Markus 5:4
For han var ofte blitt bundet med fotjern og kjettinger, men kjettingene rev han av, og fotjernene slo han i stykker; og ingen var sterk nok til å temme ham.
For han var ofte blitt bundet med fotjern og kjettinger, men kjettingene rev han av, og fotjernene slo han i stykker; og ingen var sterk nok til å temme ham.
For han var ofte blitt bundet med fotjern og lenker, men lenkene rev han fra hverandre, og fotjernene ble slått i stykker. Ingen kunne temme ham.
For han var ofte blitt bundet med fotjern og lenker; men lenkene hadde han revet av seg, og fotjernene var slått i stykker. Ingen var sterk nok til å temme ham.
For han hadde ofte vært bundet med fotjern og lenker, men lenkene var revet i stykker av ham og fotjernene slått i biter. Ingen var sterk nok til å temme ham.
For han var ofte bundet med fotjern og lenker, og lenkene hadde han revet over, og fotjernene knust; ingen kunne temme ham.
For han hadde ofte blitt bundet med lenker og fotjern, men han brakk lenkene, og ingen kunne kontrollere ham.
For han hadde ofte vært bundet med fotlenker og lenker, men han hadde revet dem av, og lenkene var blitt brutt i stykker; ingen kunne temme ham.
For han hadde ofte blitt bundet med bendler og lenker, men lenkene ble revet av ham, og bendlerne ble slitt i stykker; ingen kunne temme ham.
fordi han ofte hadde vært bundet med fotlenker og lenker, men lenkene ble revet fra hverandre av ham, og fotlenkene ble ødelagt; ingen kunne temme ham.
For han hadde ofte vært bundet med fotlenker og kjettinger, men han hadde revet kjettingene fra hverandre og brutt fotlenkene i stykker. Ingen var sterk nok til å temme ham.
For han hadde ofte blitt bundet med fotlenker og kjettinger, men kjettingene hadde han revet fra hverandre, og fotlenkene hadde han knust; ingen kunne temme ham.
For ofte var han bundet med bånd og lenker, men han rev lenkene fra hverandre og brøt båndene i stykker, og ingen kunne temme ham.
For han hadde ofte blitt bundet med fotjern og lenker, men lenkene hadde han revet i stykker og fotjernene slått i stykker, og ingen kunne temme ham.
For han hadde ofte blitt bundet med fotjern og lenker, men lenkene hadde han revet i stykker og fotjernene slått i stykker, og ingen kunne temme ham.
For han hadde ofte blitt bundet med lenker og kjettinger, men han hadde revet kjettingene i stykker og brutt lenkene; det var ingen som kunne temme ham.
He had been bound often with shackles and chains, but he tore the chains apart and smashed the shackles. No one was strong enough to subdue him.
Han hadde ofte vært bundet med fotlenker og lenker, men han hadde slitt lenkene i stykker og brutt fotlenkene; ingen var sterk nok til å temme ham.
Thi han havde ofte været bunden med Bøier og Lænker, og Lænkerne vare blevne sønderrykkede af ham, og Bøierne sønderslidte, og Ingen kunde tæmme ham.
Because that he had been often bound with fetters and chains, and the chains had been plucked asunder by him, and the fetters broken in pieces: neither could any man tame him.
For han hadde ofte blitt bundet med fotlenker og lenker, men lenkene ble revet i stykker av ham, og fotlenkene ble brutt; ingen kunne tøyle ham.
Because he had often been bound with shackles and chains, and the chains had been pulled apart by him, and the shackles broken in pieces: neither could anyone tame him.
Because that he had been often bound with fetters and chains, and the chains had been plucked asunder by him, and the fetters broken in pieces: neither could any man tame him.
For han hadde ofte vært bundet med fotjern og lenker, men lenkene ble røsket av ham, og fotjernene ble knust. Ingen var sterke nok til å temme ham.
fordi han ofte hadde blitt bundet med fotjern og lenker, men han hadde revet lenkene i stykker og ødelagt fotjernene, og ingen kunne temme ham,
For han hadde blitt bundet med lenker og kjettinger mange ganger, men han hadde revet lenkene i stykker og sprengt kjettingene, og ingen var sterke nok til å temme ham.
