Apostlenes gjerninger 23:17
Da kalte Paulus til seg en av centurionene og sa: Før denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å melde ham.
Da kalte Paulus til seg en av centurionene og sa: Før denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å melde ham.
Da kalte Paulus på en av hundremannsførerne og sa: Før denne unge mannen til den øverste befalingsmannen, for han har noe å fortelle ham.
Paulus kalte til seg en av offiserene og sa: «Før denne unge mannen til tribunen; han har noe å melde ham.»
Paulus kalte en av offiserene til seg og sa: Før denne unge mannen til oversten, for han har noe å fortelle ham.
Da kalte Paulus en av hundreingene til seg og sa: "Før denne unge mannen til høvdingen; for han har noe å si til ham."
Paul kalte til seg en av offiserene og sa: "Få denne unge mannen til kommandanten, for han har noe viktig å fortelle ham."
Da kalte Paulus en av senturionene til seg, og sa: Bring denne unge mannen til hærføreren: for han har noe å si til ham.
Paulus kalte til seg en av hundreårslederne og sa: Ta denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å fortelle ham.
Så kalte Paulus på en av centurionene og sa: «Led denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å fortelle ham.»
Paulus kalte da til seg en av hundremannsførerne og sa: «Ta denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å fortelle ham.»
Paulus kalte til seg en av centurionene og sa: Ta denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å fortelle ham.
Deretter kalte Paulus en av centurionene til seg og sa: «Før denne unge mannen til overhovedskapteinen, for han har noe å fortelle ham.»
Da kalte Paulus til seg en av høvedsmennene og sa: «Før denne unge mannen til den øverste offiseren, for han har noe å fortelle ham.»
Da kalte Paulus til seg en av høvedsmennene og sa: «Før denne unge mannen til den øverste offiseren, for han har noe å fortelle ham.»
Paulus kalte til seg en av offiserene og sa: «Ta denne unge mannen til kommandanten; han har noe å melde.»
Then Paul called one of the centurions and said, 'Take this young man to the commander, for he has something to report to him.'
Paulus kalte en av hundrelederne til seg og sa: «Før denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å rapportere til ham.»
Men Paulus kaldte en af Høvedsmændene over Hundrede til sig og sagde: Før dette unge Menneske hen til den øverste Høvedsmand; thi han haver Noget at forkynde ham.
Then Paul called one of the centurions unto him, and said, Bring this young man unto the chief captain: for he hath a certain thing to tell him.
Paulus kalte da en av centurionene til seg og sa: Ta denne unge mannen til den øverste kapteinen; han har noe å fortelle ham.
Then Paul called one of the centurions to him and said, Take this young man to the chief captain, for he has something to tell him.
Then Paul called one of the centurions unto him, and said, Bring this young man unto the chief captain: for he hath a certain thing to tell him.
Paulus kalte til seg en av centurionene og sa: "Før denne unge mannen til hærføreren, for han har noe å si ham."
Paulus kalte til seg en av offiserene og sa: 'Før denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å fortelle ham.'
Paulus kalte til seg en av offiserene og sa: Ta denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å fortelle ham.
Paulus ba en av offiserene føre den unge mannen til kommandanten, for han har noe å fortelle ham.
And Paul called one of ye vnder captaynes vnto him and sayde: bringe this younge man vnto ye hye captayne: for he hath a certayne thinge to shewe him.
So Paul called vnto him one of ye vnder captaynes, and sayde: Brynge this yonge man to the vpper captayne, for he hath somewhat to saye to him.
And Paul called one of the Centurions vnto him, and said, Take this yong man hence vnto the chiefe captaine: for he hath a certaine thing to shewe him.
And Paul called one of the vnder captaynes vnto hym, and sayde: Bryng this young man vnto the hye captayne, for he hath a certayne thyng to shewe hym.
Then Paul called one of the centurions unto [him], and said, Bring this young man unto the chief captain: for he hath a certain thing to tell him.
