Markus 5:3
Han hadde tilhold i gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med kjettinger.
Han hadde tilhold i gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med kjettinger.
Han holdt til blant gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med lenker.
Han hadde tilhold blant gravene, og ingen kunne lenger binde ham, ikke engang med lenker.
Han holdt til blant gravene, og ingen klarte å binde ham, ikke engang med lenker.
Han bodde blant gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med lenker.
Han bodde i gravene, og ingen var sterke nok til å binde ham, ikke engang med lenker.
Han bodde blant gravene, og ingen kunne binde ham; ikke engang med lenker.
Han bodde i gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med lenker.
som hadde sin bolig i gravene. Ingen kunne lenger binde ham, ikke en gang med lenker,
Han holdt til blant gravene, og ingen kunne binde ham, ikke en gang med lenker.
Denne mannen bodde blant gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med lenker.
Han bodde midt blant gravene, og ingen kunne binde ham, nei, ikke en eneste gang med lenker.
Han hadde sitt opphold blant gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med lenker.
Han hadde sitt opphold blant gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med lenker.
Han bodde i gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med kjetting.
This man lived in the tombs, and no one was able to restrain him anymore, not even with chains.
Denne mannen bodde i gravene, og ingen kunne lenger binde ham, ikke engang med lenker.
Han havde Bolig i Gravene, og Ingen kunde binde ham, end ikke med Lænker.
Who had his dwelling among the tombs; and no man could bind him, no, not with chains:
Han bodde blant gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med lenker.
Who had his dwelling among the tombs; and no man could bind him, no, not with chains:
Who had his dwelling among the tombs; and no man could bind him, no, not with chains:
Han holdt til i gravene, og ingen kunne binde ham lenger, ikke engang med lenker.
mannen bodde blant gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med lenker,
Denne mannen holdt til i gravene, og ingen kunne lenger binde ham, ikke engang med kjetting.
Han bodde i gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med lenker.
which had his abydinge amoge the graves. And no man coulde bynde him: no not with cheynes
which had his dwellinge in the graues. And no man coude bynde hym, no not with cheynes:
Who had his abiding among the graues, and no man could binde him, no not with chaines:
Which had his abidyng among the tombes: And no man coulde bynde him, no not with cheynes,
Who had [his] dwelling among the tombs; and no man could bind him, no, not with chains:
who had his dwelling in the tombs. Nobody could bind him any more, not even with chains,
who had his dwelling in the tombs, and not even with chains was any one able to bind him,
who had his dwelling in the tombs: and no man could any more bind him, no, not with a chain;
who had his dwelling in the tombs: and no man could any more bind him, no, not with a chain;
He was living in the place of the dead: and no man was able to keep him down, no, not with a chain;
He lived in the tombs. Nobody could bind him any more, not even with chains,
He lived among the tombs, and no one could bind him anymore, not even with a chain.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4For han var ofte blitt bundet med fotjern og kjettinger, men kjettingene rev han av, og fotjernene slo han i stykker; og ingen var sterk nok til å temme ham.
5Hele tiden, natt og dag, i fjellene og blant gravene, skrek han og skar seg med steiner.
6Da han fikk se Jesus langt borte, løp han og kastet seg ned for ham.
7Og han ropte med høy røst: «Hva vil du meg, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg besverger deg ved Gud: Pine meg ikke!»
8For han hadde sagt til ham: «Far ut av mannen, du urene ånd!»
9Han spurte ham: «Hva heter du?» Han svarte: «Mitt navn er Legion, for vi er mange.»
10Og han ba ham inntrengende om ikke å sende dem ut av området.
11Det var der, ved åsene, en stor flokk griser som beitet.
12Og alle demonene ba ham: «Send oss inn i grisene, så vi kan gå inn i dem.»
13Han gav dem straks tillatelse. De urene åndene fór ut og gikk inn i grisene, og flokken, omkring to tusen i tallet, styrtet utfor stupet og ned i sjøen, og de druknet i sjøen.
1De kom over til den andre siden av sjøen, til gadarenernes område.
2Da han steg ut av båten, kom det straks en mann med en uren ånd mot ham fra gravene.
26Så la de til i landet til gadarenerne, som ligger rett overfor Galilea.
27Da han steg i land, kom det ham i møte en mann fra byen som hadde hatt demoner i lang tid. Han hadde ikke klær på seg, og han bodde ikke i hus, men i gravene.
