Apostlenes gjerninger 26:24
Mens han la fram sitt forsvar på denne måten, ropte Festus med høy røst: «Du er fra deg, Paulus! All din store lærdom driver deg til vanvidd.»
Mens han la fram sitt forsvar på denne måten, ropte Festus med høy røst: «Du er fra deg, Paulus! All din store lærdom driver deg til vanvidd.»
Mens han talte slik til sitt forsvar, ropte Festus høyt: Paulus, du er fra deg! Mye lærdom gjør deg gal.
Mens han forsvarte seg slik, ropte Festus med høy røst: Du er fra sans og samling, Paulus! All din store lærdom driver deg til vanvidd.
Da han sa dette til sitt forsvar, sa Festus med høy røst: Du er fra vettet, Paulus! Din store lærdom driver deg til galskap!
Og mens han talte slik for seg selv, sa Festus med høy røst: "Paulus, du er gal; mye lærdom gjør deg gal."
Da han sa dette, ropte Festus med høy stemme: "Du er gal, Paulus! Du blir gal av all denne skrivingen!"
Og mens han talte, sa Festus med høy stemme: "Paulus, du er gal; mye lærdom gjør deg sprø."
Mens han forsvarte seg slik, sa Festus med høy røst: Du er fra vettet, Paulus. Den megen lærdom har gjort deg gal.
Og mens han talte for seg selv, sa Festus med høy røst, Paulus, du er gal; mye lærdom gjør deg gal.
Mens Paulus forsvarte seg slik, ropte Festus høyt: 'Du er gal, Paulus! Din store lærdom gjør deg gal!'
Og mens han talte slik for seg selv, sa Festus høyt: Paulus, du er forrykt; din store lærdom driver deg til vanvidd.
Da han talte for seg selv, sa Festus med høy røst: «Paulus, du er helt uten vett; for mye lærdom gjør deg gal.»
Da Paulus slik forsvarte seg, ropte Festus høyt: «Paulus, du er fra sans og samling! Din store lærdom gjør deg sinnssyk.»
Da Paulus slik forsvarte seg, ropte Festus høyt: «Paulus, du er fra sans og samling! Din store lærdom gjør deg sinnssyk.»
Da Paulus forsvarte seg slik, ropte Festus høyt: «Paulus, du er gal, ditt store lærde gjør deg gal.»
While Paul was making his defense, Festus said loudly, 'You are out of your mind, Paul! Your great learning is driving you insane.'
Mens Paulus forsvarte seg slik, ropte Festus høyt: 'Du er fra vettet, Paulus! Din store lærdom gjør deg gal.'
Men der han saaledes forsvarede sig, sagde Festus med høi Røst: Du raser, Paulus! den megen Lærdom gjør dig rasende.
And as he thus spake for himself, Festus said with a loud voice, Paul, thou art beside thyself; much learning doth make thee mad.
Mens Paulus forsvarte seg slik, ropte Festus med høy røst: Paulus, du er fra deg, mye lærdom har gjort deg gal.
And as he thus spoke for himself, Festus said with a loud voice, Paul, you are out of your mind; much learning is driving you mad.
And as he thus spake for himself, Festus said with a loud voice, Paul, thou art beside thyself; much learning doth make thee mad.
Mens han forsvarte seg slik, sa Festus med høy røst: "Paulus, du er gal! Den store lærdommen driver deg til vanvidd!"
Mens han gjorde sitt forsvar, sa Festus med høy røst: «Du er gal, Paulus! Mye lærdom driver deg til galskap.»
Mens han la fram sitt forsvar, ropte Festus med høy røst: Paulus, du er gal; din store lærdom gjør deg gal!
Mens Paulus forsvarte seg på denne måten, ropte Festus høyt: Paulus, du er fra vettet; all din lærdom gjør deg gal.
As he thus answered for him selfe: Festus sayde with a lowde voyce: Paul thou arte besides thy selfe. Moche learnynge hath made the mad.
Whan he thus answered for himselfe, Festus sayde with a loude voyce: Paul, thou art besydes thy selfe, moch lernynge maketh ye madd.
