Apostlenes gjerninger 23:34
Han leste det og spurte fra hvilken provins han var. Da han fikk vite at han var fra Kilikia,
Han leste det og spurte fra hvilken provins han var. Da han fikk vite at han var fra Kilikia,
Da stattholderen hadde lest brevet, spurte han hvilken provins han var fra. Da han fikk vite at han var fra Kilikia,
Han leste det og spurte fra hvilken provins han var. Da han fikk vite at han var fra Kilikia,
Landsherren leste brevet og spurte hvilken provins han var fra. Da han fikk vite at han var fra Kilikia,
Og da guvernøren hadde lest brevet, spurte han fra hvilken provins han var; og da han forsto at han var fra Kilikia,
Da guvernøren hadde lest brevet, spurte han om hvilken provins han kom fra; og da han fikk vite at han var fra Kilikia,
Og da guvernøren hadde lest brevet, spurte han hvilken provins han kom fra. Og da han forstod at han var fra Kilikia;
Etter å ha lest brevet spurte landshøvdingen hvilken provins han kom fra og forsto at han var fra Kilikia.
Landshøvdingen leste brevet og spurte hvilken provins han var fra. Da han fikk vite at han var fra Kilikia,
Da guvernøren hadde lest brevet, spurte han hvilken provins han kom fra. Da han fikk vite at det var fra Kilikia,
Da guvernøren hadde lest brevet, spurte han hvilken provins han kom fra, og da han forsto at det var Cilicia,
Da guvernøren hadde lest brevet, spurte han fra hvilken provins han var. Og da han forsto at han var fra Cilicia,
Etter at landshøvdingen hadde lest brevet, spurte han hvilken provins Paulus kom fra. Da han fikk vite at han var fra Kilikia, sa han:
Etter at landshøvdingen hadde lest brevet, spurte han hvilken provins Paulus kom fra. Da han fikk vite at han var fra Kilikia, sa han:
Guvernøren leste brevet og spurte hvilken provins han var fra. Da han fikk vite at han var fra Kilikia,
After reading the letter, the governor asked which province Paul was from. Learning that he was from Cilicia,
Guvernøren leste brevet og spurte hvilken provins han var fra. Da han fikk vite at han var fra Kilikia,
Men der Landshøvdingen havde læst Brevet og spurgt, fra hvad Land han var, og havde erfaret, at han var fra Cilicia, sagde han:
And when the governor had read the letter, he asked of what province he was. And when he understood that he was of Cilicia;
Guvernøren leste brevet og spurte hvilken provins han kom fra. Da han forsto at han var fra Kilikia,
When the governor had read the letter, he asked from what province he was. And when he understood that he was from Cilicia,
And when the governor had read the letter, he asked of what province he was. And when he understood that he was of Cilicia;
Da guvernøren hadde lest det, spurte han hvilken provins han kom fra. Da han forsto at han var fra Kilikia, sa han:
Guvernøren leste det og spurte hvilken provins han var fra, og forsto at han kom fra Kilikia.
Da han hadde lest brevet, spurte han hvilken provins han var fra, og da han fikk vite at han var fra Kilikia,
Etter å ha lest brevet, spurte han hvilket område han kom fra, og da han fikk vite at han var fra Kilikia,
When the debite had redde the letter he axed of what countre he was and when he vnderstode that he was of Cicill
Whan the Debyte had red the letter, he axed off what countre he was. And wha he vnderstode that he was of Celicia,
So when the Gouernour had read it, hee asked of what prouince he was: and when he vnderstoode that he was of Cilicia,
And when the deputie had read the letter he asked of what coutrey he was. And when he vnderstoode that he was of Celicia,
And when the governor had read [the letter], he asked of what province he was. And when he understood that [he was] of Cilicia;
When the governor had read it, he asked what province he was from. When he understood that he was from Cilicia, he said,
And the governor having read `it', and inquired of what province he is, and understood that `he is' from Cilicia;
And when he had read it, he asked of what province he was; and when he understood that he was of Cilicia,
And when he had read it, he asked of what province he was; and when he understood that he was of Cilicia,
And after reading it, he said, What part of the country do you come from? And, hearing that he was from Cilicia,
When the governor had read it, he asked what province he was from. When he understood that he was from Cilicia, he said,
When the governor had read the letter, he asked what province he was from. When he learned that he was from Cilicia,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33Da de kom til Cæsarea, overleverte de brevet til landshøvdingen og stilte også Paulus fram for ham.
35sa han: Jeg vil gi deg en høring når også anklagerne dine kommer. Han befalte at han skulle holdes i forvaring i Herodes’ palass.
24Skaff også ridedyr, så de kan sette Paulus opp og føre ham trygt til landshøvding Feliks.
25Han skrev et brev med denne ordlyden:
26Klaudius Lysias til den høyt ærede landshøvding Feliks: Hilsen!
27Denne mannen ble grepet av jødene og var i ferd med å bli drept av dem. Jeg kom til med troppene og reddet ham, da jeg fikk vite at han er romersk borger.
28Da jeg ønsket å få vite hva de anklaget ham for, førte jeg ham ned til deres råd.
29Jeg fant at anklagen gjaldt stridsspørsmål i deres lov, men det var ikke noe som fortjener dødsstraff eller fengsel.
30Da det ble meldt meg at det var en sammensvergelse mot mannen som snart ville bli satt i verk av jødene, sendte jeg ham straks til deg og påla også anklagerne å føre saken mot ham for deg. Lev vel.
6Da Pilatus hørte ordet Galilea, spurte han om mannen var galileer.
7Da han fikk vite at han hørte inn under Herodes’ myndighetsområde, sendte han ham videre til Herodes, som også var i Jerusalem i disse dagene.
