Apostlenes gjerninger 23:1
Paulus så fast på Rådet og sa: Brødre, jeg har levd for Gud med helt god samvittighet til denne dag.
Paulus så fast på Rådet og sa: Brødre, jeg har levd for Gud med helt god samvittighet til denne dag.
Paulus så nøye på rådet og sa: Menn og brødre, jeg har levd med god samvittighet for Gud helt til denne dag.
Paulus så fast på Rådet og sa: «Brødre, helt til denne dag har jeg levd med god samvittighet for Gud.»
Paulus så fast på Rådet og sa: Brødre, med god samvittighet har jeg vandret for Gud helt til denne dag.
Og Paulus, idet han alvorlig så på Rådet, sa: "Menn og brødre, jeg har levd i all god samvittighet for Gud inntil denne dag."
Paul så fast på rådet og sa: "Brødre, jeg har levd i en god samvittighet for Gud inntil i dag."
Og Paulus, som så alvorlig på rådet, sa: Menn og brødre, jeg har levd med en god samvittighet for Gud inntil denne dag.
Paulus så rett på rådet og sa: Brødre, jeg har levd med en god samvittighet for Gud fram til denne dag.
Og Paulus så fast på Rådet og sa: Brødre, jeg har i all god samvittighet vandret for Gud inntil denne dag.
Paulus så intenst på Rådet og sa: «Brødre, med god samvittighet har jeg levd for Gud frem til denne dag.»
Paulus så alvorlig på rådet og sa: Menn og brødre, jeg har levd med god samvittighet for Gud til denne dag.
Og Paulus, som nøye betraktet rådet, sa: «Menn og brødre, jeg har levd med full god samvittighet for Gud helt til denne dag.»
Paulus så nøye på rådet og sa: «Menn og brødre, med helt god samvittighet har jeg levd for Gud inntil denne dag.»
Paulus så nøye på rådet og sa: «Menn og brødre, med helt god samvittighet har jeg levd for Gud inntil denne dag.»
Paulus så intenst på rådet og sa: «Brødre, med god samvittighet har jeg levd for Gud frem til denne dag.»
Gazing intently at the council, Paul said, 'Brothers, I have lived my life with a clear conscience before God up to this day.'
Paulus så fast på Rådet og sa: «Brødre, jeg har levd for Gud med en god samvittighet til denne dag.»
Da saae Paulus stivt paa Raadet og sagde: I Mænd, Brødre! jeg haver med al god Samvittighed vandret for Gud indtil denne Dag.
And Paul, earnestly beholding the council, said, Men and brethren, I have lived in all good conscience before God until this day.
Paulus så intenst på rådet og sa: Menn og brødre, jeg har levd med god samvittighet for Gud frem til denne dag.
Paul, earnestly looking at the council, said, Men and brethren, I have lived in all good conscience before God until this day.
And Paul, earnestly beholding the council, said, Men and brethren, I have lived in all good conscience before God until this day.
Paulus så fast på rådet og sa: "Brødre, jeg har levd med god samvittighet for Gud helt til i dag."
Paulus så nøye på Rådet og sa: 'Brødre, jeg har levd med en god samvittighet for Gud til denne dag.'
Paulus så fast på rådet og sa: Brødre, jeg har levd med god samvittighet for Gud frem til denne dag.
Paulus så fast på Rådet og sa: Mine brødre, jeg har levd et liv rettferdig for Gud til denne dagen.
Paul behelde the counsell and sayde: men and brethre I have lived in all good coscience before God vntill this daye.
Paul behelde the councell, and sayde: Ye men and brethren, I haue lyued with all good conscience before God vnto this daye:
And Paul behelde earnestly the Councill, and sayde, Men and brethren, I haue in all good conscience serued God vntill this day.
And Paul earnestlie beholdyng the counsell, saide: Men & brethren, I haue lyued in al good conscience before God vntyll this day.
¶ And Paul, earnestly beholding the council, said, Men [and] brethren, I have lived in all good conscience before God until this day.
