Apostlenes gjerninger 24:21
annet enn angående denne ene uttalelsen som jeg ropte mens jeg sto blant dem: Det er for oppstandelsen av de døde at jeg i dag blir dømt av dere.
annet enn angående denne ene uttalelsen som jeg ropte mens jeg sto blant dem: Det er for oppstandelsen av de døde at jeg i dag blir dømt av dere.
bortsett fra dette ene ordet jeg ropte da jeg sto midt iblant dem: For de dødes oppstandelse er det jeg i dag blir stilt til ansvar av dere.
annet enn dette ene utropet jeg kom med mens jeg sto blant dem: Det er på grunn av de dødes oppstandelse jeg i dag blir stilt for retten av dere.
med mindre det gjelder dette ene ordet som jeg ropte da jeg sto blant dem: For de dødes oppstandelse står jeg i dag for retten hos dere.
utenom dette ene ordet, som jeg ropte da jeg sto blant dem: "Angående oppstandelsen av de døde, er jeg i dag under anklage av dere."
Eller angående den ene uttalelsen som jeg ropte mens jeg sto blant dem: "For oppstandelsen av de døde blir jeg dømt av dere i dag."
med unntak av dette at jeg ropte midt i dem: "Når det gjelder oppstandelsen av de døde, er jeg i dag blitt spurt om dette av dere."
unntatt dette ene utsagnet jeg ropte ut blant dem: 'For de dødes oppstandelse blir jeg dømt av dere i dag.'»
bortsett fra denne ene ting som jeg ropte mens jeg stod blant dem: Om på grunn av oppstandelsen av de døde er jeg kalt i spørsmål av dere denne dag.
annet enn for denne ene uttalelsen, da jeg ropte, mens jeg stod blant dem: Om oppstandelsen fra de døde er det jeg står her for retten i dag.
bortsett fra om det er for dette ene utsagnet da jeg stod blant dem og ropte: 'Angående de dødes oppstandelse blir jeg dømt av dere i dag.'
Bortsett fra denne ene uttalelsen, som jeg ropte mens jeg stod blant dem: 'Når det gjelder oppstandelsen av de døde, blir jeg i dag stilt til ansvar av dere.'
annet enn dette ene ropet jeg utbrøt da jeg sto midt iblant dem: ‘På grunn av de dødes oppstandelse er jeg i dag stilt for dere til doms.’»
annet enn dette ene ropet jeg utbrøt da jeg sto midt iblant dem: ‘På grunn av de dødes oppstandelse er jeg i dag stilt for dere til doms.’»
bortsett fra denne ene uttalelsen som jeg ropte mens jeg sto blant dem: At om oppstandelsen fra de døde blir jeg dømt i dag av dere.
Unless it was for this one statement I made while standing among them: 'It is concerning the resurrection of the dead that I am being judged before you today.'
Med unntak av denne ene uttalelsen som jeg ropte, hvor jeg sto blant dem: 'Om de dødes oppstandelse blir jeg dømt i dag av dere.'»
uden det skulde være for dette ene Ord, som jeg raabte, der jeg stod iblandt dem: Jeg dømmes idag af eder for de Dødes Opstandelse.
Except it be for this one voice, that I cried standing among them, Touching the resurrection of the dead I am called in question by you this day.
unntatt denne ene uttalelsen da jeg sto blant dem, da jeg ropte: På grunn av oppstandelsen fra de døde står jeg til ansvar foran dere i dag.
Except it be for this one statement, that I cried standing among them, Regarding the resurrection of the dead I am questioned by you this day.
Except it be for this one voice, that I cried standing among them, Touching the resurrection of the dead I am called in question by you this day.
bortsett fra denne ene uttalelsen da jeg ropte midt iblant dem: 'Det er på grunn av oppstandelsen av de døde at jeg står som anklaget for dere i dag!'"
bortsett fra denne ene setningen da jeg ropte blant dem: På grunn av oppstandelsen av de døde står jeg overfor dere i dag.'
bortsett fra denne ene uttalelsen, at jeg ropte stående blant dem: På grunn av oppstandelsen fra de døde blir jeg stående til retten foran dere i dag.
