Apostlenes gjerninger 24:22
Da Feliks hørte dette, utsatte han saken; han hadde nemlig mer nøyaktig kjennskap til Veien. Han sa: Når kommandanten Lysias kommer ned, skal jeg avgjøre saken deres.
Da Feliks hørte dette, utsatte han saken; han hadde nemlig mer nøyaktig kjennskap til Veien. Han sa: Når kommandanten Lysias kommer ned, skal jeg avgjøre saken deres.
Da Felix hørte dette, og han hadde mer nøyaktig kjennskap til Veien, utsatte han saken og sa: Når kommandanten Lysias kommer ned, skal jeg få full klarhet i saken deres.
Da Feliks hørte dette, utsatte han saken; han kjente Veien nokså godt og sa: Når kommandanten Lysias kommer ned, skal jeg avgjøre saken deres.
Felix, som hadde ganske god kjennskap til Veien, utsatte saken og sa: Når øversten Lysias kommer ned, skal jeg avgjøre saken deres.
Og da Felix hørte disse tingene, og hadde mer fullstendig kunnskap om den vei, utsatte han dem og sa: "Når Lysias, den øverste offiseren, kommer ned, vil jeg få vite det ytterste av deres sak."
Da Felix hørte dette, utsatte han saken, for han kjente bedre til denne saken og sa: "Når kommandant Lysias kommer ned, vil jeg avgjøre alt dette."
Og da Felix hørte disse tingene, idet han hadde bedre forståelse av denne veien, avviste han dem og sa: "Når Lysias, den øverste kaptein, kommer ned, vil jeg forstå sakens innhold."
Men da Felix hørte dette, utsatte han saken, enda han visste nokså godt hva denne lære gikk ut på, og sa: «Når Lysias, den øverste høvedsmannen, kommer ned, vil jeg avgjøre saken deres.»
Men da Felix hørte disse ting, hadde han mer nøyaktig kjennskap til veien, utsatte dem og sa: Når høvedsmannen Lysias kommer ned, vil jeg avgjøre dine saker.
Da Felix hørte dette, utsatte han dem, ettersom han hadde mer nøyaktig kunnskap om denne veien. Han sa: Når Lysias, kommandanten, kommer ned, vil jeg avgjøre deres sak.
Da Felix hørte dette, og han hadde mer inngående kjennskap til denne veien, utsatte han saken og sa: «Når den øverste kommandanten Lysias kommer ned, vil jeg avgjøre saken deres mer fullstendig.»
Da Felix hørte dette og, med bedre kjennskap til denne retning, utsett saken, sa han: 'Når hovedkapteinen Lysias kommer ned, vil jeg få full klarhet i deres sak.'
Da Felix hørte dette, hadde han allerede godt kjennskap til denne veien. Han utsatte saken og sa: «Når kommandanten Lysias kommer ned, vil jeg avgjøre saken deres.»
Da Felix hørte dette, hadde han allerede godt kjennskap til denne veien. Han utsatte saken og sa: «Når kommandanten Lysias kommer ned, vil jeg avgjøre saken deres.»
Men da Feliks hadde hørt dette, utsatte han dem, vel vitende om veien og sa: Når Lysias, kommandanten, kommer ned, vil jeg bestemme om din sak.
Then Felix, who was well informed about the Way, adjourned the proceedings and said, 'When Lysias the commander comes down, I will decide your case.'
Men da Feliks hørte dette, utsatte han saken og sa: «Når Lysias, øverste kaptein, kommer ned, vil jeg avgjøre din sak.»
Men der Felix hørte dette, udsatte han Sagen, skjøndt han nøie nok kjendte den Lære, og sagde: Naar Lysias, den øverste Høvedsmand, kommer ned, vil jeg paakjende eders Sag.
And when Felix heard these things, having more perfect knowledge of that way, he deferred them, and said, When Lysias the chief captain shall come down, I will know the uttermost of your matter.
Felix, som hadde mer nøyaktig kjennskap til denne veien, utsatte saken og sa: Når Lysias, kommandanten, kommer hit, vil jeg avgjøre saken deres.
And when Felix heard these things, having more accurate knowledge of that Way, he postponed them, and said, When Lysias the chief captain comes down, I will decide your case.
And when Felix heard these things, having more perfect knowledge of that way, he deferred them, and said, When Lysias the chief captain shall come down, I will know the uttermost of your matter.
Men Felix, som hadde en mer nøyaktig kunnskap om veien, utsatte saken og sa: «Når kommandant Lysias kommer ned, skal jeg avgjøre saken deres.»
Da han hadde hørt dette, utsatte Felix dem da han hadde bedre kjennskap til læren og sa: 'Når Lysias, kommandanten, kommer ned, vil jeg få full klarhet i saken.'