Paul, looking steadfastly at the council, said, "Brothers, I have lived before God in all good conscience until this day."
And Paul having earnestly beheld the sanhedrim, said, `Men, brethren, I in all good conscience have lived to God unto this day;'
And Paul, looking stedfastly on the council, said, Brethren, I have lived before God in all good conscience until this day.
And Paul, looking stedfastly on the council, said, Brethren, I have lived before God in all good conscience until this day.
And Paul, looking fixedly at the Sanhedrin, said, My brothers, my life has been upright before God till this day.
Paul, looking steadfastly at the council, said, "Brothers, I have lived before God in all good conscience until this day."
Paul looked directly at the council and said,“Brothers, I have lived my life with a clear conscience before God to this day.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Men noen jøder fra Asia — de burde ha vært her hos deg og anklaget, hvis de hadde noe mot meg.
20Eller la disse selv si om de fant noen urett hos meg da jeg sto foran rådet,
21annet enn angående denne ene uttalelsen som jeg ropte mens jeg sto blant dem: Det er for oppstandelsen av de døde at jeg i dag blir dømt av dere.
16Derfor bestreber jeg meg på alltid å ha en uklanderlig samvittighet for Gud og for mennesker.
1Jeg taler sant i Kristus, jeg lyver ikke; min samvittighet vitner med meg i Den hellige ånd.
10Da stattholderen ga tegn til at han kunne tale, svarte Paulus: Fordi jeg vet at du har vært dommer for dette folket i mange år, forsvarer jeg meg desto mer frimodig.
11Du kan selv finne ut at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg dro opp til Jerusalem for å tilbe.
1Brødre og fedre, hør nå på min forsvarstale til dere.
18Be for oss! For vi er overbevist om at vi har en god samvittighet; vi vil i alle ting leve rett.
8Paulus forsvarte seg: Jeg har ikke gjort noe galt verken mot jødenes lov eller mot templet eller mot keiseren.
2Men øverstepresten Ananias befalte dem som sto ved siden av, å slå ham på munnen.
3Da sa Paulus til ham: Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Sitter du og dømmer meg etter loven og bryter loven ved å befale at jeg skal bli slått?
4De som sto der, sa: Skjeller du ut Guds øversteprest?
5Paulus svarte: Jeg visste ikke, brødre, at han er øversteprest; for det står skrevet: «Du skal ikke tale ille om en leder for ditt folk.»
6Da Paulus forsto at den ene delen var saddukeere og den andre fariseere, ropte han i Rådet: Brødre, jeg er fariseer, sønn av fariseere. Det er for håpet om oppstandelsen fra de døde at jeg står for retten.
17Tre dager senere kalte Paulus sammen lederne blant jødene. Da de var kommet, sa han til dem: "Brødre, jeg har ikke gjort noe som er imot folket vårt eller fedrenes skikker. Likevel ble jeg som fange utlevert fra Jerusalem til romerne."
10Paulus sa: Jeg står for keiserens domstol, der jeg skal dømmes. Jødene har jeg ikke gjort urett, det vet du godt.
11Natten etter sto Herren ved ham og sa: Vær ved godt mot, Paulus! For slik du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.
14Men dette bekjenner jeg for deg: At etter Veien, som de kaller en sekt, tjener jeg mine fedres Gud, idet jeg tror alt som er i samsvar med Loven og det som står skrevet hos profetene.
4Mitt liv fra ungdommen av, som helt fra begynnelsen har vært blant mitt folk og i Jerusalem, er kjent av alle jødene.
5De har kjent meg fra lenge tilbake – om de vil vitne om det – at jeg levde som fariseer etter den strengeste retning innen vår religion.
15Alle som satt i Rådet stirret på ham og så at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.
1Agrippa sa til Paulus: «Du har lov til å tale til ditt forsvar.» Da rakte Paulus ut hånden og begynte sin forsvarstale.
