Apostlenes gjerninger 24:7

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Men kommandanten Lysias kom til og tok ham med makt ut av våre hender,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    5For vi har funnet at denne mannen er en pest og at han setter i gang opptøyer blant alle jødene over hele verden; han er også anføreren for nasareer-sekten.

    6Han prøvde til og med å vanhellige tempelet. Vi pågrep ham og ville dømme ham etter vår lov.

  • 8og han befalte anklagerne hans å møte opp hos deg. Du vil selv, når du holder forhør, kunne få fullt kjennskap til alt dette som vi anklager ham for.

  • 80%

    26Klaudius Lysias til den høyt ærede landshøvding Feliks: Hilsen!

    27Denne mannen ble grepet av jødene og var i ferd med å bli drept av dem. Jeg kom til med troppene og reddet ham, da jeg fikk vite at han er romersk borger.

    28Da jeg ønsket å få vite hva de anklaget ham for, førte jeg ham ned til deres råd.

    29Jeg fant at anklagen gjaldt stridsspørsmål i deres lov, men det var ikke noe som fortjener dødsstraff eller fengsel.

    30Da det ble meldt meg at det var en sammensvergelse mot mannen som snart ville bli satt i verk av jødene, sendte jeg ham straks til deg og påla også anklagerne å føre saken mot ham for deg. Lev vel.

  • 80%

    9Det ble et stort oppstyr, og noen av de skriftlærde fra fariseernes parti reiste seg og protesterte heftig: Vi finner ikke noe galt hos denne mannen. Har en ånd eller en engel talt til ham, må vi ikke kjempe mot Gud.

    10Da uroen ble stor, ble kommandanten redd for at de skulle rive Paulus i stykker. Han befalte soldatene å rykke ned, gripe ham ut av deres midte og føre ham inn i borgen.

  • 77%

    30Da kom hele byen i bevegelse, og folk strømmet sammen. De grep Paulus og dro ham ut av templet, og straks ble dørene lukket.

    31Mens de forsøkte å drepe ham, nådde det melding opp til kommandanten for vakttroppen at hele Jerusalem var i opprør.

    32Straks tok han med seg soldater og noen centurioner og løp ned mot dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.

    33Kommandanten kom da nær, grep ham og ga ordre om å lenke ham med to kjettinger. Han spurte hvem han var, og hva han hadde gjort.

    34I mengden ropte noen ett og andre noe annet. Fordi han ikke kunne få visshet på grunn av oppstyret, befalte han at han skulle føres inn i borgen.

    35Da de kom til trappene, måtte soldatene bære ham på grunn av folkemengdens voldsomhet.

    36For en stor folkemengde fulgte etter og ropte: «Bort med ham!»

  • 76%

    23Mens de ropte, kastet de kappene sine og slengte støv opp i luften,

    24befalte tribunen at han skulle føres inn i kasernen og bli forhørt med pisking, for å få vite hvorfor de ropte slik mot ham.

  • 76%

    18Han tok ham med og førte ham til kommandanten og sa: Fangen Paulus sendte bud på meg og ba meg føre denne unge mannen til deg; han har noe å si deg.

    19Kommandanten tok ham ved hånden, trakk seg til side og spurte ham i enerom: Hva er det du har å melde meg?

  • 15Så nå: Dere og Rådet må melde fra til kommandanten at han skal føre ham ned til dere i morgen, som om dere vil undersøke saken hans nærmere. Vi står klare til å ta livet av ham før han kommer fram.

  • 12De hisset opp folket, de eldste og de skriftlærde; de kom brått over ham, grep ham og førte ham til Rådet.

  • 75%

    29Straks trakk de som skulle forhøre ham, seg bort fra ham. Også tribunen ble redd da han skjønte at han var romersk borger, og at han hadde latt binde ham.

    30Neste dag ville han få klarhet i hva jødene anklaget ham for. Han lot ham løse fra lenkene og befalte at yppersteprestene og hele Rådet skulle komme sammen. Så førte han Paulus ned og stilte ham fram for dem.

  • 17Tre dager senere kalte Paulus sammen lederne blant jødene. Da de var kommet, sa han til dem: "Brødre, jeg har ikke gjort noe som er imot folket vårt eller fedrenes skikker. Likevel ble jeg som fange utlevert fra Jerusalem til romerne."

  • 74%

    15Om ham la øversteprestene og de eldste blant jødene fram anklager for meg da jeg kom til Jerusalem, og de ba om dom over ham.

    16Til dem svarte jeg at det ikke er romersk skikk å overgi et menneske til undergang før den anklagede har fått møte sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot anklagen.

    17Da de så kom sammen her, utsatte jeg ingenting; neste dag satte jeg meg på dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram.

  • 46De la hendene på ham og grep ham.

  • 74%

    27Da de sju dagene holdt på å ta slutt, fikk jødene fra Asia øye på ham i templet. De hisset opp hele folkemengden og la hånd på ham,

    28og ropte: «Israelittiske menn, hjelp! Dette er mannen som lærer alle overalt mot folket og loven og dette stedet. Og nå har han til og med ført grekere inn i templet og gjort dette hellige stedet urent!»

  • 26Da gikk kommandanten sammen med tjenestemennene og hentet dem, uten bruk av vold, for de var redde for at folket skulle steine dem.

  • 12Da grep soldatavdelingen, kommandanten og jødenes tjenere Jesus og bandt ham.

  • 40For vi er i fare for å bli anklaget for opprør på grunn av det som har skjedd i dag, siden det ikke finnes noen grunn vi kan legge frem for denne uroen. Da han hadde sagt dette, lot han forsamlingen gå.

  • 73%

    22Da Feliks hørte dette, utsatte han saken; han hadde nemlig mer nøyaktig kjennskap til Veien. Han sa: Når kommandanten Lysias kommer ned, skal jeg avgjøre saken deres.

    23Han ga samtidig hundremannen ordre om å holde Paulus i forvaring, men at han skulle ha en viss frihet, og at ingen av hans egne måtte hindres i å tjene ham eller komme til ham.

  • 2Da han ble kalt inn, begynte Tertullus å anklage og sa: Ved deg nyter vi stor fred, og forbedringer blir gjort for dette folket ved din omsorg,

  • 14Og skulle dette bli hørt av landshøvdingen, skal vi overtale ham og sørge for at dere ikke trenger å bekymre dere.

  • 44Noen av dem ville gripe ham, men ingen la hånd på ham.

  • 72%

    21og de forkynner skikker som det ikke er tillatt for oss som er romere å ta imot eller følge.»

    22Mengden reiste seg også mot dem. Magistratene rev klærne av dem og ga ordre om å la dem bli slått med stokker.

  • 21For dette grep jødene meg i tempelet og forsøkte å ta livet av meg.

  • 37Men Paulus sa til dem: «De har slått oss offentlig uten dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, slett ikke! La dem komme selv og føre oss ut.»

  • 14For vi har hørt ham si at Jesus fra Nasaret skal ødelegge dette stedet og forandre de skikkene Moses har overlevert oss.

  • 26Da hundremannen hørte det, gikk han til tribunen og meldte fra: «Se hva du er i ferd med å gjøre! Denne mannen er romersk borger.»

  • 12I dette ærendet var jeg på vei til Damaskus med myndighet og fullmakt fra yppersteprestene.

  • 35sa han: Jeg vil gi deg en høring når også anklagerne dine kommer. Han befalte at han skulle holdes i forvaring i Herodes’ palass.

  • 16Og han viste dem bort fra dommersetet.

  • 19Men noen jøder fra Asia — de burde ha vært her hos deg og anklaget, hvis de hadde noe mot meg.