Apostlenes gjerninger 26:2
Når det gjelder alt jeg blir anklaget for av jødene, konge Agrippa, regner jeg meg lykkelig over at jeg i dag får legge fram mitt forsvar for deg,
Når det gjelder alt jeg blir anklaget for av jødene, konge Agrippa, regner jeg meg lykkelig over at jeg i dag får legge fram mitt forsvar for deg,
Jeg anser meg lykkelig, kong Agrippa, at jeg i dag skal svare for meg for deg om alt det jeg blir anklaget for av jødene.
Om alt det jeg blir anklaget for av jødene, kong Agrippa, anser jeg meg lykkelig som i dag skal få forsvare meg for deg,
Jeg priser meg lykkelig, kong Agrippa, over å kunne forsvare meg i dag for deg mot alt det jødene anklager meg for,
Jeg anser meg selv som lykket til, konge Agrippa, fordi jeg i dag skal forsvare meg overfor deg om alle de saker jeg blir anklaget for av jødene.
Når det gjelder alt det jeg blir anklaget for av jødene, konge Agrippa, anser jeg meg selv som heldig som nå får tale for deg.
Jeg tenker på meg selv med glede, kong Agrippa, fordi jeg i dag skal svare på alt jeg er anklaget for av jødene.
Kong Agrippa, når det gjelder alt det jeg blir anklaget for av jødene, anser jeg meg heldig som kan forsvare meg for deg i dag,
Jeg anser meg selv lykkelig, kong Agrippa, fordi jeg skal forsvare meg selv denne dagen foran deg om alle de ting jødene anklager meg for:
'Konge Agrippa, jeg anser meg lykkelig som får lov til å forsvare meg i dag overfor deg i alle de anklager som jødene har reist mot meg.
Jeg anser meg selv for å være heldig, kong Agrippa, fordi jeg i dag kan forsvare meg for deg om alle de ting jeg anklages for av jødene:
Jeg anser meg heldig, kong Agrippa, for i dag skal jeg gi min egen forklaring foran deg om alle de ting jeg blir anklaget for av jødene.
«Kong Agrippa, jeg setter meg lykkelig over at jeg i dag kan forsvare meg for deg angående alle de ting som jødene anklager meg for.
«Kong Agrippa, jeg setter meg lykkelig over at jeg i dag kan forsvare meg for deg angående alle de ting som jødene anklager meg for.
Angående alt det jeg er anklaget for av jødene, kong Agrippa, anser jeg meg selv som heldig som i dag står foran deg for å forsvare meg.
I consider myself fortunate, King Agrippa, that today I am able to make my defense before you concerning all the accusations brought against me by the Jews.
‘Konge Agrippa, jeg anser meg selv som heldig som i dag kan forsvare meg mot alle de anklager jødene har rettet mot meg,
Angaaende alle de Ting, for hvilke jeg anklages af Jøderne, Kong Agrippa! agter jeg mig selv lykkelig, at jeg idag skal forsvare mig for dig;
I think myself happy, king Agrippa, because I shall answer for myself this day before thee touching all the things whereof I am cused of the Jews:
Jeg anser meg selv heldig, kong Agrippa, fordi jeg i dag kan forsvare meg for deg angående alt jeg anklages for av jødene.
I consider myself fortunate, King Agrippa, because I shall answer for myself this day before you concerning all the things of which I am accused by the Jews:
I think myself happy, king Agrippa, because I shall answer for myself this day before thee touching all the things whereof I am accused of the Jews:
"Jeg anser meg selv heldig, kong Agrippa, at jeg i dag kan forsvare meg for deg om alle de anklager som jødene har reist mot meg,
«Angående alt det jeg blir anklaget for av jødene, konge Agrippa, anser jeg meg lykkelig for å kunne holde min forsvarstale foran deg i dag,
Jeg anser meg heldig, kong Agrippa, at jeg i dag kan forsvare meg foran deg om alt det jødene anklager meg for:
Konge Agrippa, jeg er glad for at jeg i dag kan forsvare meg overfor deg mot alt det jødene anklager meg for.