Men Felix, som hadde nøyaktigere kunnskap om Veien, utsatte dem og sa: Når Lysias, øverstkommanderende, kommer ned, vil jeg avgjøre saken deres.
Men Felix, som hadde mer inngående kjennskap til Veien, utsatte dem og sa: Når Lysias, kommandanten, kommer ned, vil jeg gi oppmerksomhet til saken deres.
When Felix hearde these thinges he deferde them for he knewe very well of yt waye and sayde: when Lisias the captayne is come I will know the vtmost of youre matters.
Whan Felix herde this, he dyfferred the (for he knewe very well of that waye) and sayde: Whan Lysias the vpper captayne commeth downe, I wyl knowe ye vttemost of youre matter
Nowe when Felix heard these things, he deferred them, and said, When I shall more perfectly know the things which concerne this way, by the comming of Lysias the chiefe Captaine, I will decise your matter.
And when Felix hearde these thynges, he deferred them, for he knewe very well of that way, and sayde: When Lysias the captayne is come downe, I will knowe the utmost of your matter.
¶ And when Felix heard these things, having more perfect knowledge of [that] way, he deferred them, and said, When Lysias the chief captain shall come down, I will know the uttermost of your matter.
But Felix, having more exact knowledge concerning the Way, deferred them, saying, "When Lysias, the commanding officer, comes down, I will decide your case."
And having heard these things, Felix delayed them -- having known more exactly of the things concerning the way -- saying, `When Lysias the chief captain may come down, I will know fully the things concerning you;'
But Felix, having more exact knowledge concerning the Way, deferred them, saying, When Lysias the chief captain shall come down, I will determine your matter.
But Felix, having more exact knowledge concerning the Way, deferred them, saying, When Lysias the chief captain shall come down, I will determine your matter.
But Felix, who had a more detailed knowledge of the Way, put them off, saying, When Lysias, the chief captain, comes down, I will give attention to your business.
But Felix, having more exact knowledge concerning the Way, deferred them, saying, "When Lysias, the commanding officer, comes down, I will decide your case."
Then Felix, who understood the facts concerning the Way more accurately, adjourned their hearing, saying,“When Lysias the commanding officer comes down, I will decide your case.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Han ga samtidig hundremannen ordre om å holde Paulus i forvaring, men at han skulle ha en viss frihet, og at ingen av hans egne måtte hindres i å tjene ham eller komme til ham.
24Etter noen dager kom Feliks sammen med sin kone Drusilla, som var jødinne. Han sendte bud etter Paulus og lyttet til ham om troen på Kristus.
25Men da han talte om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dommen, ble Feliks forferdet og svarte: Gå for denne gang! Når jeg finner en passende tid, skal jeg sende bud på deg igjen.
26Samtidig håpet han også at han skulle få penger av Paulus; derfor sendte han ofte bud på ham og samtalte med ham.
27Da to år var gått, fikk Feliks Porcius Festus som etterfølger. Og fordi Feliks ville gjøre jødene en tjeneste, lot han Paulus bli sittende i lenker.
7Men kommandanten Lysias kom til og tok ham med makt ut av våre hender,
8og han befalte anklagerne hans å møte opp hos deg. Du vil selv, når du holder forhør, kunne få fullt kjennskap til alt dette som vi anklager ham for.
14Mens de ble der i flere dager, la Festus fram saken mot Paulus for kongen og sa: Det er en mann som Felix har latt sitte igjen som fange.
15Om ham la øversteprestene og de eldste blant jødene fram anklager for meg da jeg kom til Jerusalem, og de ba om dom over ham.
16Til dem svarte jeg at det ikke er romersk skikk å overgi et menneske til undergang før den anklagede har fått møte sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot anklagen.
17Da de så kom sammen her, utsatte jeg ingenting; neste dag satte jeg meg på dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram.
24Skaff også ridedyr, så de kan sette Paulus opp og føre ham trygt til landshøvding Feliks.
25Han skrev et brev med denne ordlyden:
26Klaudius Lysias til den høyt ærede landshøvding Feliks: Hilsen!
27Denne mannen ble grepet av jødene og var i ferd med å bli drept av dem. Jeg kom til med troppene og reddet ham, da jeg fikk vite at han er romersk borger.
28Da jeg ønsket å få vite hva de anklaget ham for, førte jeg ham ned til deres råd.
29Jeg fant at anklagen gjaldt stridsspørsmål i deres lov, men det var ikke noe som fortjener dødsstraff eller fengsel.
30Da det ble meldt meg at det var en sammensvergelse mot mannen som snart ville bli satt i verk av jødene, sendte jeg ham straks til deg og påla også anklagerne å føre saken mot ham for deg. Lev vel.
20Siden jeg var i villrede om hvordan jeg skulle undersøke dette, spurte jeg om han ville reise til Jerusalem og få saken sin dømt der.
