Lukas 9:39
Se, en ånd griper ham, og brått skriker han; den sliter i ham så han fråder, og knapt slipper den taket, og den skader ham.
Se, en ånd griper ham, og brått skriker han; den sliter i ham så han fråder, og knapt slipper den taket, og den skader ham.
Se, en ånd griper ham, og straks skriker han; den sliter i ham så han fråder, den skader ham, og den vil knapt vike fra ham.
Se, en ånd griper ham, og straks skriker han; den kaster ham i kramper så skummet står om munnen, og den forlater ham knapt uten å ha skadet ham.
Se, en ånd griper ham, og plutselig skriker han. Den river i ham så han skummer, og den slipper ham nesten ikke.
Og se, en ånd tar ham, og han skriker plutselig; og han kaster ham ned så han skummer, og han sliter ham hardt så han knapt kan slippe unna.
Og se, det onde ånden faller over ham, og han brøler plutselig, og han rister ham så han nesten slipper av gårde og knuser ham.
Og, se, en ånd tar ham, og han roper plutselig, og ryster ham så han skummer; han slår ham hardt og forlater ham.
En ånd griper tak i ham, han skriker brått, og den sliter i ham så han fråder, og vanskelig lar den ham være når den river ham i stykker.
Og se, en ånd griper ham, og han skriker plutselig. Den river og sliter i ham så han fråder, og det er nesten umulig å få den til å forlate ham.
Et ånd tar ham, og brått skriker han; den kaster ham i krampe med skum, og det er så vidt den slipper ham fra seg igjen og knuser ham.
En ånd tar ham, og han skriker plutselig ut, den river og sliter i ham så han skummer, og den forlater ham nesten aldri.
Se, en ånd tok ham, og han skrek høyt; ånden grep ham med en slik kraft at han begynte å skumme, og den slapp ham knapt.
Og se, en ånd griper ham, og plutselig skriker han høyt; ånden sliter i ham, så han fråder, og knapt vil den slippe ham, selv etter den har mishandlet ham.
Og se, en ånd griper ham, og plutselig skriker han høyt; ånden sliter i ham, så han fråder, og knapt vil den slippe ham, selv etter den har mishandlet ham.
Et ånd tar tak i ham, og plutselig skriker han; det kaster ham omkring så han fråder, og det slipper ham knapt, og når det gjør det, forårsaker det smerte.
A spirit seizes him, and suddenly he cries out. It throws him into convulsions, causing him to foam at the mouth. It hardly ever leaves him and severely bruises him.
Et ånd tar tak i ham så han plutselig skriker. Det river og sliter i ham så han fråder, og det vil nesten ikke forlate ham etter å ha mishandlet ham.
Og see, en Aand griber fat paa ham, og strax raaber han, og den slider ham saa, at han fraader, og med Nød viger den fra ham, naar den haver slidt ham;
And, lo, a spirit taketh him, and he suddenly crieth out; and it teareth him that he foameth again, and bruising him hardly departeth from him.
Og se, en ånd griper ham, og han roper plutselig; den river i ham, så han fråder, og skader ham, og den forlater ham knapt.
And suddenly a spirit seizes him, and he suddenly cries out; it convulses him so that he foams at the mouth, and it departs from him with great difficulty, bruising him.
And, lo, a spirit taketh him, and he suddenly crieth out; and it teareth him that he foameth again, and bruising him hardly departeth from him.
En ånd tar ham, og han skriker plutselig, den slår ham så han skummer, og den forlater ham nesten ikke, men mishandler ham.
Se, en ånd griper ham, og plutselig roper han ut; den kaster ham ned med skum og forlater ham knapt, og den skader ham.
en ånd griper ham, og han skriker plutselig; den river og sliter ham så han skummer, og den forlater ham knapt etter å ha påført ham hard medfart.
En ånd tar ham, og plutselig skriker han og sliter vondt og fråder om munnen, og når ånden forlater ham, er han ille tilredt.
and se a sprete taketh him and sodenly he cryeth and he teareth him that he fometh agayne and with moche payne departeth fro him when he hath rent him and
beholde, the sprete taketh him, and sodenly he crieth, and he teareth him, that he fometh, and with payne departeth he from him, whan he hath rente him. And
And loe, a spirit taketh him, and suddenly he crieth, and he teareth him, that he fometh, and hardly departeth from him, when he hath bruised him.
And see, a spirite taketh hym, and sodenly he cryeth, and teareth hym, that he fometh agayne, & with much payne departeth from him, when he hath rent hym.
And, lo, a spirit taketh him, and he suddenly crieth out; and it teareth him that he foameth again, and bruising him hardly departeth from him.
Behold, a spirit takes him, he suddenly cries out, and it convulses him so that he foams, and it hardly departs from him, bruising him severely.
and lo, a spirit doth take him, and suddenly he doth cry out, and it teareth him, with foaming, and it hardly departeth from him, bruising him,
and behold, a spirit taketh him, and he suddenly crieth out; and it teareth him that he foameth, and it hardly departeth from him, bruising him sorely.
and behold, a spirit taketh him, and he suddenly crieth out; and it teareth him that he foameth, and it hardly departeth from him, bruising him sorely.
And see, a spirit takes him, and suddenly he gives a cry, twisted in pain and streaming at the lips, and when it goes away from him at last, he is marked as from blows.
Behold, a spirit takes him, he suddenly cries out, and it convulses him so that he foams, and it hardly departs from him, bruising him severely.
A spirit seizes him, and he suddenly screams; it throws him into convulsions and causes him to foam at the mouth. It hardly ever leaves him alone, torturing him severely.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Han spurte de skriftlærde: "Hva er det dere diskuterer med dem?"
