Apostlenes gjerninger 24:19

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Men noen jøder fra Asia — de burde ha vært her hos deg og anklaget, hvis de hadde noe mot meg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 23:30 : 30 Da det ble meldt meg at det var en sammensvergelse mot mannen som snart ville bli satt i verk av jødene, sendte jeg ham straks til deg og påla også anklagerne å føre saken mot ham for deg. Lev vel.
  • Apg 25:16 : 16 Til dem svarte jeg at det ikke er romersk skikk å overgi et menneske til undergang før den anklagede har fått møte sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot anklagen.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    20Eller la disse selv si om de fant noen urett hos meg da jeg sto foran rådet,

    21annet enn angående denne ene uttalelsen som jeg ropte mens jeg sto blant dem: Det er for oppstandelsen av de døde at jeg i dag blir dømt av dere.

  • 79%

    17Etter mange år kom jeg for å bringe almisser til mitt folk og offergaver.

    18I forbindelse med dette fant de meg renset i tempelet, uten folkemengde og uten oppstyr.

  • 77%

    15Om ham la øversteprestene og de eldste blant jødene fram anklager for meg da jeg kom til Jerusalem, og de ba om dom over ham.

    16Til dem svarte jeg at det ikke er romersk skikk å overgi et menneske til undergang før den anklagede har fått møte sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot anklagen.

    17Da de så kom sammen her, utsatte jeg ingenting; neste dag satte jeg meg på dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram.

    18Da anklagerne stilte seg opp, kom de ikke med noen anklage av den typen jeg hadde ventet.

  • 77%

    6Han prøvde til og med å vanhellige tempelet. Vi pågrep ham og ville dømme ham etter vår lov.

    7Men kommandanten Lysias kom til og tok ham med makt ut av våre hender,

    8og han befalte anklagerne hans å møte opp hos deg. Du vil selv, når du holder forhør, kunne få fullt kjennskap til alt dette som vi anklager ham for.

    9Jødene sluttet seg også til anklagen og forsikret at det var slik.

    10Da stattholderen ga tegn til at han kunne tale, svarte Paulus: Fordi jeg vet at du har vært dommer for dette folket i mange år, forsvarer jeg meg desto mer frimodig.

    11Du kan selv finne ut at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg dro opp til Jerusalem for å tilbe.

    12De fant meg verken i tempelet i ordskifte med noen eller mens jeg skapte opptøyer i folkemengden, verken i synagogene eller rundt om i byen.

    13Heller ikke kan de bevise det de nå anklager meg for.

  • 76%

    17Tre dager senere kalte Paulus sammen lederne blant jødene. Da de var kommet, sa han til dem: "Brødre, jeg har ikke gjort noe som er imot folket vårt eller fedrenes skikker. Likevel ble jeg som fange utlevert fra Jerusalem til romerne."

    18De forhørte meg og ville løslate meg, fordi det ikke fantes noen grunn til dødsstraff i min sak.

    19Men da jødene satte seg imot, ble jeg nødt til å anke til keiseren – ikke fordi jeg har noe å anklage mitt eget folk for.

  • 76%

    28Da jeg ønsket å få vite hva de anklaget ham for, førte jeg ham ned til deres råd.

    29Jeg fant at anklagen gjaldt stridsspørsmål i deres lov, men det var ikke noe som fortjener dødsstraff eller fengsel.

    30Da det ble meldt meg at det var en sammensvergelse mot mannen som snart ville bli satt i verk av jødene, sendte jeg ham straks til deg og påla også anklagerne å føre saken mot ham for deg. Lev vel.

  • 75%

    10Paulus sa: Jeg står for keiserens domstol, der jeg skal dømmes. Jødene har jeg ikke gjort urett, det vet du godt.

    11Er jeg derimot skyldig og har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis det ikke er hold i det disse anklager meg for, har ingen rett til å overgi meg til dem. Jeg anker til keiseren.

  • 5Han sa: De som har myndighet blant dere, får da reise ned sammen med meg; er det noe galt hos denne mannen, kan de føre sak mot ham.