For han hadde ofte blitt bundet med lenker og fotjern, men han hadde revet lenkene fra hverandre og knust fotjernene, og ingen var sterk nok til å temme ham.
because that when he was often bounde wt fetters and cheynes he plucked ye chaynes asundre and brake the fetters in peaces. Nether coulde eny man tame him.
for he was oft bounde with fetters & cheynes, and pluckte the cheynes in sunder, and brake the fetters in peces, and no man coude tame him.
Because that when hee was often bounde with fetters and chaines, he plucked the chaines asunder, and brake the fetters in pieces, neither could any man tame him.
Because, that when he was often bounde with fetters and cheynes, he plucked the cheynes a sunder, and brake the fetters in peeces: Neither coulde any man tame hym.
Because that he had been often bound with fetters and chains, and the chains had been plucked asunder by him, and the fetters broken in pieces: neither could any [man] tame him.
because he had been often bound with fetters and chains, and the chains had been torn apart by him, and the fetters broken in pieces. Nobody had the strength to tame him.
because that he many times with fetters and chains had been bound, and pulled in pieces by him had been the chains, and the fetters broken in pieces, and none was able to tame him,
because that he had been often bound with fetters and chains, and the chains had been rent asunder by him, and the fetters broken in pieces: and no man had strength to tame him.
because that he had been often bound with fetters and chains, and the chains had been rent asunder by him, and the fetters broken in pieces: and no man had strength to tame him.
Because he had frequently been prisoned in chains and iron bands, and the chains had been parted and the bands broken by him: and no man was strong enough to make him quiet.
because he had been often bound with fetters and chains, and the chains had been torn apart by him, and the fetters broken in pieces. Nobody had the strength to tame him.
For his hands and feet had often been bound with chains and shackles, but he had torn the chains apart and broken the shackles in pieces. No one was strong enough to subdue him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Da han steg ut av båten, kom det straks en mann med en uren ånd mot ham fra gravene.
3Han hadde tilhold i gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med kjettinger.
5Hele tiden, natt og dag, i fjellene og blant gravene, skrek han og skar seg med steiner.
6Da han fikk se Jesus langt borte, løp han og kastet seg ned for ham.
7Og han ropte med høy røst: «Hva vil du meg, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg besverger deg ved Gud: Pine meg ikke!»
8For han hadde sagt til ham: «Far ut av mannen, du urene ånd!»
9Han spurte ham: «Hva heter du?» Han svarte: «Mitt navn er Legion, for vi er mange.»
10Og han ba ham inntrengende om ikke å sende dem ut av området.
11Det var der, ved åsene, en stor flokk griser som beitet.
12Og alle demonene ba ham: «Send oss inn i grisene, så vi kan gå inn i dem.»
13Han gav dem straks tillatelse. De urene åndene fór ut og gikk inn i grisene, og flokken, omkring to tusen i tallet, styrtet utfor stupet og ned i sjøen, og de druknet i sjøen.
26Så la de til i landet til gadarenerne, som ligger rett overfor Galilea.
27Da han steg i land, kom det ham i møte en mann fra byen som hadde hatt demoner i lang tid. Han hadde ikke klær på seg, og han bodde ikke i hus, men i gravene.
28Da han fikk se Jesus, skrek han, falt ned for ham og ropte høyt: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg, pin meg ikke!
29For han hadde befalt den urene ånden å fare ut av mannen. I lang tid hadde den grepet ham; han ble bundet med lenker og fotjern og holdt under oppsyn, men han sprengte lenkene og ble drevet av demonen ut i øde steder.
30Jesus spurte ham: Hva er navnet ditt? Han sa: Legion—for mange demoner var gått inn i ham.
31Og de ba ham om ikke å befale dem å fare ned i avgrunnen.
32Det var der en stor flokk griser som beitet på fjellet. De ba ham tillate at de fikk fare inn i dem, og han gav dem lov.
