Markus 1:23
I synagogen deres var det en mann med en uren ånd, og han ropte:
I synagogen deres var det en mann med en uren ånd, og han ropte:
I synagogen deres var det en mann med en uren ånd, og han ropte:
Nå var det i synagogen deres en mann med en uren ånd, og han skrek,
I synagogen deres var det en mann med en uren ånd, og han ropte ut:
Og det var i deres synagoge en mann med en uren ånd; og han ropte,
Og det var i deres synagoge en mann med en uren ånd, og han ropte ut.
Og det var i deres synagoge en mann med en uren ånd; og han ropte ut,
I synagogen var det en mann med en uren ånd, og han ropte høyt,
Og det var i deres synagoge en mann med en uren ånd, og han skrek,
I deres synagoge var det en mann med en uren ånd, og han ropte,
Plutselig var det i synagogen deres en mann med en uren ånd, og han ropte ut,
I synagogen var det en mann med en urent ånd, og han ropte høyt:
Og det var i synagogen deres en mann med en uren ånd, og han ropte ut:
Og det var i synagogen deres en mann med en uren ånd, og han ropte ut:
I synagogen deres var det en mann som var besatt av en uren ånd. Han skrek,
Just then, in their synagogue, there was a man possessed by an unclean spirit, and he cried out,
I deres synagoge var det en mann med en uren ånd, og han ropte ut:
Og der var et Menneske i deres Synagoge med en ureen Aand, og han raabte høit
And there was in their synagogue a man with an unclean spirit; and he cried out,
I deres synagoge var det en mann med en uren ånd, som ropte ut.
And there was in their synagogue a man with an unclean spirit; and he cried out,
And there was in their synagogue a man with an unclean spirit; and he cried out,
Straks var det i deres synagoge en mann med en uren ånd, og han skrek ut,
I synagogen var det en mann med en uren ånd, og han ropte ut,
I synagogen var det en mann med en uren ånd, som ropte,
I synagogen deres var det en mann med en uren ånd, og han skrek.
And there was in their synagoge a ma vexed wt an vnclene spirite yt cried
And in their synagoge there was a man possessed with a foule sprete, which cried
And there was in their Synagogue a man in whome was an vncleane spirite, and hee cried out,
And there was in their synagogue, a man vexed with an vncleane spirite, & he cried,
¶ And there was in their synagogue a man with an unclean spirit; and he cried out,
Immediately there was in their synagogue a man with an unclean spirit, and he cried out,
And there was in their synagogue a man with an unclean spirit, and he cried out,
And straightway there was in their synagogue a man with an unclean spirit; and he cried out,
And straightway there was in their synagogue a man with an unclean spirit; and he cried out,
And there was in their Synagogue a man with an unclean spirit; and he gave a cry,
Immediately there was in their synagogue a man with an unclean spirit, and he cried out,
Just then there was a man in their synagogue with an unclean spirit, and he cried out,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32De ble slått av undring over hans lære, for han talte med myndighet.
33I synagogen var det en mann med en uren ånd, en demon, og han ropte med høy røst:
34Ha! Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige!
35Men Jesus truet den og sa: Ti stille og far ut av ham! Demonen kastet ham ned midt iblant dem og fór ut av ham uten å ha skadet ham.
36Da ble alle grepet av forferdelse, og de snakket med hverandre og sa: Hva er dette for et ord! For med myndighet og kraft befaler han de urene åndene, og de farer ut.
24Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige.
25Men Jesus truet ham: Ti stille, og far ut av ham!
26Den urene ånden rev og slet i ham, skrek med høy røst og fór ut av ham.
27Alle ble forferdet og begynte å spørre hverandre: Hva er dette? En ny lære med myndighet! Han befaler til og med de urene åndene, og de adlyder ham.
2Da han steg ut av båten, kom det straks en mann med en uren ånd mot ham fra gravene.
3Han hadde tilhold i gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med kjettinger.
4For han var ofte blitt bundet med fotjern og kjettinger, men kjettingene rev han av, og fotjernene slo han i stykker; og ingen var sterk nok til å temme ham.
5Hele tiden, natt og dag, i fjellene og blant gravene, skrek han og skar seg med steiner.
7Og han ropte med høy røst: «Hva vil du meg, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg besverger deg ved Gud: Pine meg ikke!»
8For han hadde sagt til ham: «Far ut av mannen, du urene ånd!»
9Han spurte ham: «Hva heter du?» Han svarte: «Mitt navn er Legion, for vi er mange.»
