre, har dere et ord til oppmuntring for folket, så tal!»
Etter opplesningen fra loven og profetene sendte synagogeforstanderne bud til dem og sa: «Brødre, har dere et ord til oppmuntring for folket, så tal!»
Etter opplesningen fra loven og profetene sendte synagogeforstanderne bud til dem og sa: Menn og brødre, har dere et ord til formaning for folket, så tal.
Etter opplesningen av loven og profetene sendte synagogeforstanderne bud til dem og sa: Brødre, har dere et ord til formaning for folket, så tal!
Etter opplesningen av loven og profetene sendte synagogeforstanderne bud til dem og sa: Brodre, om dere har et ord til oppmuntring for folket, sa tal.
Etter at loven og profetene var blitt lest, sendte synagogens ledere bud til dem, og sa: «Brødre, hvis dere har noe oppbyggende ord til folket, så si det.»
Og etter lesningen av loven og profetene, sendte synagogelederne bud til dem og sa: "Brødre, hvis dere har et oppmuntrende ord til folket, tal!"
Og etter opplesningen av loven og profetene sendte synagogelederne til dem og sa: Mennesker, brødre, har dere noen formaning til folket, så si frem.
Etter opplesningen fra loven og profetene sendte synagogens forstandere bud til dem og sa: «Brødre, hvis dere har en oppmuntrende tale til folket, så tal.»
Etter opplesningen fra loven og profetene sendte synagogens forstandere bud til dem og sa: Menn og brødre, har dere noe ord til oppmuntring for folket, så tal!
Etter lesingen av loven og profetene sendte synagogens ledere bud til dem og sa: 'Brødre, hvis dere har noen oppmuntrende ord for folket, si det.'
Etter opplesningen av loven og profetene sendte synagogens ledere bud til dem og sa: Er det noe ord til oppmuntring for folket, så tal.
Etter at loven og profetene var blitt lest, sendte synagogens ledere til dem: «Dere menn og brødre, hvis dere har et oppmuntrende ord til folket, tal nå.»
Og etter opplesning av loven og profetene sendte synagogeforstanderne bud til dem, og sa: «Brødre, dersom dere har noe trøstens ord til folket, så tal nå!»
Og etter opplesning av loven og profetene sendte synagogeforstanderne bud til dem, og sa: «Brødre, dersom dere har noe trøstens ord til folket, så tal nå!»
Etter at loven og profetene var blitt lest, sendte synagogeforstanderne bud til dem og sa: 'Brødre, har dere et oppmuntringens ord til folket, så tal.'
After the reading of the law and the prophets, the leaders of the synagogue sent a message to them, saying, 'Brothers, if you have any word of encouragement for the people, speak.'
Etter lesningen av loven og profetene sendte synagogeforstanderne bud til dem og sa: «Brødre, hvis dere har et ord til oppbyggelse for folket, så tal.»
Men efter Lovens og Propheternes Læsning sendte de Øverste for Synagogen til dem og lode sige: I Mænd, Brødre! have I nogen Formaningstale til Folket, da siger frem.
And after the reading of the law and the prophets the rulers of the synagogue sent unto them, saying, Ye men and brethren, if ye have any word of exhortation for the people, say on.
Etter opplesningen av loven og profetene sendte synagogens ledere bud til dem og sa: Brødre, har dere noen formaning til folket, så si det.
And after the reading of the law and the prophets, the rulers of the synagogue sent to them, saying, Men and brethren, if you have any word of exhortation for the people, speak on.
And after the reading of the law and the prophets the rulers of the synagogue sent unto them, saying, Ye men and brethren, if ye have any word of exhortation for the people, say on.
Etter opplesningen av Loven og Profetene sendte synagogeforstanderne bud til dem og sa: «Brødre, hvis dere har et oppmuntrende ord til folket, så tal.»
Etter lesingen fra loven og profetene, sendte synagogens ledere bud til dem og sa: 'Brødre, hvis dere har et ord til oppmuntring for folket, så tal.'
Etter lesningen av loven og profetene, sendte forstanderne av synagogen bud til dem og sa: Brødre, hvis dere har et oppmuntrende ord til folket, si det.