21Men da Paulus anket og ba om at saken hans skulle bli avgjort av keiseren, befalte jeg at han skulle holdes i varetekt til jeg får sendt ham til keiseren.
22Da sa Agrippa til Festus: Jeg skulle også gjerne høre denne mannen. Festus sa: I morgen skal du få høre ham.
23Neste dag kom så Agrippa og Berenike med stor prakt, og da de gikk inn i audienssalen sammen med tribunene og de fremste mennene i byen, ble Paulus ført inn på kommando fra Festus.
24Festus sa: Kong Agrippa og alle menn som er til stede sammen med oss! Dere ser denne mannen som hele mengden av jøder har henvendt seg til meg om, både i Jerusalem og her, idet de ropte at han ikke burde få leve lenger.
25Jeg fant imidlertid at han ikke hadde gjort noe som fortjener døden. Men da han selv anket til keiseren, besluttet jeg å sende ham.
26Om ham har jeg ikke noe sikkert å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og særlig for deg, kong Agrippa, for at jeg, når forhøret er holdt, kan ha noe å skrive.
10Da stattholderen ga tegn til at han kunne tale, svarte Paulus: Fordi jeg vet at du har vært dommer for dette folket i mange år, forsvarer jeg meg desto mer frimodig.
11Du kan selv finne ut at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg dro opp til Jerusalem for å tilbe.
29Straks trakk de som skulle forhøre ham, seg bort fra ham. Også tribunen ble redd da han skjønte at han var romersk borger, og at han hadde latt binde ham.
30Neste dag ville han få klarhet i hva jødene anklaget ham for. Han lot ham løse fra lenkene og befalte at yppersteprestene og hele Rådet skulle komme sammen. Så førte han Paulus ned og stilte ham fram for dem.
20Eller la disse selv si om de fant noen urett hos meg da jeg sto foran rådet,
21annet enn angående denne ene uttalelsen som jeg ropte mens jeg sto blant dem: Det er for oppstandelsen av de døde at jeg i dag blir dømt av dere.
34Han leste det og spurte fra hvilken provins han var. Da han fikk vite at han var fra Kilikia,
35sa han: Jeg vil gi deg en høring når også anklagerne dine kommer. Han befalte at han skulle holdes i forvaring i Herodes’ palass.
2Da han ble kalt inn, begynte Tertullus å anklage og sa: Ved deg nyter vi stor fred, og forbedringer blir gjort for dette folket ved din omsorg,
3dette erkjenner vi på alle måter og overalt, høyt ærede Feliks, med all takknemlighet.
4Men for at jeg ikke skal holde deg lenger, ber jeg deg, i din velvilje, om å høre oss kort.
4Men Festus svarte at Paulus ble holdt i varetekt i Cæsarea, og at han selv snart hadde tenkt å reise dit.
5Han sa: De som har myndighet blant dere, får da reise ned sammen med meg; er det noe galt hos denne mannen, kan de føre sak mot ham.
6Etter å ha oppholdt seg hos dem i mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea. Dagen etter satte han seg på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres fram.
19Kommandanten tok ham ved hånden, trakk seg til side og spurte ham i enerom: Hva er det du har å melde meg?
20Han sa: Jødene er blitt enige om å be deg føre Paulus ned til Rådet i morgen, som om de vil finne ut noe mer nøyaktig om ham.
3særlig siden du har inngående kjennskap til alle skikkene og stridsspørsmålene blant jødene. Derfor ber jeg deg høre på meg med tålmod.
24befalte tribunen at han skulle føres inn i kasernen og bli forhørt med pisking, for å få vite hvorfor de ropte slik mot ham.
9Men Festus, som ville vinne jødenes velvilje, svarte Paulus: Er du villig til å reise opp til Jerusalem og få saken din bedømt der for meg?
10Paulus sa: Jeg står for keiserens domstol, der jeg skal dømmes. Jødene har jeg ikke gjort urett, det vet du godt.
15Så nå: Dere og Rådet må melde fra til kommandanten at han skal føre ham ned til dere i morgen, som om dere vil undersøke saken hans nærmere. Vi står klare til å ta livet av ham før han kommer fram.
12Da konfererte Festus med rådet og svarte: Til keiseren har du anket; til keiseren skal du reise.
14Men dette bekjenner jeg for deg: At etter Veien, som de kaller en sekt, tjener jeg mine fedres Gud, idet jeg tror alt som er i samsvar med Loven og det som står skrevet hos profetene.
26Da hundremannen hørte det, gikk han til tribunen og meldte fra: «Se hva du er i ferd med å gjøre! Denne mannen er romersk borger.»
22"Men vi ønsker å høre fra deg hva du mener; for om denne sekten vet vi at det blir talt imot overalt."