Apostlenes gjerninger 23:25

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Han skrev et brev med denne ordlyden:

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    26Klaudius Lysias til den høyt ærede landshøvding Feliks: Hilsen!

    27Denne mannen ble grepet av jødene og var i ferd med å bli drept av dem. Jeg kom til med troppene og reddet ham, da jeg fikk vite at han er romersk borger.

  • 80%

    22Da lot kommandanten den unge mannen gå, og han påla ham: Si ikke til noen at du har gjort dette kjent for meg.

    23Så kalte han til seg to av centurionene og sa: Gjør klar to hundre soldater til å dra til Cæsarea, også sytti ryttere og to hundre spydmenn, fra den tredje nattetime.

    24Skaff også ridedyr, så de kan sette Paulus opp og føre ham trygt til landshøvding Feliks.

  • 76%

    29Jeg fant at anklagen gjaldt stridsspørsmål i deres lov, men det var ikke noe som fortjener dødsstraff eller fengsel.

    30Da det ble meldt meg at det var en sammensvergelse mot mannen som snart ville bli satt i verk av jødene, sendte jeg ham straks til deg og påla også anklagerne å føre saken mot ham for deg. Lev vel.

    31Soldatene tok da Paulus, slik de hadde fått ordre om, og førte ham om natten til Antipatris.

    32Neste dag lot de rytterne dra videre sammen med ham, mens de andre vendte tilbake til borgen.

    33Da de kom til Cæsarea, overleverte de brevet til landshøvdingen og stilte også Paulus fram for ham.

    34Han leste det og spurte fra hvilken provins han var. Da han fikk vite at han var fra Kilikia,

  • 73%

    22Da Feliks hørte dette, utsatte han saken; han hadde nemlig mer nøyaktig kjennskap til Veien. Han sa: Når kommandanten Lysias kommer ned, skal jeg avgjøre saken deres.

    23Han ga samtidig hundremannen ordre om å holde Paulus i forvaring, men at han skulle ha en viss frihet, og at ingen av hans egne måtte hindres i å tjene ham eller komme til ham.

    24Etter noen dager kom Feliks sammen med sin kone Drusilla, som var jødinne. Han sendte bud etter Paulus og lyttet til ham om troen på Kristus.

    25Men da han talte om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dommen, ble Feliks forferdet og svarte: Gå for denne gang! Når jeg finner en passende tid, skal jeg sende bud på deg igjen.

    26Samtidig håpet han også at han skulle få penger av Paulus; derfor sendte han ofte bud på ham og samtalte med ham.

    27Da to år var gått, fikk Feliks Porcius Festus som etterfølger. Og fordi Feliks ville gjøre jødene en tjeneste, lot han Paulus bli sittende i lenker.

  • 73%

    13Da det var gått noen dager, kom kong Agrippa og Berenike til Cæsarea for å hilse på Festus.

    14Mens de ble der i flere dager, la Festus fram saken mot Paulus for kongen og sa: Det er en mann som Felix har latt sitte igjen som fange.

    15Om ham la øversteprestene og de eldste blant jødene fram anklager for meg da jeg kom til Jerusalem, og de ba om dom over ham.

  • 72%

    25Jeg fant imidlertid at han ikke hadde gjort noe som fortjener døden. Men da han selv anket til keiseren, besluttet jeg å sende ham.

    26Om ham har jeg ikke noe sikkert å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og særlig for deg, kong Agrippa, for at jeg, når forhøret er holdt, kan ha noe å skrive.

    27For jeg mener det er urimelig å sende av sted en fange uten også å gjøre rede for anklagene mot ham.

  • 71%

    1Da Festus hadde tiltrådt som landshøvding i provinsen, dro han etter tre dager opp til Jerusalem fra Cæsarea.

    2Der la øverstepresten og de fremste blant jødene fram for ham anklager mot Paulus og ba ham inntrengende.

    3De ba om en tjeneste mot ham: at han skulle la ham hente til Jerusalem, mens de la seg i bakhold for å drepe ham på veien.

    4Men Festus svarte at Paulus ble holdt i varetekt i Cæsarea, og at han selv snart hadde tenkt å reise dit.

    5Han sa: De som har myndighet blant dere, får da reise ned sammen med meg; er det noe galt hos denne mannen, kan de føre sak mot ham.

    6Etter å ha oppholdt seg hos dem i mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea. Dagen etter satte han seg på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres fram.

  • 23De sendte med dem følgende skriv: Apostlene og de eldste, deres brødre, til brødrene av hedningeætt i Antiokia, Syria og Kilikia: Hilsen.

  • 15Så nå: Dere og Rådet må melde fra til kommandanten at han skal føre ham ned til dere i morgen, som om dere vil undersøke saken hans nærmere. Vi står klare til å ta livet av ham før han kommer fram.

  • 70%

    17Da kalte Paulus til seg en av centurionene og sa: Før denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å melde ham.

    18Han tok ham med og førte ham til kommandanten og sa: Fangen Paulus sendte bud på meg og ba meg føre denne unge mannen til deg; han har noe å si deg.

    19Kommandanten tok ham ved hånden, trakk seg til side og spurte ham i enerom: Hva er det du har å melde meg?

    20Han sa: Jødene er blitt enige om å be deg føre Paulus ned til Rådet i morgen, som om de vil finne ut noe mer nøyaktig om ham.

  • 70%

    2Da han ble kalt inn, begynte Tertullus å anklage og sa: Ved deg nyter vi stor fred, og forbedringer blir gjort for dette folket ved din omsorg,

    3dette erkjenner vi på alle måter og overalt, høyt ærede Feliks, med all takknemlighet.

    4Men for at jeg ikke skal holde deg lenger, ber jeg deg, i din velvilje, om å høre oss kort.

  • 23Neste dag kom så Agrippa og Berenike med stor prakt, og da de gikk inn i audienssalen sammen med tribunene og de fremste mennene i byen, ble Paulus ført inn på kommando fra Festus.

  • 21Men da Paulus anket og ba om at saken hans skulle bli avgjort av keiseren, befalte jeg at han skulle holdes i varetekt til jeg får sendt ham til keiseren.

  • 30Etter at han hadde sagt dette, reiste kongen seg, også stattholderen og Berenike og de som satt sammen med dem.

  • 69%

    7Men kommandanten Lysias kom til og tok ham med makt ut av våre hender,

    8og han befalte anklagerne hans å møte opp hos deg. Du vil selv, når du holder forhør, kunne få fullt kjennskap til alt dette som vi anklager ham for.

  • 25Derfor har vi, etter å ha blitt helt enige, besluttet å velge ut noen menn og sende dem til dere sammen med våre kjære, Barnabas og Paulus,

  • 3Dagen etter la vi til i Sidon. Julius behandlet Paulus vennlig og gav ham tillatelse til å gå til vennene sine og få den pleien han trengte.

  • 17Da de så kom sammen her, utsatte jeg ingenting; neste dag satte jeg meg på dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram.

  • 23Epafras, min medfange i Kristus Jesus, hilser deg.

  • 30Neste dag ville han få klarhet i hva jødene anklaget ham for. Han lot ham løse fra lenkene og befalte at yppersteprestene og hele Rådet skulle komme sammen. Så førte han Paulus ned og stilte ham fram for dem.

  • 9Men Festus, som ville vinne jødenes velvilje, svarte Paulus: Er du villig til å reise opp til Jerusalem og få saken din bedømt der for meg?

  • 11Natten etter sto Herren ved ham og sa: Vær ved godt mot, Paulus! For slik du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.