And as he thus answered for himselfe, Festus said with a loude voyce, Paul, thou art besides thy selfe: much learning doeth make thee mad.
And as he thus spake for hym selfe, Festus sayde with a loude voyce: Paul, thou art besyde thy selfe, much learnyng doth make thee mad.
¶ And as he thus spake for himself, Festus said with a loud voice, Paul, thou art beside thyself; much learning doth make thee mad.
As he thus made his defense, Festus said with a loud voice, "Paul, you are crazy! Your great learning is driving you insane!"
And, he thus making a defence, Festus with a loud voice said, `Thou art mad, Paul; much learning doth turn thee mad;'
And as he thus made his defense, Festus saith with a loud voice, Paul, thou art mad; thy much learning is turning thee mad.
And as he thus made his defense, Festus saith with a loud voice, Paul, thou art mad; thy much learning is turning thee mad.
And when he made his answer in these words, Festus said in a loud voice, Paul, you are off your head; your great learning has made you unbalanced.
As he thus made his defense, Festus said with a loud voice, "Paul, you are crazy! Your great learning is driving you insane!"
As Paul was saying these things in his defense, Festus exclaimed loudly,“You have lost your mind, Paul! Your great learning is driving you insane!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Men Paulus sa: «Jeg er ikke fra meg, høyt ærede Festus; det jeg sier, er sanne og forstandige ord.»
26Kongen kjenner til disse tingene, og til ham taler jeg også med frimodighet. Jeg er overbevist om at intet av dette har unngått hans oppmerksomhet; for dette har ikke skjedd i en krok.
27Konge Agrippa, tror du profetene? Jeg vet at du tror.
28Agrippa sa til Paulus: «Det er like før du overtaler meg til å bli kristen.»
29Paulus sa: «Jeg skulle ønske for Gud at enten det skjer snart eller tar lang tid, ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, måtte bli slik som jeg er – bortsett fra disse lenkene.»
30Etter at han hadde sagt dette, reiste kongen seg, også stattholderen og Berenike og de som satt sammen med dem.
31Da de hadde trukket seg tilbake, sa de til hverandre: «Denne mannen gjør ikke noe som fortjener død eller lenker.»
32Agrippa sa til Festus: «Denne mannen kunne ha blitt løslatt dersom han ikke hadde anket til keiseren.»
18Da anklagerne stilte seg opp, kom de ikke med noen anklage av den typen jeg hadde ventet.
19Det dreide seg heller om noen spørsmål i deres egen religion og om en viss Jesus, som var død, men som Paulus hevdet at han lever.
20Siden jeg var i villrede om hvordan jeg skulle undersøke dette, spurte jeg om han ville reise til Jerusalem og få saken sin dømt der.
21Men da Paulus anket og ba om at saken hans skulle bli avgjort av keiseren, befalte jeg at han skulle holdes i varetekt til jeg får sendt ham til keiseren.
22Da sa Agrippa til Festus: Jeg skulle også gjerne høre denne mannen. Festus sa: I morgen skal du få høre ham.
23Neste dag kom så Agrippa og Berenike med stor prakt, og da de gikk inn i audienssalen sammen med tribunene og de fremste mennene i byen, ble Paulus ført inn på kommando fra Festus.
24Festus sa: Kong Agrippa og alle menn som er til stede sammen med oss! Dere ser denne mannen som hele mengden av jøder har henvendt seg til meg om, både i Jerusalem og her, idet de ropte at han ikke burde få leve lenger.
14Mens de ble der i flere dager, la Festus fram saken mot Paulus for kongen og sa: Det er en mann som Felix har latt sitte igjen som fange.
15Om ham la øversteprestene og de eldste blant jødene fram anklager for meg da jeg kom til Jerusalem, og de ba om dom over ham.
1Agrippa sa til Paulus: «Du har lov til å tale til ditt forsvar.» Da rakte Paulus ut hånden og begynte sin forsvarstale.
2Når det gjelder alt jeg blir anklaget for av jødene, konge Agrippa, regner jeg meg lykkelig over at jeg i dag får legge fram mitt forsvar for deg,
3særlig siden du har inngående kjennskap til alle skikkene og stridsspørsmålene blant jødene. Derfor ber jeg deg høre på meg med tålmod.