Paulus reiste seg, gjorde tegn til stillhet, og sa:
And after the lawe and ye Prophetes were redde ye rulers of the synagoge sent vnto them sayinge: Ye men and brethren yf ye have eny sermo to exhorte ye people saye on.
But after the lecture of the lawe and of the prophetes, the rulers of the synagoge sent vnto them, sayenge: Good brethren, yf ye haue eny sermon to exorte the people, saye on.
And after the lecture of the Law & Prophets, the rulers of ye Synagogue sent vnto them, saying, Ye men & brethren, if ye haue any word of exhortation for the people, say on.
And after the lecture of the lawe and the prophetes, the rulers of the synagogue sent vnto them, saying: Ye men and brethren, yf ye haue any worde to exhort the people, say on.
And after the reading of the law and the prophets the rulers of the synagogue sent unto them, saying, [Ye] men [and] brethren, if ye have any word of exhortation for the people, say on.
After the reading of the law and the prophets, the rulers of the synagogue sent to them, saying, "Brothers, if you have any word of exhortation for the people, speak."
and after the reading of the law and of the prophets, the chief men of the synagogue sent unto them, saying, `Men, brethren, if there be a word in you of exhortation unto the people -- say on.'
And after the reading of the law and the prophets the rulers of the synagogue sent unto them, saying, Brethren, if ye have any word of exhortation for the people, say on.
And after the reading of the law and the prophets the rulers of the synagogue sent unto them, saying, Brethren, if ye have any word of exhortation for the people, say on.
And after the reading of the law and the prophets, the rulers of the Synagogue sent to them, saying, Brothers, if you have a word of comfort for the people, say on.
After the reading of the law and the prophets, the rulers of the synagogue sent to them, saying, "Brothers, if you have any word of exhortation for the people, speak."
After the reading from the law and the prophets, the leaders of the synagogue sent them a message, saying,“Brothers, if you have any message of exhortation for the people, speak it.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Da reiste Paulus seg, gav tegn med hånden og sa: «Menn av Israel og dere som frykter Gud, hør!»
14De selv reiste videre fra Perge og kom til Antiokia i Pisidia. På sabbaten gikk de inn i synagogen og satte seg.
42Da de var på vei ut av synagogen, ba hedningene om å få høre disse ordene igjen neste sabbat.
43Etter at forsamlingen var oppløst, fulgte mange av jødene og de gudfryktige proselyttene etter Paulus og Barnabas. De talte med dem og overtalte dem til å holde fast ved Guds nåde.
44Neste sabbat samlet nesten hele byen seg for å høre Guds ord.
26Brødre, dere som er av Abrahams slekt, og dere andre som frykter Gud: Til oss er ordet om denne frelse sendt.
15«Menn, hvorfor gjør dere dette? Også vi er mennesker av samme slag som dere. Vi forkynner dere det gode budskap, at dere skal vende dere bort fra disse tomme gudene til den levende Gud, han som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.
5Da de kom til Salamis, forkynte de Guds ord i jødenes synagoger. De hadde også Johannes som medhjelper.
12Da ble hele forsamlingen stille, og de lyttet til Barnabas og Paulus som fortalte om alle de tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene gjennom dem.
13Da de var ferdige med å tale, tok Jakob til orde og sa: Brødre, hør på meg.
21For Moses har fra gamle tider hatt noen som forkynner ham i hver by, når han blir lest hver sabbat i synagogene.
7Han holdt til hos prokonsulen Sergius Paulus, en forstandig mann. Denne sendte bud på Barnabas og Saulus og ønsket å høre Guds ord.
1De reiste gjennom Amfipolis og Apollonia og kom til Tessalonika, der jødene hadde en synagoge.
2Som hans sed var, gikk Paulus inn til dem, og tre sabbater på rad samtalte han med dem ut fra Skriftene.
1Brødre og fedre, hør nå på min forsvarstale til dere.
35Så sa han til dem: Menn av Israel, pass dere for hva dere er i ferd med å gjøre med disse menneskene.
35Paulus og Barnabas ble værende i Antiokia. De lærte og forkynte, sammen med mange andre, Herrens ord.
36Etter noen dager sa Paulus til Barnabas: La oss vende tilbake og besøke våre brødre i hver by hvor vi har forkynt Herrens ord, og se hvordan de har det.