28Da han fikk se Jesus, skrek han, falt ned for ham og ropte høyt: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg, pin meg ikke!
29For han hadde befalt den urene ånden å fare ut av mannen. I lang tid hadde den grepet ham; han ble bundet med lenker og fotjern og holdt under oppsyn, men han sprengte lenkene og ble drevet av demonen ut i øde steder.
30Jesus spurte ham: Hva er navnet ditt? Han sa: Legion—for mange demoner var gått inn i ham.
31Og de ba ham om ikke å befale dem å fare ned i avgrunnen.
32Det var der en stor flokk griser som beitet på fjellet. De ba ham tillate at de fikk fare inn i dem, og han gav dem lov.
33Da fór demonene ut av mannen og inn i grisene; og flokken styrtet seg fra skrenten ned i sjøen og druknet.
23I synagogen deres var det en mann med en uren ånd, og han ropte:
24Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige.
25Men Jesus truet ham: Ti stille, og far ut av ham!
26Den urene ånden rev og slet i ham, skrek med høy røst og fór ut av ham.
27Alle ble forferdet og begynte å spørre hverandre: Hva er dette? En ny lære med myndighet! Han befaler til og med de urene åndene, og de adlyder ham.
28Da han kom over til den andre siden, til området ved Gergesa, møtte to demonbesatte ham; de kom ut fra gravene, svært ville, så ingen kunne komme forbi på den veien.
29Og se, de ropte: «Hva har vi med deg å gjøre, Jesus, Guds Sønn? Er du kommet hit for å pine oss før tiden?»
30Et stykke unna gikk en stor svineflokk og beitet.
31Demonene ba ham: «Dersom du driver oss ut, la oss fare inn i svineflokken.»
15De kom til Jesus og så den besatte, han som hadde hatt legionen, sitte der, kledd og ved sans og samling; og de ble redde.
16De som hadde sett det, fortalte dem hva som hadde hendt med den besatte, og om grisene.
17Da begynte de å be ham om å dra bort fra området deres.
18Da han steg i båten, ba han som hadde vært besatt, om å få være med ham.
19Men Jesus gav ham ikke lov. Han sa til ham: «Gå hjem til dine egne og fortell dem alt det Herren har gjort for deg, og at han har forbarmet seg over deg.»
33I synagogen var det en mann med en uren ånd, en demon, og han ropte med høy røst:
34Ha! Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige!
35Men Jesus truet den og sa: Ti stille og far ut av ham! Demonen kastet ham ned midt iblant dem og fór ut av ham uten å ha skadet ham.
35Folk gikk ut for å se hva som hadde hendt. De kom til Jesus og fant mannen som demonene hadde forlatt, sittende ved Jesu føtter, kledd og ved sans og samling; da ble de redde.
36De som hadde sett det, fortalte dem hvordan den demonbesatte var blitt satt fri.
39Se, en ånd griper ham, og brått skriker han; den sliter i ham så han fråder, og knapt slipper den taket, og den skader ham.
20De kom med ham til Jesus. Da ånden fikk se ham, rev og slet den straks i gutten; han falt til jorden og rullet rundt mens han frådet.
11Og hver gang de urene åndene så ham, falt de ned for ham og ropte: «Du er Guds Sønn!»
38Mannen som demonene var gått ut av, ba om å få være med ham. Men Jesus sendte ham bort og sa:
34Han helbredet mange som var syke med ulike sykdommer, og han drev ut mange demoner. Han tillot ikke demonene å tale, for de visste hvem han var.
16Og mannen som hadde den onde ånden, kastet seg over dem, overmannet dem alle og ble dem for sterk, så de nakne og forslåtte flyktet ut av det huset.
27Ingen kan gå inn i den sterkes hus og røve eiendelene hans uten først å binde den sterke. Da kan han plyndre huset hans.
24Når en uren ånd farer ut av et menneske, farer den gjennom vannløse steder og søker hvile. Når den ikke finner den, sier den: Jeg vil vende tilbake til huset mitt som jeg gikk ut av.
25Da Jesus så at folk strømmet sammen, truet han den urene ånden og sa til den: "Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og gå ikke inn i ham mer!"
26Da skrek den og rev hardt i ham og fór ut, og han ble som død, så mange sa: "Han er død."
18"Hvor den enn får tak i ham, kaster den ham i bakken; han fråder, skjærer tenner og blir stiv. Jeg ba disiplene dine drive den ut, men de klarte det ikke."