Paul summoned one of the centurions, and said, "Bring this young man to the commanding officer, for he has something to tell him."
and Paul having called near one of the centurions, said, `This young man lead unto the chief captain, for he hath something to tell him.'
And Paul called unto him one of the centurions, and said, Bring this young man unto the chief captain; for he hath something to tell him.
And Paul called unto him one of the centurions, and said, Bring this young man unto the chief captain; for he hath something to tell him.
And Paul sent for a captain and said, Take this young man to your chief, for he has news for him.
Paul summoned one of the centurions, and said, "Bring this young man to the commanding officer, for he has something to tell him."
Paul called one of the centurions and said,“Take this young man to the commanding officer, for he has something to report to him.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Han tok ham med og førte ham til kommandanten og sa: Fangen Paulus sendte bud på meg og ba meg føre denne unge mannen til deg; han har noe å si deg.
19Kommandanten tok ham ved hånden, trakk seg til side og spurte ham i enerom: Hva er det du har å melde meg?
20Han sa: Jødene er blitt enige om å be deg føre Paulus ned til Rådet i morgen, som om de vil finne ut noe mer nøyaktig om ham.
21Men la deg ikke overtale av dem. For mer enn førti menn ligger i bakhold for ham; de har bundet seg med en forbannelse til verken å spise eller drikke før de har drept ham. Nå står de klare og venter på ditt samtykke.
22Da lot kommandanten den unge mannen gå, og han påla ham: Si ikke til noen at du har gjort dette kjent for meg.
23Så kalte han til seg to av centurionene og sa: Gjør klar to hundre soldater til å dra til Cæsarea, også sytti ryttere og to hundre spydmenn, fra den tredje nattetime.
24Skaff også ridedyr, så de kan sette Paulus opp og føre ham trygt til landshøvding Feliks.
25Han skrev et brev med denne ordlyden:
26Klaudius Lysias til den høyt ærede landshøvding Feliks: Hilsen!
27Denne mannen ble grepet av jødene og var i ferd med å bli drept av dem. Jeg kom til med troppene og reddet ham, da jeg fikk vite at han er romersk borger.
28Da jeg ønsket å få vite hva de anklaget ham for, førte jeg ham ned til deres råd.
15Så nå: Dere og Rådet må melde fra til kommandanten at han skal føre ham ned til dere i morgen, som om dere vil undersøke saken hans nærmere. Vi står klare til å ta livet av ham før han kommer fram.
16Paulus’ nevø fikk høre om bakholdet; han kom, gikk inn i borgen og meldte fra til Paulus.
24befalte tribunen at han skulle føres inn i kasernen og bli forhørt med pisking, for å få vite hvorfor de ropte slik mot ham.
25Da de hadde strukket ham ut med remmene, sa Paulus til hundremannen som sto der: «Er det tillatt for dere å piske en romersk borger uten dom?»
26Da hundremannen hørte det, gikk han til tribunen og meldte fra: «Se hva du er i ferd med å gjøre! Denne mannen er romersk borger.»
27Tribunen kom da og sa til ham: «Si meg, er du romersk borger?» Han svarte: «Ja.»
23Han ga samtidig hundremannen ordre om å holde Paulus i forvaring, men at han skulle ha en viss frihet, og at ingen av hans egne måtte hindres i å tjene ham eller komme til ham.
31Mens de forsøkte å drepe ham, nådde det melding opp til kommandanten for vakttroppen at hele Jerusalem var i opprør.
32Straks tok han med seg soldater og noen centurioner og løp ned mot dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
33Kommandanten kom da nær, grep ham og ga ordre om å lenke ham med to kjettinger. Han spurte hvem han var, og hva han hadde gjort.
34I mengden ropte noen ett og andre noe annet. Fordi han ikke kunne få visshet på grunn av oppstyret, befalte han at han skulle føres inn i borgen.
10Da uroen ble stor, ble kommandanten redd for at de skulle rive Paulus i stykker. Han befalte soldatene å rykke ned, gripe ham ut av deres midte og føre ham inn i borgen.
