Apostlenes gjerninger 23:26

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Klaudius Lysias til den høyt ærede landshøvding Feliks: Hilsen!

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 15:23 : 23 De sendte med dem følgende skriv: Apostlene og de eldste, deres brødre, til brødrene av hedningeætt i Antiokia, Syria og Kilikia: Hilsen.
  • Apg 24:3 : 3 dette erkjenner vi på alle måter og overalt, høyt ærede Feliks, med all takknemlighet.
  • Apg 26:25 : 25 Men Paulus sa: «Jeg er ikke fra meg, høyt ærede Festus; det jeg sier, er sanne og forstandige ord.»
  • Luk 1:3 : 3 har også jeg, som nøye har gransket alt fra begynnelsen, bestemt meg for å skrive det ned i ordnet rekkefølge for deg, høyt ærede Teofilos,
  • Jak 1:1 : 1 Jakob, Guds og Herren Jesu Kristi tjener, til de tolv stammene som lever spredt: hilsen.
  • 3 Joh 1:14 : 14 Men jeg håper å se deg snart, og vi skal tale ansikt til ansikt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    22Da lot kommandanten den unge mannen gå, og han påla ham: Si ikke til noen at du har gjort dette kjent for meg.

    23Så kalte han til seg to av centurionene og sa: Gjør klar to hundre soldater til å dra til Cæsarea, også sytti ryttere og to hundre spydmenn, fra den tredje nattetime.

    24Skaff også ridedyr, så de kan sette Paulus opp og føre ham trygt til landshøvding Feliks.

    25Han skrev et brev med denne ordlyden:

  • 27Denne mannen ble grepet av jødene og var i ferd med å bli drept av dem. Jeg kom til med troppene og reddet ham, da jeg fikk vite at han er romersk borger.

  • 75%

    29Jeg fant at anklagen gjaldt stridsspørsmål i deres lov, men det var ikke noe som fortjener dødsstraff eller fengsel.

    30Da det ble meldt meg at det var en sammensvergelse mot mannen som snart ville bli satt i verk av jødene, sendte jeg ham straks til deg og påla også anklagerne å føre saken mot ham for deg. Lev vel.

    31Soldatene tok da Paulus, slik de hadde fått ordre om, og førte ham om natten til Antipatris.

  • 74%

    21annet enn angående denne ene uttalelsen som jeg ropte mens jeg sto blant dem: Det er for oppstandelsen av de døde at jeg i dag blir dømt av dere.

    22Da Feliks hørte dette, utsatte han saken; han hadde nemlig mer nøyaktig kjennskap til Veien. Han sa: Når kommandanten Lysias kommer ned, skal jeg avgjøre saken deres.

    23Han ga samtidig hundremannen ordre om å holde Paulus i forvaring, men at han skulle ha en viss frihet, og at ingen av hans egne måtte hindres i å tjene ham eller komme til ham.

    24Etter noen dager kom Feliks sammen med sin kone Drusilla, som var jødinne. Han sendte bud etter Paulus og lyttet til ham om troen på Kristus.

    25Men da han talte om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dommen, ble Feliks forferdet og svarte: Gå for denne gang! Når jeg finner en passende tid, skal jeg sende bud på deg igjen.

    26Samtidig håpet han også at han skulle få penger av Paulus; derfor sendte han ofte bud på ham og samtalte med ham.

    27Da to år var gått, fikk Feliks Porcius Festus som etterfølger. Og fordi Feliks ville gjøre jødene en tjeneste, lot han Paulus bli sittende i lenker.

  • 74%

    1Fem dager senere kom øverstepresten Ananias ned sammen med noen av de eldste og en taler ved navn Tertullus. De la fram anklager mot Paulus for stattholderen.

    2Da han ble kalt inn, begynte Tertullus å anklage og sa: Ved deg nyter vi stor fred, og forbedringer blir gjort for dette folket ved din omsorg,

    3dette erkjenner vi på alle måter og overalt, høyt ærede Feliks, med all takknemlighet.

    4Men for at jeg ikke skal holde deg lenger, ber jeg deg, i din velvilje, om å høre oss kort.

  • 74%

    33Da de kom til Cæsarea, overleverte de brevet til landshøvdingen og stilte også Paulus fram for ham.

