Markus 3:21
Da familien hans fikk høre det, dro de ut for å holde ham fast; for de sa: «Han har gått fra forstanden.»
Da familien hans fikk høre det, dro de ut for å holde ham fast; for de sa: «Han har gått fra forstanden.»
Da hans nærmeste fikk høre det, dro de av sted for å gripe ham, for de sa: Han er gått fra vettet.
Da hans egne fikk høre det, gikk de ut for å gripe ham; for de sa: Han er fra seg.
Da hans nærmeste hørte om dette, gikk de ut for å få tak i ham, for de sa: Han er fra seg selv.
Og da vennene hans hørte om dette, gikk de ut for å ta tak i ham; for de sa: Han er fra sansene.
Og da hans nære venner hørte det, dro de ut for å grepe fatt i ham, for de sa: "Han er blitt gal."
Og da vennene hans hørte det, gikk de ut for å få tak i ham; for de sa: Han er gal.
Da hans nærmeste hørte det, gikk de ut for å ta hånd om ham, for de sa: Han er ute av seg.
Og da hans venner hørte det, gikk de ut for å gripe ham; for de sa: Han er fra vettet.
Da hans egne hørte om det, gikk de ut for å gripe ham, for de sa: Han er ute av seg.
Da hans nærmeste hørte dette, gikk de ut for å ta hånd om ham, for de sa: «Han er fra seg selv.»
Da vennene hans fikk høre om det, gikk de ut for å ta tak i ham, for de sa: 'Han er ute av seg.'
Og da hans nærmeste fikk høre om dette, gikk de ut for å få kontroll over ham, for de sa: «Han er ute av seg.»
Og da hans nærmeste fikk høre om dette, gikk de ut for å få kontroll over ham, for de sa: «Han er ute av seg.»
Da hans nærmeste hørte det, dro de av sted for å ta hånd om ham, for de sa: 'Han er fra seg selv.'
When His family heard about this, they went out to take charge of Him, saying, "He is out of His mind."
Da hans slektninger hørte om det, gikk de ut for å ta hånd om ham, for de sa: «Han har mistet besinnelsen.»
Og der de, som vare omkring ham, hørte det, gik de ud at holde det tilbage; thi de sagde: Det er uregjerligt.
And when his friends heard of it, they went out to lay hold on him: for they said, He is beside himself.
Og når hans venner hørte det, gikk de ut for å gripe tak i ham, for de sa: Han er ute av seg.
And when his friends heard of it, they went out to lay hold on him: for they said, He is beside himself.
And when his friends heard of it, they went out to lay hold on him: for they said, He is beside himself.
Da vennene hans hørte det, gikk de ut for å ta hånd om ham, for de sa: "Han er fra seg selv."
Da hans slektninger hørte det, gikk de ut for å holde ham fast, for de sa at han var fra vettet.
Da hans venner fikk høre det, gikk de ut for å ta hånd om ham, for de sa: Han er fra seg selv.
Da venner av ham fikk høre det, gikk de ut for å ta hånd om ham, for de sa: Han er fra forstanden.
And when they that longed vnto him hearde of it they went out to holde him. For they thought he had bene beside him selfe.
And when they that were aboute him herde of it, they wente out to holde him. For they sayde: he taketh to moch vpon him.
And when his kinsfolkes heard of it, they went out to laie hold on him: for they sayde that he was beside himselfe.
And when they that belonged vnto hym, hearde of it, they went out to laye handes vpon hym: For they sayde, he is madde.
And when his friends heard [of it], they went out to lay hold on him: for they said, He is beside himself.
When his friends heard it, they went out to seize him: for they said, "He is insane."
and his friends having heard, went forth to lay hold on him, for they said that he was beside himself,
And when his friends heard it, they went out to lay hold on him: for they said, He is beside himself.
And when his friends heard it, they went out to lay hold on him: for they said, He is beside himself.
And when his friends had news of it, they went out to get him, saying, He is off his head.
When his friends heard it, they went out to seize him: for they said, "He is insane."
When his family heard this they went out to restrain him, for they said,“He is out of his mind.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Så kom de til et hus. Og igjen samlet det seg en folkemengde, så de ikke engang kunne få spist.
22De skriftlærde som var kommet ned fra Jerusalem, sa: «Han har Beelsebul, og det er ved høvdingen over demonene at han driver ut demonene.»
23Da kalte han dem til seg og talte til dem i lignelser: «Hvordan kan Satan drive ut Satan?»
20Mange av dem sa: Han er besatt av en ond ånd og er gal. Hvorfor hører dere på ham?
30Dette sa han fordi de sa: «Han har en uren ånd.»
31Da kom moren og brødrene hans; de sto utenfor og sendte bud til ham og ropte på ham.
32En folkemengde satt omkring ham. De sa til ham: «Se, din mor og dine brødre er utenfor og leter etter deg.»
11Men de ble fylt av raseri og snakket med hverandre om hva de skulle gjøre med Jesus.
20De kom med ham til Jesus. Da ånden fikk se ham, rev og slet den straks i gutten; han falt til jorden og rullet rundt mens han frådet.