4Men Festus svarte at Paulus ble holdt i varetekt i Cæsarea, og at han selv snart hadde tenkt å reise dit.
10Da stattholderen ga tegn til at han kunne tale, svarte Paulus: Fordi jeg vet at du har vært dommer for dette folket i mange år, forsvarer jeg meg desto mer frimodig.
11Du kan selv finne ut at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg dro opp til Jerusalem for å tilbe.
8Paulus forsvarte seg: Jeg har ikke gjort noe galt verken mot jødenes lov eller mot templet eller mot keiseren.
9Men Festus, som ville vinne jødenes velvilje, svarte Paulus: Er du villig til å reise opp til Jerusalem og få saken din bedømt der for meg?
10Paulus sa: Jeg står for keiserens domstol, der jeg skal dømmes. Jødene har jeg ikke gjort urett, det vet du godt.
12Da konfererte Festus med rådet og svarte: Til keiseren har du anket; til keiseren skal du reise.
21Da familien hans fikk høre det, dro de ut for å holde ham fast; for de sa: «Han har gått fra forstanden.»
21annet enn angående denne ene uttalelsen som jeg ropte mens jeg sto blant dem: Det er for oppstandelsen av de døde at jeg i dag blir dømt av dere.
22Da Feliks hørte dette, utsatte han saken; han hadde nemlig mer nøyaktig kjennskap til Veien. Han sa: Når kommandanten Lysias kommer ned, skal jeg avgjøre saken deres.
25Men da han talte om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dommen, ble Feliks forferdet og svarte: Gå for denne gang! Når jeg finner en passende tid, skal jeg sende bud på deg igjen.
26Samtidig håpet han også at han skulle få penger av Paulus; derfor sendte han ofte bud på ham og samtalte med ham.
27Da to år var gått, fikk Feliks Porcius Festus som etterfølger. Og fordi Feliks ville gjøre jødene en tjeneste, lot han Paulus bli sittende i lenker.
14Han forandret sin opptreden for øynene deres og spilte gal blant dem; han risset merker på portfløyene og lot spyttet renne ned i skjegget.
15Akis sa til tjenerne sine: Se, dere ser at mannen er gal. Hvorfor fører dere ham til meg?
2Da han ble kalt inn, begynte Tertullus å anklage og sa: Ved deg nyter vi stor fred, og forbedringer blir gjort for dette folket ved din omsorg,
7Men kommandanten Lysias kom til og tok ham med makt ut av våre hender,
8og han befalte anklagerne hans å møte opp hos deg. Du vil selv, når du holder forhør, kunne få fullt kjennskap til alt dette som vi anklager ham for.
20Mange av dem sa: Han er besatt av en ond ånd og er gal. Hvorfor hører dere på ham?
1Da Festus hadde tiltrådt som landshøvding i provinsen, dro han etter tre dager opp til Jerusalem fra Cæsarea.
13For er vi fra oss, er det for Gud; er vi ved sans og samling, er det for dere.
36For en stor folkemengde fulgte etter og ropte: «Bort med ham!»
37Idet Paulus skulle føres inn i borgen, sa han til kommandanten: «Er det tillatt for meg å si noe til deg?» Han svarte: «Kan du gresk?»
11Men de ble fylt av raseri og snakket med hverandre om hva de skulle gjøre med Jesus.
26Da hundremannen hørte det, gikk han til tribunen og meldte fra: «Se hva du er i ferd med å gjøre! Denne mannen er romersk borger.»
24befalte tribunen at han skulle føres inn i kasernen og bli forhørt med pisking, for å få vite hvorfor de ropte slik mot ham.
19De tok ham med seg og førte ham til Areopagos og sa: Kan vi få vite hva denne nye lære som du taler om, går ut på?
20For du bringer noen merkelige ting inn for våre ører; derfor vil vi vite hva dette betyr.
26Om ham har jeg ikke noe sikkert å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og særlig for deg, kong Agrippa, for at jeg, når forhøret er holdt, kan ha noe å skrive.
18Som en galning som skyter ut ildpiler, piler og død.