Bortsett fra denne ene ting jeg ropte ut blant dem: 'Jeg blir dømt i dag på grunn av troen på oppstandelsen fra de døde.'
except it be for this one voyce yt I cryed stondinge amoge the of the resurreccion fro deeth am I iudged of you this daye.
excepte it be for this one worde, that I cried stondinge amonge them: Of the resurreccion off the deed am I iudged of you this daye.
Except it be for this one voyce, that I cried standing among them, Of the resurrection of the dead am I accused of you this day.
Except it be for this one voyce, that I cryed standyng among them, of the resurrection from the dead, am I iudged of you this day.
Except it be for this one voice, that I cried standing among them, Touching the resurrection of the dead I am called in question by you this day.
unless it is for this one thing that I cried standing among them, 'Concerning the resurrection of the dead I am being judged before you today!'"
except concerning this one voice, in which I cried, standing among them -- Concerning a rising again of the dead I am judged to-day by you.'
except it be for this one voice, that I cried standing among them, Touching the resurrection of the dead I am called in question before you this day.
except it be for this one voice, that I cried standing among them, Touching the resurrection of the dead I am called in question before you this day.
But only this one thing which I said among them in a loud voice, I am this day being judged on the question of the coming back from the dead.
unless it is for this one thing that I cried standing among them, 'Concerning the resurrection of the dead I am being judged before you today!'"
other than this one thing I shouted out while I stood before them:‘I am on trial before you today concerning the resurrection of the dead.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18I forbindelse med dette fant de meg renset i tempelet, uten folkemengde og uten oppstyr.
19Men noen jøder fra Asia — de burde ha vært her hos deg og anklaget, hvis de hadde noe mot meg.
20Eller la disse selv si om de fant noen urett hos meg da jeg sto foran rådet,
6Da Paulus forsto at den ene delen var saddukeere og den andre fariseere, ropte han i Rådet: Brødre, jeg er fariseer, sønn av fariseere. Det er for håpet om oppstandelsen fra de døde at jeg står for retten.
15Om ham la øversteprestene og de eldste blant jødene fram anklager for meg da jeg kom til Jerusalem, og de ba om dom over ham.
16Til dem svarte jeg at det ikke er romersk skikk å overgi et menneske til undergang før den anklagede har fått møte sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot anklagen.
17Da de så kom sammen her, utsatte jeg ingenting; neste dag satte jeg meg på dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram.
18Da anklagerne stilte seg opp, kom de ikke med noen anklage av den typen jeg hadde ventet.
19Det dreide seg heller om noen spørsmål i deres egen religion og om en viss Jesus, som var død, men som Paulus hevdet at han lever.
20Siden jeg var i villrede om hvordan jeg skulle undersøke dette, spurte jeg om han ville reise til Jerusalem og få saken sin dømt der.
1Brødre og fedre, hør nå på min forsvarstale til dere.
10Da stattholderen ga tegn til at han kunne tale, svarte Paulus: Fordi jeg vet at du har vært dommer for dette folket i mange år, forsvarer jeg meg desto mer frimodig.
11Du kan selv finne ut at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg dro opp til Jerusalem for å tilbe.
12De fant meg verken i tempelet i ordskifte med noen eller mens jeg skapte opptøyer i folkemengden, verken i synagogene eller rundt om i byen.
13Heller ikke kan de bevise det de nå anklager meg for.
14Men dette bekjenner jeg for deg: At etter Veien, som de kaller en sekt, tjener jeg mine fedres Gud, idet jeg tror alt som er i samsvar med Loven og det som står skrevet hos profetene.
15Jeg har det håpet til Gud — som også de selv venter — at det skal komme en oppstandelse av både rettferdige og urettferdige.
16Derfor bestreber jeg meg på alltid å ha en uklanderlig samvittighet for Gud og for mennesker.
10Paulus sa: Jeg står for keiserens domstol, der jeg skal dømmes. Jødene har jeg ikke gjort urett, det vet du godt.
11Er jeg derimot skyldig og har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis det ikke er hold i det disse anklager meg for, har ingen rett til å overgi meg til dem. Jeg anker til keiseren.
17Tre dager senere kalte Paulus sammen lederne blant jødene. Da de var kommet, sa han til dem: "Brødre, jeg har ikke gjort noe som er imot folket vårt eller fedrenes skikker. Likevel ble jeg som fange utlevert fra Jerusalem til romerne."