I thynke my selfe happy kynge Agrippa because I shall answere this daye before the of all the thinges wherof I am accused of ye Iewes
I thinke my selfe happye (O kynge Agrippa) because I shal answere this daye before the, of all the thinges wherof I am accused of the Iewes:
I thinke my selfe happy, King Agrippa, because I shall answere this day before thee of all the things whereof I am accused of the Iewes.
I thynke my selfe happy, king Agrippa, because I shall aunswere this day before thee, of all the thynges whereof I am accused of the Iewes:
I think myself happy, king Agrippa, because I shall answer for myself this day before thee touching all the things whereof I am accused of the Jews:
"I think myself happy, King Agrippa, that I am to make my defense before you this day concerning all the things that I am accused by the Jews,
`Concerning all things of which I am accused by Jews, king Agrippa, I have thought myself happy, being about to make a defence before thee to-day,
I think myself happy, king Agrippa, that I am to make my defense before thee this day touching all the things whereof I am accused by the Jews:
I think myself happy, king Agrippa, that I am to make my defense before thee this day touching all the things whereof I am accused by the Jews:
In my opinion I am happy, King Agrippa, to be able to give my answer before you today to all these things which the Jews say against me:
"I think myself happy, King Agrippa, that I am to make my defense before you this day concerning all the things that I am accused by the Jews,
“Regarding all the things I have been accused of by the Jews, King Agrippa, I consider myself fortunate that I am about to make my defense before you today,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Agrippa sa til Paulus: «Du har lov til å tale til ditt forsvar.» Da rakte Paulus ut hånden og begynte sin forsvarstale.
3særlig siden du har inngående kjennskap til alle skikkene og stridsspørsmålene blant jødene. Derfor ber jeg deg høre på meg med tålmod.
4Mitt liv fra ungdommen av, som helt fra begynnelsen har vært blant mitt folk og i Jerusalem, er kjent av alle jødene.
5De har kjent meg fra lenge tilbake – om de vil vitne om det – at jeg levde som fariseer etter den strengeste retning innen vår religion.
6Og nå står jeg for retten for håpet om det løftet Gud gav våre fedre.
7Dette håpet håper våre tolv stammer å nå fram til, idet de tjener Gud med iver natt og dag. For dette håpets skyld, konge Agrippa, blir jeg anklaget av jødene.
20Siden jeg var i villrede om hvordan jeg skulle undersøke dette, spurte jeg om han ville reise til Jerusalem og få saken sin dømt der.
21Men da Paulus anket og ba om at saken hans skulle bli avgjort av keiseren, befalte jeg at han skulle holdes i varetekt til jeg får sendt ham til keiseren.
22Da sa Agrippa til Festus: Jeg skulle også gjerne høre denne mannen. Festus sa: I morgen skal du få høre ham.
23Neste dag kom så Agrippa og Berenike med stor prakt, og da de gikk inn i audienssalen sammen med tribunene og de fremste mennene i byen, ble Paulus ført inn på kommando fra Festus.
24Festus sa: Kong Agrippa og alle menn som er til stede sammen med oss! Dere ser denne mannen som hele mengden av jøder har henvendt seg til meg om, både i Jerusalem og her, idet de ropte at han ikke burde få leve lenger.
25Jeg fant imidlertid at han ikke hadde gjort noe som fortjener døden. Men da han selv anket til keiseren, besluttet jeg å sende ham.
26Om ham har jeg ikke noe sikkert å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og særlig for deg, kong Agrippa, for at jeg, når forhøret er holdt, kan ha noe å skrive.
27For jeg mener det er urimelig å sende av sted en fange uten også å gjøre rede for anklagene mot ham.
10Da stattholderen ga tegn til at han kunne tale, svarte Paulus: Fordi jeg vet at du har vært dommer for dette folket i mange år, forsvarer jeg meg desto mer frimodig.
24Mens han la fram sitt forsvar på denne måten, ropte Festus med høy røst: «Du er fra deg, Paulus! All din store lærdom driver deg til vanvidd.»
25Men Paulus sa: «Jeg er ikke fra meg, høyt ærede Festus; det jeg sier, er sanne og forstandige ord.»
26Kongen kjenner til disse tingene, og til ham taler jeg også med frimodighet. Jeg er overbevist om at intet av dette har unngått hans oppmerksomhet; for dette har ikke skjedd i en krok.