    34Han leste det og spurte fra hvilken provins han var. Da han fikk vite at han var fra Kilikia,

    35sa han: Jeg vil gi deg en høring når også anklagerne dine kommer. Han befalte at han skulle holdes i forvaring i Herodes’ palass.

  • 73%

    7Men kommandanten Lysias kom til og tok ham med makt ut av våre hender,

    8og han befalte anklagerne hans å møte opp hos deg. Du vil selv, når du holder forhør, kunne få fullt kjennskap til alt dette som vi anklager ham for.

  • 73%

    12Da konfererte Festus med rådet og svarte: Til keiseren har du anket; til keiseren skal du reise.

    13Da det var gått noen dager, kom kong Agrippa og Berenike til Cæsarea for å hilse på Festus.

    14Mens de ble der i flere dager, la Festus fram saken mot Paulus for kongen og sa: Det er en mann som Felix har latt sitte igjen som fange.

    15Om ham la øversteprestene og de eldste blant jødene fram anklager for meg da jeg kom til Jerusalem, og de ba om dom over ham.

    16Til dem svarte jeg at det ikke er romersk skikk å overgi et menneske til undergang før den anklagede har fått møte sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot anklagen.

    17Da de så kom sammen her, utsatte jeg ingenting; neste dag satte jeg meg på dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram.

  • 72%

    23Neste dag kom så Agrippa og Berenike med stor prakt, og da de gikk inn i audienssalen sammen med tribunene og de fremste mennene i byen, ble Paulus ført inn på kommando fra Festus.

    24Festus sa: Kong Agrippa og alle menn som er til stede sammen med oss! Dere ser denne mannen som hele mengden av jøder har henvendt seg til meg om, både i Jerusalem og her, idet de ropte at han ikke burde få leve lenger.

    25Jeg fant imidlertid at han ikke hadde gjort noe som fortjener døden. Men da han selv anket til keiseren, besluttet jeg å sende ham.

    26Om ham har jeg ikke noe sikkert å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og særlig for deg, kong Agrippa, for at jeg, når forhøret er holdt, kan ha noe å skrive.

    27For jeg mener det er urimelig å sende av sted en fange uten også å gjøre rede for anklagene mot ham.

  • 70%

    18Han tok ham med og førte ham til kommandanten og sa: Fangen Paulus sendte bud på meg og ba meg føre denne unge mannen til deg; han har noe å si deg.

    19Kommandanten tok ham ved hånden, trakk seg til side og spurte ham i enerom: Hva er det du har å melde meg?

  • 70%

    30Etter at han hadde sagt dette, reiste kongen seg, også stattholderen og Berenike og de som satt sammen med dem.

    31Da de hadde trukket seg tilbake, sa de til hverandre: «Denne mannen gjør ikke noe som fortjener død eller lenker.»

    32Agrippa sa til Festus: «Denne mannen kunne ha blitt løslatt dersom han ikke hadde anket til keiseren.»

  • 1Da Festus hadde tiltrådt som landshøvding i provinsen, dro han etter tre dager opp til Jerusalem fra Cæsarea.

  • 21Men da Paulus anket og ba om at saken hans skulle bli avgjort av keiseren, befalte jeg at han skulle holdes i varetekt til jeg får sendt ham til keiseren.

  • 23Epafras, min medfange i Kristus Jesus, hilser deg.

  • 9Men Festus, som ville vinne jødenes velvilje, svarte Paulus: Er du villig til å reise opp til Jerusalem og få saken din bedømt der for meg?

  • 6Etter å ha oppholdt seg hos dem i mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea. Dagen etter satte han seg på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres fram.

  • 12I dette ærendet var jeg på vei til Damaskus med myndighet og fullmakt fra yppersteprestene.

  • 4Men Festus svarte at Paulus ble holdt i varetekt i Cæsarea, og at han selv snart hadde tenkt å reise dit.

  • 26Da hundremannen hørte det, gikk han til tribunen og meldte fra: «Se hva du er i ferd med å gjøre! Denne mannen er romersk borger.»

  • 10Da stattholderen ga tegn til at han kunne tale, svarte Paulus: Fordi jeg vet at du har vært dommer for dette folket i mange år, forsvarer jeg meg desto mer frimodig.

  • 17Jeg vil berge deg fra ditt eget folk og fra hedningene – dem sender jeg deg nå.