11Og hver gang de urene åndene så ham, falt de ned for ham og ropte: «Du er Guds Sønn!»
30Dette sa han fordi de sa: «Han har en uren ånd.»
26Så la de til i landet til gadarenerne, som ligger rett overfor Galilea.
27Da han steg i land, kom det ham i møte en mann fra byen som hadde hatt demoner i lang tid. Han hadde ikke klær på seg, og han bodde ikke i hus, men i gravene.
28Da han fikk se Jesus, skrek han, falt ned for ham og ropte høyt: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg, pin meg ikke!
29For han hadde befalt den urene ånden å fare ut av mannen. I lang tid hadde den grepet ham; han ble bundet med lenker og fotjern og holdt under oppsyn, men han sprengte lenkene og ble drevet av demonen ut i øde steder.
30Jesus spurte ham: Hva er navnet ditt? Han sa: Legion—for mange demoner var gått inn i ham.
39Og han forkynte i synagogene deres i hele Galilea og drev ut demoner.
28Da han kom over til den andre siden, til området ved Gergesa, møtte to demonbesatte ham; de kom ut fra gravene, svært ville, så ingen kunne komme forbi på den veien.
29Og se, de ropte: «Hva har vi med deg å gjøre, Jesus, Guds Sønn? Er du kommet hit for å pine oss før tiden?»
34Han helbredet mange som var syke med ulike sykdommer, og han drev ut mange demoner. Han tillot ikke demonene å tale, for de visste hvem han var.
41Det kom også ut demoner av mange, mens de ropte og sa: Du er Messias, Guds Sønn! Men han truet dem og lot dem ikke få tale, fordi de visste at han var Messias.
25Da Jesus så at folk strømmet sammen, truet han den urene ånden og sa til den: "Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og gå ikke inn i ham mer!"
26Da skrek den og rev hardt i ham og fór ut, og han ble som død, så mange sa: "Han er død."
15De kom til Jesus og så den besatte, han som hadde hatt legionen, sitte der, kledd og ved sans og samling; og de ble redde.
16De som hadde sett det, fortalte dem hva som hadde hendt med den besatte, og om grisene.
17Da begynte de å be ham om å dra bort fra området deres.
18Da han steg i båten, ba han som hadde vært besatt, om å få være med ham.
12Og alle demonene ba ham: «Send oss inn i grisene, så vi kan gå inn i dem.»
13Han gav dem straks tillatelse. De urene åndene fór ut og gikk inn i grisene, og flokken, omkring to tusen i tallet, styrtet utfor stupet og ned i sjøen, og de druknet i sjøen.
39Se, en ånd griper ham, og brått skriker han; den sliter i ham så han fråder, og knapt slipper den taket, og den skader ham.
18de som var kommet for å høre ham og bli helbredet for sine sykdommer. Også de som var plaget av urene ånder, ble helbredet.
22De skriftlærde som var kommet ned fra Jerusalem, sa: «Han har Beelsebul, og det er ved høvdingen over demonene at han driver ut demonene.»
42Mens han ennå var på vei, kastet demonen ham i bakken og rev og slet i ham. Men Jesus truet den urene ånden, helbredet gutten og ga ham tilbake til faren.
7For fra mange som hadde urene ånder, fór de ut med høye rop. Mange lamme og halte ble også helbredet.
24Når en uren ånd farer ut av et menneske, farer den gjennom vannløse steder og søker hvile. Når den ikke finner den, sier den: Jeg vil vende tilbake til huset mitt som jeg gikk ut av.
20De kom med ham til Jesus. Da ånden fikk se ham, rev og slet den straks i gutten; han falt til jorden og rullet rundt mens han frådet.
32Det var der en stor flokk griser som beitet på fjellet. De ba ham tillate at de fikk fare inn i dem, og han gav dem lov.
33Da fór demonene ut av mannen og inn i grisene; og flokken styrtet seg fra skrenten ned i sjøen og druknet.
22De var slått av undring over hans lære, for han underviste dem med myndighet og ikke som de skriftlærde.
35Folk gikk ut for å se hva som hadde hendt. De kom til Jesus og fant mannen som demonene hadde forlatt, sittende ved Jesu føtter, kledd og ved sans og samling; da ble de redde.
36De som hadde sett det, fortalte dem hvordan den demonbesatte var blitt satt fri.
31Demonene ba ham: «Dersom du driver oss ut, la oss fare inn i svineflokken.»
34Og se, hele byen dro ut for å møte Jesus. Da de så ham, ba de ham om å dra bort fra området deres.