10Brødrene sendte da straks samme natt både Paulus og Silas av sted til Berøa. Da de kom fram, gikk de inn i jødenes synagoge.
20Men noen av dem, menn fra Kypros og Kyrene, kom til Antiokia og talte også til grekere og forkynte evangeliet om Herren Jesus.
46Da tok Paulus og Barnabas frimodig til orde og sa: «Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og ikke anser dere selv verdige til det evige livet, se, så vender vi oss til hedningene.
13De sa: «Denne mannen overtaler folk til å tilbe Gud i strid med loven.»
7Der forkynte de evangeliet.
1I Antiokia, i menigheten som var der, var det noen profeter og lærere: Barnabas, Simeon som ble kalt Niger, Lucius fra Kyrene, Manaen, som var oppfostret sammen med Herodes, landsfyrsten, og Saulus.
2Mens de holdt gudstjeneste for Herren og fastet, sa Den hellige ånd: «Skill ut for meg Barnabas og Saulus til det arbeidet jeg har kalt dem til.»
19Han hilste dem og fortalte én for én hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
20Da de hørte det, priste de Herren og sa til ham: «Du ser, bror, hvor mange tusener det er blant jødene som har kommet til tro, og alle er nidkjære for loven.
23De sendte med dem følgende skriv: Apostlene og de eldste, deres brødre, til brødrene av hedningeætt i Antiokia, Syria og Kilikia: Hilsen.
24Vi har hørt at noen fra oss har reist ut og forstyrret dere med ord og rystet deres sjeler ved å si at dere må la dere omskjære og holde loven – uten at vi har gitt dem påbud om det.
25Derfor har vi, etter å ha blitt helt enige, besluttet å velge ut noen menn og sende dem til dere sammen med våre kjære, Barnabas og Paulus,
14Da sto Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og tok til orde: Jødiske menn, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite; lytt til mine ord.
22Ryktet om dette nådde menigheten i Jerusalem, og de sendte Barnabas til Antiokia.
23Da han kom og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret alle til med fast beslutning i hjertet å holde seg til Herren.
27Vi har derfor sendt Judas og Silas, som også muntlig vil meddele det samme.
18Selv med disse ordene klarte de bare med nød og neppe å hindre folkemengden i å ofre til dem.
30De ble så sendt av sted, og de kom til Antiokia; der samlet de menigheten og overleverte brevet.
31Da de hadde lest det, gledet de seg over oppmuntringen.
1Noen kom ned fra Judea og lærte brødrene: Hvis dere ikke lar dere omskjære etter Moses' skikk, kan dere ikke bli frelst.
27Da de kom fram og hadde samlet menigheten, fortalte de alt Gud hadde gjort sammen med dem, og at han hadde åpnet for hedningene en dør til tro.
8Han gikk inn i synagogen og talte frimodig i tre måneder; han samtalte og overbeviste om det som gjelder Guds rike.
25Og etter å ha talt ordet i Perge, dro de ned til Attalia.
4Da de kom til Jerusalem, ble de tatt imot av menigheten, av apostlene og de eldste, og de fortalte alt Gud hadde gjort gjennom dem.
5Men noen fra fariseernes parti som hadde kommet til tro, sto fram og sa: Det er nødvendig å omskjære dem og påby dem å holde Moses' lov.
33Etter at de hadde vært der en tid, ble de sendt i fred tilbake av brødrene til apostlene.
15De befalte dem å gå ut av rådet og drøftet saken seg imellom,
17Tre dager senere kalte Paulus sammen lederne blant jødene. Da de var kommet, sa han til dem: "Brødre, jeg har ikke gjort noe som er imot folket vårt eller fedrenes skikker. Likevel ble jeg som fange utlevert fra Jerusalem til romerne."
40Da han ga tillatelse, sto Paulus på trappene og ga folket tegn med hånden. Da det var blitt helt stille, talte han til dem på hebraisk og sa:
21De sa til ham: "Vi har verken mottatt noen brev om deg fra Judea, eller har noen av brødrene som er kommet hit, meldt eller sagt noe ondt om deg."
1I Ikonion skjedde det at de sammen gikk inn i jødenes synagoge og talte slik at en stor mengde, både jøder og grekere, kom til tro.
22Jeg ber dere, søsken, bær over med dette ordet til formaning; jeg har jo skrevet til dere kort.