33Da fór demonene ut av mannen og inn i grisene; og flokken styrtet seg fra skrenten ned i sjøen og druknet.
28Da han kom over til den andre siden, til området ved Gergesa, møtte to demonbesatte ham; de kom ut fra gravene, svært ville, så ingen kunne komme forbi på den veien.
29Og se, de ropte: «Hva har vi med deg å gjøre, Jesus, Guds Sønn? Er du kommet hit for å pine oss før tiden?»
30Et stykke unna gikk en stor svineflokk og beitet.
25Men Jesus truet ham: Ti stille, og far ut av ham!
26Den urene ånden rev og slet i ham, skrek med høy røst og fór ut av ham.
39Se, en ånd griper ham, og brått skriker han; den sliter i ham så han fråder, og knapt slipper den taket, og den skader ham.
40Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de klarte det ikke.
20De kom med ham til Jesus. Da ånden fikk se ham, rev og slet den straks i gutten; han falt til jorden og rullet rundt mens han frådet.
21Jesus spurte faren: "Hvor lenge har dette vært slik med ham?" Han svarte: "Fra barndommen av."
22"Mange ganger har den kastet ham både i ild og i vann for å ødelegge ham. Men om du kan gjøre noe, ha medfølelse med oss og hjelp oss."
33I synagogen var det en mann med en uren ånd, en demon, og han ropte med høy røst:
34Ha! Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige!
35Men Jesus truet den og sa: Ti stille og far ut av ham! Demonen kastet ham ned midt iblant dem og fór ut av ham uten å ha skadet ham.
15De kom til Jesus og så den besatte, han som hadde hatt legionen, sitte der, kledd og ved sans og samling; og de ble redde.
16De som hadde sett det, fortalte dem hva som hadde hendt med den besatte, og om grisene.
17Da begynte de å be ham om å dra bort fra området deres.
18Da han steg i båten, ba han som hadde vært besatt, om å få være med ham.
19Men Jesus gav ham ikke lov. Han sa til ham: «Gå hjem til dine egne og fortell dem alt det Herren har gjort for deg, og at han har forbarmet seg over deg.»
23I synagogen deres var det en mann med en uren ånd, og han ropte:
18"Hvor den enn får tak i ham, kaster den ham i bakken; han fråder, skjærer tenner og blir stiv. Jeg ba disiplene dine drive den ut, men de klarte det ikke."
34Han helbredet mange som var syke med ulike sykdommer, og han drev ut mange demoner. Han tillot ikke demonene å tale, for de visste hvem han var.
35Folk gikk ut for å se hva som hadde hendt. De kom til Jesus og fant mannen som demonene hadde forlatt, sittende ved Jesu føtter, kledd og ved sans og samling; da ble de redde.
36De som hadde sett det, fortalte dem hvordan den demonbesatte var blitt satt fri.
25Da Jesus så at folk strømmet sammen, truet han den urene ånden og sa til den: "Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og gå ikke inn i ham mer!"
26Da skrek den og rev hardt i ham og fór ut, og han ble som død, så mange sa: "Han er død."
16Og mannen som hadde den onde ånden, kastet seg over dem, overmannet dem alle og ble dem for sterk, så de nakne og forslåtte flyktet ut av det huset.
42Mens han ennå var på vei, kastet demonen ham i bakken og rev og slet i ham. Men Jesus truet den urene ånden, helbredet gutten og ga ham tilbake til faren.
38Mannen som demonene var gått ut av, ba om å få være med ham. Men Jesus sendte ham bort og sa:
15og sa: Herre, ha barmhjertighet med sønnen min! Han har epileptiske anfall og har det vondt; ofte faller han i ilden og ofte i vannet.
41Det kom også ut demoner av mange, mens de ropte og sa: Du er Messias, Guds Sønn! Men han truet dem og lot dem ikke få tale, fordi de visste at han var Messias.
21Da familien hans fikk høre det, dro de ut for å holde ham fast; for de sa: «Han har gått fra forstanden.»