18De forhørte meg og ville løslate meg, fordi det ikke fantes noen grunn til dødsstraff i min sak.
19Men da jødene satte seg imot, ble jeg nødt til å anke til keiseren – ikke fordi jeg har noe å anklage mitt eget folk for.
20Derfor har jeg bedt om å få se dere og tale med dere; for for Israels håp bærer jeg denne lenken.
24Festus sa: Kong Agrippa og alle menn som er til stede sammen med oss! Dere ser denne mannen som hele mengden av jøder har henvendt seg til meg om, både i Jerusalem og her, idet de ropte at han ikke burde få leve lenger.
40For vi er i fare for å bli anklaget for opprør på grunn av det som har skjedd i dag, siden det ikke finnes noen grunn vi kan legge frem for denne uroen. Da han hadde sagt dette, lot han forsamlingen gå.
6Og nå står jeg for retten for håpet om det løftet Gud gav våre fedre.
28Da jeg ønsket å få vite hva de anklaget ham for, førte jeg ham ned til deres råd.
29Jeg fant at anklagen gjaldt stridsspørsmål i deres lov, men det var ikke noe som fortjener dødsstraff eller fengsel.
2Når det gjelder alt jeg blir anklaget for av jødene, konge Agrippa, regner jeg meg lykkelig over at jeg i dag får legge fram mitt forsvar for deg,
3særlig siden du har inngående kjennskap til alle skikkene og stridsspørsmålene blant jødene. Derfor ber jeg deg høre på meg med tålmod.
8Hvorfor anses det som utrolig blant dere at Gud reiser opp døde?
8og han befalte anklagerne hans å møte opp hos deg. Du vil selv, når du holder forhør, kunne få fullt kjennskap til alt dette som vi anklager ham for.
21For dette grep jødene meg i tempelet og forsøkte å ta livet av meg.
22Men ved den hjelpen jeg har fått fra Gud, står jeg her til denne dag og vitner for både små og store. Jeg sier ikke noe utenom det som profetene og Moses sa skulle komme,
22Da Feliks hørte dette, utsatte han saken; han hadde nemlig mer nøyaktig kjennskap til Veien. Han sa: Når kommandanten Lysias kommer ned, skal jeg avgjøre saken deres.
8Paulus forsvarte seg: Jeg har ikke gjort noe galt verken mot jødenes lov eller mot templet eller mot keiseren.
1Paulus så fast på Rådet og sa: Brødre, jeg har levd for Gud med helt god samvittighet til denne dag.
9Det ble et stort oppstyr, og noen av de skriftlærde fra fariseernes parti reiste seg og protesterte heftig: Vi finner ikke noe galt hos denne mannen. Har en ånd eller en engel talt til ham, må vi ikke kjempe mot Gud.
26Om ham har jeg ikke noe sikkert å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og særlig for deg, kong Agrippa, for at jeg, når forhøret er holdt, kan ha noe å skrive.
25Men da han talte om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dommen, ble Feliks forferdet og svarte: Gå for denne gang! Når jeg finner en passende tid, skal jeg sende bud på deg igjen.
18Også noen av de epikureiske og stoiske filosofene tok til å diskutere med ham. Noen sa: Hva er det denne pratmakeren vil si? Andre sa: Han ser ut til å være en forkynner av fremmede guddommer — fordi han forkynte Jesus og oppstandelsen for dem.
19De tok ham med seg og førte ham til Areopagos og sa: Kan vi få vite hva denne nye lære som du taler om, går ut på?
22Fram til dette ordet lyttet de til ham. Da ropte de: «Få en slik en bort fra jorden! For det er ikke rett at han får leve.»
30Etter at han hadde sagt dette, reiste kongen seg, også stattholderen og Berenike og de som satt sammen med dem.
16Men reis deg og stå på føttene! For derfor åpenbarte jeg meg for deg: for å sette deg til tjener og vitne både om det du har sett og om det jeg vil åpenbare for deg.
3Dette er mitt forsvar for dem som stiller meg til ansvar:
32Da de hørte om oppstandelse fra de døde, hånte noen, men andre sa: Vi vil høre deg om dette igjen en annen gang.
4Men for at jeg ikke skal holde deg lenger, ber jeg deg, i din velvilje, om å høre oss kort.
14Da sto Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og tok til orde: Jødiske menn, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite; lytt til mine ord.