17En i mengden svarte: "Mester, jeg har brakt sønnen min til deg; han har en stum ånd."
18"Hvor den enn får tak i ham, kaster den ham i bakken; han fråder, skjærer tenner og blir stiv. Jeg ba disiplene dine drive den ut, men de klarte det ikke."
19Han svarte dem: "Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Før ham til meg."
20De kom med ham til Jesus. Da ånden fikk se ham, rev og slet den straks i gutten; han falt til jorden og rullet rundt mens han frådet.
21Jesus spurte faren: "Hvor lenge har dette vært slik med ham?" Han svarte: "Fra barndommen av."
22"Mange ganger har den kastet ham både i ild og i vann for å ødelegge ham. Men om du kan gjøre noe, ha medfølelse med oss og hjelp oss."
24Med det samme ropte guttens far, med tårer: "Jeg tror; Herre, hjelp min vantro!"
25Da Jesus så at folk strømmet sammen, truet han den urene ånden og sa til den: "Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og gå ikke inn i ham mer!"
26Da skrek den og rev hardt i ham og fór ut, og han ble som død, så mange sa: "Han er død."
27Men Jesus tok ham i hånden og reiste ham opp, og han sto opp.
28Da han var kommet inn i huset, spurte disiplene hans ham i enerom: "Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?"
29Han sa til dem: "Dette slaget kan ikke drives ut ved noe annet enn bønn og faste."
40Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de klarte det ikke.
41Jesus svarte: Du vantro og vrange slekt, hvor lenge skal jeg være hos dere og tåle dere? Før sønnen din hit!
42Mens han ennå var på vei, kastet demonen ham i bakken og rev og slet i ham. Men Jesus truet den urene ånden, helbredet gutten og ga ham tilbake til faren.
37Neste dag, da de kom ned fra fjellet, møtte en stor folkemengde ham.
38Og se, en mann fra mengden ropte: Mester, jeg ber deg, se til sønnen min, for han er den eneste jeg har.
25Men Jesus truet ham: Ti stille, og far ut av ham!
26Den urene ånden rev og slet i ham, skrek med høy røst og fór ut av ham.
14Da de kom fram til folkemengden, kom en mann bort til ham og falt på kne for ham
15og sa: Herre, ha barmhjertighet med sønnen min! Han har epileptiske anfall og har det vondt; ofte faller han i ilden og ofte i vannet.
16Jeg brakte ham til disiplene dine, men de klarte ikke å helbrede ham.
17Jesus svarte: Du vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Før ham hit til meg.
18Jesus truet den, og demonen fór ut av ham, og gutten ble helbredet fra samme stund.
19Da kom disiplene til Jesus i enrum og sa: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?
27Da han steg i land, kom det ham i møte en mann fra byen som hadde hatt demoner i lang tid. Han hadde ikke klær på seg, og han bodde ikke i hus, men i gravene.
28Da han fikk se Jesus, skrek han, falt ned for ham og ropte høyt: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg, pin meg ikke!
29For han hadde befalt den urene ånden å fare ut av mannen. I lang tid hadde den grepet ham; han ble bundet med lenker og fotjern og holdt under oppsyn, men han sprengte lenkene og ble drevet av demonen ut i øde steder.
30Jesus spurte ham: Hva er navnet ditt? Han sa: Legion—for mange demoner var gått inn i ham.
35Men Jesus truet den og sa: Ti stille og far ut av ham! Demonen kastet ham ned midt iblant dem og fór ut av ham uten å ha skadet ham.
36Da ble alle grepet av forferdelse, og de snakket med hverandre og sa: Hva er dette for et ord! For med myndighet og kraft befaler han de urene åndene, og de farer ut.
7Og han ropte med høy røst: «Hva vil du meg, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg besverger deg ved Gud: Pine meg ikke!»
8For han hadde sagt til ham: «Far ut av mannen, du urene ånd!»
2Da han steg ut av båten, kom det straks en mann med en uren ånd mot ham fra gravene.
3Han hadde tilhold i gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med kjettinger.
4For han var ofte blitt bundet med fotjern og kjettinger, men kjettingene rev han av, og fotjernene slo han i stykker; og ingen var sterk nok til å temme ham.
5Hele tiden, natt og dag, i fjellene og blant gravene, skrek han og skar seg med steiner.
23I synagogen deres var det en mann med en uren ånd, og han ropte:
33I synagogen var det en mann med en uren ånd, en demon, og han ropte med høy røst:
32Mens de gikk ut, se, førte de til ham en mann som var stum og besatt av en demon.
28Da han kom over til den andre siden, til området ved Gergesa, møtte to demonbesatte ham; de kom ut fra gravene, svært ville, så ingen kunne komme forbi på den veien.
29Og se, de ropte: «Hva har vi med deg å gjøre, Jesus, Guds Sønn? Er du kommet hit for å pine oss før tiden?»
11Og hver gang de urene åndene så ham, falt de ned for ham og ropte: «Du er Guds Sønn!»
14Han drev ut en demon som var stum. Da demonen fór ut, begynte den stumme å tale, og folkemengdene undret seg.
16Og mannen som hadde den onde ånden, kastet seg over dem, overmannet dem alle og ble dem for sterk, så de nakne og forslåtte flyktet ut av det huset.
41Det kom også ut demoner av mange, mens de ropte og sa: Du er Messias, Guds Sønn! Men han truet dem og lot dem ikke få tale, fordi de visste at han var Messias.
39De som gikk foran, truet ham for at han skulle tie. Men han ropte bare enda høyere: «Davids sønn, miskunn deg over meg!»
38Mannen som demonene var gått ut av, ba om å få være med ham. Men Jesus sendte ham bort og sa:
10Og han ba ham inntrengende om ikke å sende dem ut av området.