  • 74%

    26Om ham har jeg ikke noe sikkert å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og særlig for deg, kong Agrippa, for at jeg, når forhøret er holdt, kan ha noe å skrive.

    27For jeg mener det er urimelig å sende av sted en fange uten også å gjøre rede for anklagene mot ham.

  • 74%

    7Da han kom, stilte jødene som var kommet ned fra Jerusalem seg rundt ham og framførte mange og tunge anklager mot Paulus, som de ikke kunne bevise.

    8Paulus forsvarte seg: Jeg har ikke gjort noe galt verken mot jødenes lov eller mot templet eller mot keiseren.

  • 1Brødre og fedre, hør nå på min forsvarstale til dere.

  • 24Festus sa: Kong Agrippa og alle menn som er til stede sammen med oss! Dere ser denne mannen som hele mengden av jøder har henvendt seg til meg om, både i Jerusalem og her, idet de ropte at han ikke burde få leve lenger.

  • 29For tidligere hadde de sett Trofimos fra Efesos sammen med ham i byen og mente at Paulus hadde ført ham inn i templet.

  • 73%

    2Når det gjelder alt jeg blir anklaget for av jødene, konge Agrippa, regner jeg meg lykkelig over at jeg i dag får legge fram mitt forsvar for deg,

    3særlig siden du har inngående kjennskap til alle skikkene og stridsspørsmålene blant jødene. Derfor ber jeg deg høre på meg med tålmod.

    4Mitt liv fra ungdommen av, som helt fra begynnelsen har vært blant mitt folk og i Jerusalem, er kjent av alle jødene.

    5De har kjent meg fra lenge tilbake – om de vil vitne om det – at jeg levde som fariseer etter den strengeste retning innen vår religion.

  • 14og sa til dem: Dere har brakt denne mannen til meg som en som forfører folket. Men se, jeg har forhørt ham i deres nærvær og ikke funnet ham skyldig i noe av det dere anklager ham for.

  • 72%

    37For dere har ført hit disse mennene, som verken er tempelranere eller spotter deres gudinne.

    38Har Demetrius og håndverkerne som er med ham, en sak mot noen, så holdes det rettsmøter og det finnes prokonsuler; la dem føre sak mot hverandre.

  • 2Da han ble kalt inn, begynte Tertullus å anklage og sa: Ved deg nyter vi stor fred, og forbedringer blir gjort for dette folket ved din omsorg,

  • 40For vi er i fare for å bli anklaget for opprør på grunn av det som har skjedd i dag, siden det ikke finnes noen grunn vi kan legge frem for denne uroen. Da han hadde sagt dette, lot han forsamlingen gå.

  • 30Neste dag ville han få klarhet i hva jødene anklaget ham for. Han lot ham løse fra lenkene og befalte at yppersteprestene og hele Rådet skulle komme sammen. Så førte han Paulus ned og stilte ham fram for dem.

  • 20Siden jeg var i villrede om hvordan jeg skulle undersøke dette, spurte jeg om han ville reise til Jerusalem og få saken sin dømt der.

  • 32Agrippa sa til Festus: «Denne mannen kunne ha blitt løslatt dersom han ikke hadde anket til keiseren.»

  • 30Etter at han hadde sagt dette, reiste kongen seg, også stattholderen og Berenike og de som satt sammen med dem.

  • 35sa han: Jeg vil gi deg en høring når også anklagerne dine kommer. Han befalte at han skulle holdes i forvaring i Herodes’ palass.

  • 19Jeg sa: «Herre, de vet selv at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg, rundt om i synagogene.»

  • 1Paulus så fast på Rådet og sa: Brødre, jeg har levd for Gud med helt god samvittighet til denne dag.

  • 20Han sa: Jødene er blitt enige om å be deg føre Paulus ned til Rådet i morgen, som om de vil finne ut noe mer nøyaktig om ham.

  • 21De sa til ham: "Vi har verken mottatt noen brev om deg fra Judea, eller har noen av brødrene som er kommet hit, meldt eller sagt noe ondt om deg."