2Når det gjelder alt jeg blir anklaget for av jødene, konge Agrippa, regner jeg meg lykkelig over at jeg i dag får legge fram mitt forsvar for deg,
30Neste dag ville han få klarhet i hva jødene anklaget ham for. Han lot ham løse fra lenkene og befalte at yppersteprestene og hele Rådet skulle komme sammen. Så førte han Paulus ned og stilte ham fram for dem.
15Om ham la øversteprestene og de eldste blant jødene fram anklager for meg da jeg kom til Jerusalem, og de ba om dom over ham.
16Til dem svarte jeg at det ikke er romersk skikk å overgi et menneske til undergang før den anklagede har fått møte sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot anklagen.
17Da de så kom sammen her, utsatte jeg ingenting; neste dag satte jeg meg på dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram.
18Da anklagerne stilte seg opp, kom de ikke med noen anklage av den typen jeg hadde ventet.
23Men jeg kaller Gud til vitne over min sjel: Det var for å skåne dere at jeg ikke kom igjen til Korint.
22Men ved den hjelpen jeg har fått fra Gud, står jeg her til denne dag og vitner for både små og store. Jeg sier ikke noe utenom det som profetene og Moses sa skulle komme,
12I dette ærendet var jeg på vei til Damaskus med myndighet og fullmakt fra yppersteprestene.
26Derfor vitner jeg for dere i dag at jeg er uskyldig i alles blod.
27For jeg har ikke unndratt meg fra å forkynne dere hele Guds plan.
15Så nå: Dere og Rådet må melde fra til kommandanten at han skal føre ham ned til dere i morgen, som om dere vil undersøke saken hans nærmere. Vi står klare til å ta livet av ham før han kommer fram.
30Da det ble meldt meg at det var en sammensvergelse mot mannen som snart ville bli satt i verk av jødene, sendte jeg ham straks til deg og påla også anklagerne å føre saken mot ham for deg. Lev vel.
29Paulus sa: «Jeg skulle ønske for Gud at enten det skjer snart eller tar lang tid, ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, måtte bli slik som jeg er – bortsett fra disse lenkene.»
30Etter at han hadde sagt dette, reiste kongen seg, også stattholderen og Berenike og de som satt sammen med dem.
9Det ble et stort oppstyr, og noen av de skriftlærde fra fariseernes parti reiste seg og protesterte heftig: Vi finner ikke noe galt hos denne mannen. Har en ånd eller en engel talt til ham, må vi ikke kjempe mot Gud.
25Så ta mot til dere, menn! For jeg tror på Gud at det vil gå slik som det er sagt til meg.
9Saulus, som også kalles Paulus, fylt av Den hellige ånd, så ham fast i øynene
18Da de kom til ham, sa han til dem: Dere vet selv at jeg, fra den første dagen jeg satte fot i Asia, hele tiden har vært sammen med dere.
19Jeg sa: «Herre, de vet selv at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg, rundt om i synagogene.»
20Og da blodet til Stefanus, ditt vitne, ble utgytt, stod også jeg der og samtykket, og jeg passet på klærne til dem som drepte ham.
19Han hilste dem og fortalte én for én hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
3Jeg er jøde, født i Tarsos i Kilikia, men oppvokst i denne byen. Ved Gamaliels føtter ble jeg opplært grundig i fedrenes lov, og jeg var nidkjær for Gud, slik dere alle er i dag.
12For dette er vår ros, samvittighetens vitnesbyrd: at vi har opptrådt i verden—og enda mer overfor dere—i enkelhet og i oppriktighet fra Gud, ikke med kjødelig visdom, men i Guds nåde.
13Dere har jo hørt om min tidligere ferd i jødedommen, at jeg over all måte forfulgte Guds menighet og forsøkte å ødelegge den.
13kom til meg, stilte seg ved siden av meg og sa: «Saul, bror, få synet igjen!» Og i samme stund fikk jeg synet og så ham.
20Han sa: Jødene er blitt enige om å be deg føre Paulus ned til Rådet i morgen, som om de vil finne ut noe mer nøyaktig om ham.