Apostlenes gjerninger 22:1
Brødre og fedre, hør nå på min forsvarstale til dere.
Brødre og fedre, hør nå på min forsvarstale til dere.
Brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå framfører for dere.
Brødre og fedre, hør hva jeg nå har å si til mitt forsvar.
Brødre og fedre, hør nå mitt forsvar for dere!
Men, brødre og fedre, hør min forsvarstale som jeg nå fremlegger for dere.
Menn, brødre og fedre, hør nå mitt forsvar.
Men, brødre og fedre, hør på mitt forsvar.
Menn, brødre og fedre! Hør nå på mitt forsvar for dere!
Menn, brødre og fedre, hør på min forsvarstale foran dere nå.
Menn, brødre og fedre, lytt til mitt forsvar som jeg nå vil fremføre for dere.
Brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå legger frem for dere.
Mine brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå fremlegger for dere.
Menn, brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå holder for dere.
Menn, brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå holder for dere.
Menn, brødre og fedre, hør nå min forsvarstale til dere.
Brothers and fathers, listen now to my defense before you.
Menn, brødre og fedre, hør nå på mitt forsvar til dere.
I Mænd, Brødre og Fædre! hører nu mit Forsvar til eder!
Men, brethren, and fathers, hear ye my defence which I make now unto you.
Menn, brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå legger fram for dere.
Men, brothers, and fathers, listen to my defense which I now present to you.
Men, brethren, and fathers, hear ye my defence which I make now unto you.
"Brødre og fedre, lytt til forsvaret jeg nå fremfører for dere."
Menn, brødre og fedre, hør mitt forsvar til dere nå.
Brødre og fedre, hør det forsvar som jeg nå gir dere.
Mine brødre og fedre, hør på beretningen om mitt liv som jeg nå legger frem for dere.
Ye men brethre and fathers heare myne answere which I make vnto you.
Ye men, brethren, and fathers, heare myne answere which I make vnto you.
Ye men, brethren and Fathers, heare my defence nowe towards you.
Men, brethren, & fathers, heare ye mine aunswer whiche I make vnto you.
¶ Men, brethren, and fathers, hear ye my defence [which I make] now unto you.
"Brothers and fathers, listen to the defense which I now make to you."
`Men, brethren, and fathers, hear my defence now unto you;' --
Brethren and fathers, hear ye the defence which I now make unto you.
Brethren and fathers, hear ye the defence which I now make unto you.
My brothers and fathers, give ear to the story of my life which I now put before you.
"Brothers and fathers, listen to the defense which I now make to you."
Paul’s Defense“Brothers and fathers, listen to my defense that I now make to you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble det enda stillere. Og han sa:
3Jeg er jøde, født i Tarsos i Kilikia, men oppvokst i denne byen. Ved Gamaliels føtter ble jeg opplært grundig i fedrenes lov, og jeg var nidkjær for Gud, slik dere alle er i dag.
19Men noen jøder fra Asia — de burde ha vært her hos deg og anklaget, hvis de hadde noe mot meg.
20Eller la disse selv si om de fant noen urett hos meg da jeg sto foran rådet,
21annet enn angående denne ene uttalelsen som jeg ropte mens jeg sto blant dem: Det er for oppstandelsen av de døde at jeg i dag blir dømt av dere.
35Så sa han til dem: Menn av Israel, pass dere for hva dere er i ferd med å gjøre med disse menneskene.
15Etter opplesningen fra loven og profetene sendte synagogeforstanderne bud til dem og sa: «Brødre, har dere et ord til oppmuntring for folket, så tal!»
16Da reiste Paulus seg, gav tegn med hånden og sa: «Menn av Israel og dere som frykter Gud, hør!»
15Om ham la øversteprestene og de eldste blant jødene fram anklager for meg da jeg kom til Jerusalem, og de ba om dom over ham.
16Til dem svarte jeg at det ikke er romersk skikk å overgi et menneske til undergang før den anklagede har fått møte sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot anklagen.
17Da de så kom sammen her, utsatte jeg ingenting; neste dag satte jeg meg på dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram.
14Da sto Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og tok til orde: Jødiske menn, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite; lytt til mine ord.
17Tre dager senere kalte Paulus sammen lederne blant jødene. Da de var kommet, sa han til dem: "Brødre, jeg har ikke gjort noe som er imot folket vårt eller fedrenes skikker. Likevel ble jeg som fange utlevert fra Jerusalem til romerne."
3Dette er mitt forsvar for dem som stiller meg til ansvar:
1Paulus så fast på Rådet og sa: Brødre, jeg har levd for Gud med helt god samvittighet til denne dag.
1Agrippa sa til Paulus: «Du har lov til å tale til ditt forsvar.» Da rakte Paulus ut hånden og begynte sin forsvarstale.