24befalte tribunen at han skulle føres inn i kasernen og bli forhørt med pisking, for å få vite hvorfor de ropte slik mot ham.
15Om ham la øversteprestene og de eldste blant jødene fram anklager for meg da jeg kom til Jerusalem, og de ba om dom over ham.
16Til dem svarte jeg at det ikke er romersk skikk å overgi et menneske til undergang før den anklagede har fått møte sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot anklagen.
17Da de så kom sammen her, utsatte jeg ingenting; neste dag satte jeg meg på dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram.
10Da stattholderen ga tegn til at han kunne tale, svarte Paulus: Fordi jeg vet at du har vært dommer for dette folket i mange år, forsvarer jeg meg desto mer frimodig.
6Etter å ha oppholdt seg hos dem i mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea. Dagen etter satte han seg på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres fram.
26Da hundremannen hørte det, gikk han til tribunen og meldte fra: «Se hva du er i ferd med å gjøre! Denne mannen er romersk borger.»
27Tribunen kom da og sa til ham: «Si meg, er du romersk borger?» Han svarte: «Ja.»
17Da kalte Paulus til seg en av centurionene og sa: Før denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å melde ham.
18Han tok ham med og førte ham til kommandanten og sa: Fangen Paulus sendte bud på meg og ba meg føre denne unge mannen til deg; han har noe å si deg.
19Kommandanten tok ham ved hånden, trakk seg til side og spurte ham i enerom: Hva er det du har å melde meg?
30Etter at han hadde sagt dette, reiste kongen seg, også stattholderen og Berenike og de som satt sammen med dem.
2Da han ble kalt inn, begynte Tertullus å anklage og sa: Ved deg nyter vi stor fred, og forbedringer blir gjort for dette folket ved din omsorg,
29Straks trakk de som skulle forhøre ham, seg bort fra ham. Også tribunen ble redd da han skjønte at han var romersk borger, og at han hadde latt binde ham.
30Neste dag ville han få klarhet i hva jødene anklaget ham for. Han lot ham løse fra lenkene og befalte at yppersteprestene og hele Rådet skulle komme sammen. Så førte han Paulus ned og stilte ham fram for dem.
22Da Feliks hørte dette, utsatte han saken; han hadde nemlig mer nøyaktig kjennskap til Veien. Han sa: Når kommandanten Lysias kommer ned, skal jeg avgjøre saken deres.
23Han ga samtidig hundremannen ordre om å holde Paulus i forvaring, men at han skulle ha en viss frihet, og at ingen av hans egne måtte hindres i å tjene ham eller komme til ham.
7Han holdt til hos prokonsulen Sergius Paulus, en forstandig mann. Denne sendte bud på Barnabas og Saulus og ønsket å høre Guds ord.
20Siden jeg var i villrede om hvordan jeg skulle undersøke dette, spurte jeg om han ville reise til Jerusalem og få saken sin dømt der.
21Men da Paulus anket og ba om at saken hans skulle bli avgjort av keiseren, befalte jeg at han skulle holdes i varetekt til jeg får sendt ham til keiseren.
39Paulus svarte: «Jeg er jøde, fra Tarsos i Kilikia, borger av en ikke ubetydelig by. Jeg ber deg, gi meg lov til å tale til folket.»
21Deretter dro jeg til områdene i Syria og Kilikia.
7Men kommandanten Lysias kom til og tok ham med makt ut av våre hender,
8og han befalte anklagerne hans å møte opp hos deg. Du vil selv, når du holder forhør, kunne få fullt kjennskap til alt dette som vi anklager ham for.
25Jeg fant imidlertid at han ikke hadde gjort noe som fortjener døden. Men da han selv anket til keiseren, besluttet jeg å sende ham.
26Om ham har jeg ikke noe sikkert å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og særlig for deg, kong Agrippa, for at jeg, når forhøret er holdt, kan ha noe å skrive.
23Neste dag kom så Agrippa og Berenike med stor prakt, og da de gikk inn i audienssalen sammen med tribunene og de fremste mennene i byen, ble Paulus ført inn på kommando fra Festus.
33Kommandanten kom da nær, grep ham og ga ordre om å lenke ham med to kjettinger. Han spurte hvem han var, og hva han hadde gjort.
34I mengden ropte noen ett og andre noe annet. Fordi han ikke kunne få visshet på grunn av oppstyret, befalte han at han skulle føres inn i borgen.
37Idet Paulus skulle føres inn i borgen, sa han til kommandanten: «Er det tillatt for meg å si noe til deg?» Han svarte: «Kan du gresk?»
4Men Festus svarte at Paulus ble holdt i varetekt i Cæsarea, og at han selv snart hadde tenkt å reise dit.
8Paulus forsvarte seg: Jeg har ikke gjort noe galt verken mot jødenes lov eller mot templet eller mot keiseren.
3Dagen etter la vi til i Sidon. Julius behandlet Paulus vennlig og gav ham tillatelse til å gå til vennene sine og få den pleien han trengte.
5Så krysset vi havet utenfor Kilikia og Pamfylia og kom til Myra i Lykia.
23Han sa: "Hva ondt har han da gjort?" Men de ropte bare enda høyere: "Korsfest ham!"
12Da konfererte Festus med rådet og svarte: Til keiseren har du anket; til keiseren skal du reise.
23De sendte med dem følgende skriv: Apostlene og de eldste, deres brødre, til brødrene av hedningeætt i Antiokia, Syria og Kilikia: Hilsen.
4Men for at jeg ikke skal holde deg lenger, ber jeg deg, i din velvilje, om å høre oss kort.
1Da det var besluttet at vi skulle seile til Italia, overlot de både Paulus og noen andre fanger til en offiser ved navn Julius, fra keiserkohorten.