11Natten etter sto Herren ved ham og sa: Vær ved godt mot, Paulus! For slik du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.
37Idet Paulus skulle føres inn i borgen, sa han til kommandanten: «Er det tillatt for meg å si noe til deg?» Han svarte: «Kan du gresk?»
30Da det ble meldt meg at det var en sammensvergelse mot mannen som snart ville bli satt i verk av jødene, sendte jeg ham straks til deg og påla også anklagerne å føre saken mot ham for deg. Lev vel.
31Soldatene tok da Paulus, slik de hadde fått ordre om, og førte ham om natten til Antipatris.
29Straks trakk de som skulle forhøre ham, seg bort fra ham. Også tribunen ble redd da han skjønte at han var romersk borger, og at han hadde latt binde ham.
30Neste dag ville han få klarhet i hva jødene anklaget ham for. Han lot ham løse fra lenkene og befalte at yppersteprestene og hele Rådet skulle komme sammen. Så førte han Paulus ned og stilte ham fram for dem.
16Da vi kom til Roma, overlot centurionen fangene til kommandanten for vaktstyrken. Men Paulus fikk tillatelse til å bo for seg selv sammen med den soldaten som voktet ham.
17Tre dager senere kalte Paulus sammen lederne blant jødene. Da de var kommet, sa han til dem: "Brødre, jeg har ikke gjort noe som er imot folket vårt eller fedrenes skikker. Likevel ble jeg som fange utlevert fra Jerusalem til romerne."
1Da det var besluttet at vi skulle seile til Italia, overlot de både Paulus og noen andre fanger til en offiser ved navn Julius, fra keiserkohorten.
33Da de kom til Cæsarea, overleverte de brevet til landshøvdingen og stilte også Paulus fram for ham.
14Mens de ble der i flere dager, la Festus fram saken mot Paulus for kongen og sa: Det er en mann som Felix har latt sitte igjen som fange.
15Om ham la øversteprestene og de eldste blant jødene fram anklager for meg da jeg kom til Jerusalem, og de ba om dom over ham.
20Siden jeg var i villrede om hvordan jeg skulle undersøke dette, spurte jeg om han ville reise til Jerusalem og få saken sin dømt der.
21Men da Paulus anket og ba om at saken hans skulle bli avgjort av keiseren, befalte jeg at han skulle holdes i varetekt til jeg får sendt ham til keiseren.
17Da de så kom sammen her, utsatte jeg ingenting; neste dag satte jeg meg på dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram.
7Men kommandanten Lysias kom til og tok ham med makt ut av våre hender,
8og han befalte anklagerne hans å møte opp hos deg. Du vil selv, når du holder forhør, kunne få fullt kjennskap til alt dette som vi anklager ham for.
6Etter å ha oppholdt seg hos dem i mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea. Dagen etter satte han seg på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres fram.
24og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må stå fram for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg.
2Der la øverstepresten og de fremste blant jødene fram for ham anklager mot Paulus og ba ham inntrengende.
26Om ham har jeg ikke noe sikkert å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og særlig for deg, kong Agrippa, for at jeg, når forhøret er holdt, kan ha noe å skrive.
11Men offiseren stolte mer på styrmannen og skipsrederen enn på det Paulus sa.
23Neste dag kom så Agrippa og Berenike med stor prakt, og da de gikk inn i audienssalen sammen med tribunene og de fremste mennene i byen, ble Paulus ført inn på kommando fra Festus.
11Er jeg derimot skyldig og har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis det ikke er hold i det disse anklager meg for, har ingen rett til å overgi meg til dem. Jeg anker til keiseren.
19Han hilste dem og fortalte én for én hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
7Han holdt til hos prokonsulen Sergius Paulus, en forstandig mann. Denne sendte bud på Barnabas og Saulus og ønsket å høre Guds ord.
5Da Jesus kom inn i Kapernaum, kom en offiser til ham og ba ham.