2Når det gjelder alt jeg blir anklaget for av jødene, konge Agrippa, regner jeg meg lykkelig over at jeg i dag får legge fram mitt forsvar for deg,
3særlig siden du har inngående kjennskap til alle skikkene og stridsspørsmålene blant jødene. Derfor ber jeg deg høre på meg med tålmod.
4Mitt liv fra ungdommen av, som helt fra begynnelsen har vært blant mitt folk og i Jerusalem, er kjent av alle jødene.
15For du skal være hans vitne overfor alle mennesker om det du har sett og hørt.
13Da de var ferdige med å tale, tok Jakob til orde og sa: Brødre, hør på meg.
8Paulus forsvarte seg: Jeg har ikke gjort noe galt verken mot jødenes lov eller mot templet eller mot keiseren.
10Da stattholderen ga tegn til at han kunne tale, svarte Paulus: Fordi jeg vet at du har vært dommer for dette folket i mange år, forsvarer jeg meg desto mer frimodig.
19Men da jødene satte seg imot, ble jeg nødt til å anke til keiseren – ikke fordi jeg har noe å anklage mitt eget folk for.
6Og nå står jeg for retten for håpet om det løftet Gud gav våre fedre.
13Heller ikke kan de bevise det de nå anklager meg for.
14Men dette bekjenner jeg for deg: At etter Veien, som de kaller en sekt, tjener jeg mine fedres Gud, idet jeg tror alt som er i samsvar med Loven og det som står skrevet hos profetene.
26Brødre, dere som er av Abrahams slekt, og dere andre som frykter Gud: Til oss er ordet om denne frelse sendt.
27De førte dem inn, stilte dem for Rådet, og øverstepresten forhørte dem:
33Fra mengden skjøv jødene fram Aleksander. Aleksander vinket med hånden og ville holde et forsvar for forsamlingen.
35sa han: Jeg vil gi deg en høring når også anklagerne dine kommer. Han befalte at han skulle holdes i forvaring i Herodes’ palass.
39Paulus svarte: «Jeg er jøde, fra Tarsos i Kilikia, borger av en ikke ubetydelig by. Jeg ber deg, gi meg lov til å tale til folket.»
40Da han ga tillatelse, sto Paulus på trappene og ga folket tegn med hånden. Da det var blitt helt stille, talte han til dem på hebraisk og sa:
21De sa til ham: "Vi har verken mottatt noen brev om deg fra Judea, eller har noen av brødrene som er kommet hit, meldt eller sagt noe ondt om deg."
22Fram til dette ordet lyttet de til ham. Da ropte de: «Få en slik en bort fra jorden! For det er ikke rett at han får leve.»
1Da sa øverstepresten: Er det slik det forholder seg?
19De tok ham med seg og førte ham til Areopagos og sa: Kan vi få vite hva denne nye lære som du taler om, går ut på?
29Jeg fant at anklagen gjaldt stridsspørsmål i deres lov, men det var ikke noe som fortjener dødsstraff eller fengsel.
30Da det ble meldt meg at det var en sammensvergelse mot mannen som snart ville bli satt i verk av jødene, sendte jeg ham straks til deg og påla også anklagerne å føre saken mot ham for deg. Lev vel.
13Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin tjener Jesus, ham som dere overgav og fornektet for Pilatus, da han hadde besluttet å løslate ham.
18Og jeg så ham si til meg: «Skynd deg og dra raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.»
19Jeg sa: «Herre, de vet selv at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg, rundt om i synagogene.»
11Er jeg derimot skyldig og har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis det ikke er hold i det disse anklager meg for, har ingen rett til å overgi meg til dem. Jeg anker til keiseren.
21For dette grep jødene meg i tempelet og forsøkte å ta livet av meg.
15«Menn, hvorfor gjør dere dette? Også vi er mennesker av samme slag som dere. Vi forkynner dere det gode budskap, at dere skal vende dere bort fra disse tomme gudene til den levende Gud, han som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.
8og han befalte anklagerne hans å møte opp hos deg. Du vil selv, når du holder forhør, kunne få fullt kjennskap til alt dette som vi anklager ham for.
24Festus sa: Kong Agrippa og alle menn som er til stede sammen med oss! Dere ser denne mannen som hele mengden av jøder har henvendt seg til meg om, både i Jerusalem og her, idet de ropte at han ikke burde få leve lenger.
30Etter at han hadde sagt dette, reiste kongen seg, også stattholderen og Berenike og de som satt sammen med dem.
40For vi er i fare for å bli anklaget for opprør på grunn av det som har skjedd i dag, siden det ikke finnes noen grunn vi kan legge frem for denne uroen. Da han hadde sagt dette, lot han forsamlingen gå.
22Hva skal vi da gjøre? Helt sikkert vil en mengde samles, for de vil høre at du er kommet.