34Da hyrdene så hva som var skjedd, flyktet de, og de gikk av sted og fortalte det i byen og ute på markene.
35Folk gikk ut for å se hva som hadde hendt. De kom til Jesus og fant mannen som demonene hadde forlatt, sittende ved Jesu føtter, kledd og ved sans og samling; da ble de redde.
36De som hadde sett det, fortalte dem hvordan den demonbesatte var blitt satt fri.
39Se, en ånd griper ham, og brått skriker han; den sliter i ham så han fråder, og knapt slipper den taket, og den skader ham.
15De kom til Jesus og så den besatte, han som hadde hatt legionen, sitte der, kledd og ved sans og samling; og de ble redde.
16De som hadde sett det, fortalte dem hva som hadde hendt med den besatte, og om grisene.
26Da skrek den og rev hardt i ham og fór ut, og han ble som død, så mange sa: "Han er død."
25Men Jesus truet ham: Ti stille, og far ut av ham!
26Den urene ånden rev og slet i ham, skrek med høy røst og fór ut av ham.
18"Hvor den enn får tak i ham, kaster den ham i bakken; han fråder, skjærer tenner og blir stiv. Jeg ba disiplene dine drive den ut, men de klarte det ikke."
3Han hadde tilhold i gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med kjettinger.
4For han var ofte blitt bundet med fotjern og kjettinger, men kjettingene rev han av, og fotjernene slo han i stykker; og ingen var sterk nok til å temme ham.
5Hele tiden, natt og dag, i fjellene og blant gravene, skrek han og skar seg med steiner.
34Og se, hele byen dro ut for å møte Jesus. Da de så ham, ba de ham om å dra bort fra området deres.
14Han drev ut en demon som var stum. Da demonen fór ut, begynte den stumme å tale, og folkemengdene undret seg.
15Men noen av dem sa: Han driver ut demonene ved Beelsebul, herskeren over demonene.
24Men da fariseerne hørte det, sa de: Han driver ikke ut demonene uten ved Beelsebul, fyrsten over demonene.
19Så kom hans mor og hans brødre til ham, men de kunne ikke nå fram til ham for folkemengden.
20Det ble meldt ham: Din mor og dine brødre står utenfor og ønsker å se deg.
23I synagogen deres var det en mann med en uren ånd, og han ropte:
32Mens de gikk ut, se, førte de til ham en mann som var stum og besatt av en demon.
41Det kom også ut demoner av mange, mens de ropte og sa: Du er Messias, Guds Sønn! Men han truet dem og lot dem ikke få tale, fordi de visste at han var Messias.
42Da det ble dag, gikk han ut og dro til et øde sted. Folkemengdene søkte etter ham; de kom til ham og ville holde ham tilbake, så han ikke skulle gå bort fra dem.
3Da sa noen av de skriftlærde med seg selv: 'Denne mannen spotter.'
29For han hadde befalt den urene ånden å fare ut av mannen. I lang tid hadde den grepet ham; han ble bundet med lenker og fotjern og holdt under oppsyn, men han sprengte lenkene og ble drevet av demonen ut i øde steder.
11Og hver gang de urene åndene så ham, falt de ned for ham og ropte: «Du er Guds Sønn!»
35Men Jesus truet den og sa: Ti stille og far ut av ham! Demonen kastet ham ned midt iblant dem og fór ut av ham uten å ha skadet ham.
36Da ble alle grepet av forferdelse, og de snakket med hverandre og sa: Hva er dette for et ord! For med myndighet og kraft befaler han de urene åndene, og de farer ut.
37Og ryktet om ham spredte seg til hvert sted i omegnen.
33I synagogen var det en mann med en uren ånd, en demon, og han ropte med høy røst:
15og sa: Herre, ha barmhjertighet med sønnen min! Han har epileptiske anfall og har det vondt; ofte faller han i ilden og ofte i vannet.
25Store folkemengder fulgte ham fra Galilea og Dekapolis og Jerusalem og Judea og fra landet bortenfor Jordan.
42Mens han ennå var på vei, kastet demonen ham i bakken og rev og slet i ham. Men Jesus truet den urene ånden, helbredet gutten og ga ham tilbake til faren.
32Om kvelden, da solen var gått ned, brakte de til ham alle som var syke og de demonbesatte.
46De prøvde å gripe ham, men var redde for folkemengden, for den holdt ham for en profet.
19Men Jesus gav ham ikke lov. Han sa til ham: «Gå hjem til dine egne og fortell dem alt det Herren har gjort for deg, og at han har forbarmet seg over deg.»
34Han helbredet mange som var syke med ulike sykdommer, og han drev ut mange demoner. Han tillot ikke demonene å tale, for de visste hvem han var.
28Da han kom over til den andre siden, til området ved Gergesa, møtte to demonbesatte ham; de kom ut fra gravene, svært ville, så ingen kunne komme forbi på den veien.
18For Johannes kom; han verken spiste eller drakk, og de sier: Han er besatt.
26Så la de til i landet til gadarenerne, som ligger rett overfor Galilea.
32De kom til ham med en som var døv og hadde vanskelig for å tale, og de ba ham legge hånden på ham.