27Konge Agrippa, tror du profetene? Jeg vet at du tror.
28Agrippa sa til Paulus: «Det er like før du overtaler meg til å bli kristen.»
29Paulus sa: «Jeg skulle ønske for Gud at enten det skjer snart eller tar lang tid, ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, måtte bli slik som jeg er – bortsett fra disse lenkene.»
30Etter at han hadde sagt dette, reiste kongen seg, også stattholderen og Berenike og de som satt sammen med dem.
31Da de hadde trukket seg tilbake, sa de til hverandre: «Denne mannen gjør ikke noe som fortjener død eller lenker.»
32Agrippa sa til Festus: «Denne mannen kunne ha blitt løslatt dersom han ikke hadde anket til keiseren.»
8Paulus forsvarte seg: Jeg har ikke gjort noe galt verken mot jødenes lov eller mot templet eller mot keiseren.
9Men Festus, som ville vinne jødenes velvilje, svarte Paulus: Er du villig til å reise opp til Jerusalem og få saken din bedømt der for meg?
10Paulus sa: Jeg står for keiserens domstol, der jeg skal dømmes. Jødene har jeg ikke gjort urett, det vet du godt.
11Er jeg derimot skyldig og har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis det ikke er hold i det disse anklager meg for, har ingen rett til å overgi meg til dem. Jeg anker til keiseren.
12Da konfererte Festus med rådet og svarte: Til keiseren har du anket; til keiseren skal du reise.
13Da det var gått noen dager, kom kong Agrippa og Berenike til Cæsarea for å hilse på Festus.
14Mens de ble der i flere dager, la Festus fram saken mot Paulus for kongen og sa: Det er en mann som Felix har latt sitte igjen som fange.
15Om ham la øversteprestene og de eldste blant jødene fram anklager for meg da jeg kom til Jerusalem, og de ba om dom over ham.
16Til dem svarte jeg at det ikke er romersk skikk å overgi et menneske til undergang før den anklagede har fått møte sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot anklagen.
17Da de så kom sammen her, utsatte jeg ingenting; neste dag satte jeg meg på dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram.
18Da anklagerne stilte seg opp, kom de ikke med noen anklage av den typen jeg hadde ventet.
17Tre dager senere kalte Paulus sammen lederne blant jødene. Da de var kommet, sa han til dem: "Brødre, jeg har ikke gjort noe som er imot folket vårt eller fedrenes skikker. Likevel ble jeg som fange utlevert fra Jerusalem til romerne."
18De forhørte meg og ville løslate meg, fordi det ikke fantes noen grunn til dødsstraff i min sak.
19Men da jødene satte seg imot, ble jeg nødt til å anke til keiseren – ikke fordi jeg har noe å anklage mitt eget folk for.
19Men noen jøder fra Asia — de burde ha vært her hos deg og anklaget, hvis de hadde noe mot meg.
20Eller la disse selv si om de fant noen urett hos meg da jeg sto foran rådet,
21annet enn angående denne ene uttalelsen som jeg ropte mens jeg sto blant dem: Det er for oppstandelsen av de døde at jeg i dag blir dømt av dere.
19Derfor, konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot det himmelske synet.
3Dette er mitt forsvar for dem som stiller meg til ansvar:
1Paulus så fast på Rådet og sa: Brødre, jeg har levd for Gud med helt god samvittighet til denne dag.
1Brødre og fedre, hør nå på min forsvarstale til dere.
29Jeg fant at anklagen gjaldt stridsspørsmål i deres lov, men det var ikke noe som fortjener dødsstraff eller fengsel.
30Da det ble meldt meg at det var en sammensvergelse mot mannen som snart ville bli satt i verk av jødene, sendte jeg ham straks til deg og påla også anklagerne å føre saken mot ham for deg. Lev vel.
13Heller ikke kan de bevise det de nå anklager meg for.
14Men dette bekjenner jeg for deg: At etter Veien, som de kaller en sekt, tjener jeg mine fedres Gud, idet jeg tror alt som er i samsvar med Loven og det som står skrevet hos profetene.
8og han befalte anklagerne hans å møte opp hos deg. Du vil selv, når du holder forhør, kunne få fullt kjennskap til alt dette som vi anklager ham for.