Apostlenes gjerninger 23:15
Så nå: Dere og Rådet må melde fra til kommandanten at han skal føre ham ned til dere i morgen, som om dere vil undersøke saken hans nærmere. Vi står klare til å ta livet av ham før han kommer fram.
Så nå: Dere og Rådet må melde fra til kommandanten at han skal føre ham ned til dere i morgen, som om dere vil undersøke saken hans nærmere. Vi står klare til å ta livet av ham før han kommer fram.
Gi derfor sammen med rådet beskjed til den øverste befalingsmannen om at han må føre ham ned til dere i morgen, som om dere vil få nærmere opplysninger om ham. Vi står klar til å drepe ham før han kommer nær.
«Så gjør dere nå det klart for tribunen sammen med Rådet at han skal føre ham ned til dere i morgen, som om dere vil undersøke saken nærmere om ham. Vi er klare til å drepe ham før han kommer nær.»
Send nå sammen med Rådet bud til oversten om at han skal føre ham ned til dere, som om dere ville undersøke saken hans nærmere. Vi er klare til å drepe ham før han når fram.
Så la nå dere med Rådet beskjed til høybefaleren at han må bringe ham ned til dere i morgen, som om dere ville vite noe mer presist om ham; og vi vil være klare til å drepe ham, før han kommer nærmere.
Så spør dere kommandanten og rådet om å få ham brakt til dere i morgen, som om dere ville avgjøre hans sak mer nøye; vi vil være klare til å drepe ham før han kommer nær dere."
Så dere skal informere rådet om at de skal be hærføreren om å føre ham ned til dere i morgen, som om dere ville få vite noe mer presist om ham: og vi, før han kommer nær, er klare til å drepe ham.
Derfor skal dere sammen med rådet melde til kommandanten at han fører Paulus ned til dere, som om dere vil undersøke saken nærmere. I mellomtiden er vi klare til å drepe ham før han kommer nær.
Nå altså, gi rådet beskjed om at han skal føres ned til dere, som om dere ville få greiere rede på hans sak; men før han er kommet nær, er vi rede til å drepe ham.
Nå må dere og Rådet underrette kommandanten om å føre ham ned til dere, som om dere vil undersøke saken nærmere; vi er klare til å drepe ham før han kommer fram.»
Derfor skal dere nå sammen med rådet bestille at kommandanten bringer ham ned til dere i morgen, som om dere vil undersøke hans sak nærmere; og vi, før han kommer nær, er klar til å drepe ham.
Fortell derfor, sammen med rådet, til overhovedskapteinen at han skal føre Paulus ned til dere i morgen, som om dere ønsket å undersøke ham nærmere; for vi er klare til å drepe ham så snart han nærmer seg.
Nå må dere sammen med rådet gi melding til den øverste offiseren om å føre ham ned til dere i morgen, under påskudd av at dere vil undersøke saken hans mer nøyaktig; vi står klare til å drepe ham før han kommer nær.»
Nå må dere sammen med rådet gi melding til den øverste offiseren om å føre ham ned til dere i morgen, under påskudd av at dere vil undersøke saken hans mer nøyaktig; vi står klare til å drepe ham før han kommer nær.»
Nå, sammen med rådet, informer kommandanten slik at han bringer Paulus ned til dere i morgen, som om dere ønsker å undersøke saken nøye; og vi er klare til å drepe ham før han kommer nær.»
Now then, you and the council should notify the commander to bring Paul down to you, as though you are going to investigate his case more thoroughly. We are ready to kill him before he gets here.
Nå, sammen med Rådet, skal dere melde til kommandanten at han skal føre Paulus ned til dere, som om dere hadde til hensikt å undersøke saken nærmere. Vi er klare til å drepe ham før han kommer nær.»
Saa giver nu den øverste Høvedsmand tilkjende, tilligemed Raadet, at han imorgen fører ham ned til eder, som om I vilde nøiere undersøge hans Sag; men vi ere rede til at ihjelslaae ham, førend han kommer (eder) nær.
Now therefore ye with the council signify to the chief captain that he bring him down unto you to morrow, as though ye would inquire something more perfectly concerning him: and we, or ever he come near, are ready to kill him.
Derfor må dere sammen med rådet be den øverste kapteinen om å ta Paulus ned til dere i morgen, som om dere ville undersøke hans sak nærmere. Og vi står klare til å drepe ham før han kommer frem.
Now therefore, you with the council suggest to the chief captain that he bring him down to you tomorrow, as though you would inquire something more accurately about him; and we, before he comes near, are ready to kill him.
Now therefore ye with the council signify to the chief captain that he bring him down unto you to morrow, as though ye would enquire something more perfectly concerning him: and we, or ever he come near, are ready to kill him.
Nå, derfor, skal dere med rådet melde til hærføreren at han skal føre ham ned til dere i morgen, som om dere vil undersøke saken nærmere. Vi er klare til å drepe ham før han kommer fram."
Nå må dere og Rådet be kommandanten om å føre ham ned til dere i morgen, som om dere vil få vite nøyere om ham. Vi skal være klare til å drepe ham før han kommer nær.'
Nå må dere, sammen med rådet, be kommandanten om å bringe ham ned til dere, som om dere ville undersøke hans sak nærmere; og før han nærmer seg, er vi rede til å drepe ham.
Så nå, ber vi dere med Rådet om å be overordnet myndighet om å la ham bli ført ned til dere, som om dere ønsket å undersøke saken nærmere; så vil vi drepe ham før han kommer fram.
Now therfore geve ye knowlege to the vpper captayne and to the counsell that he bringe him forth vnto vs to morow as though we wolde knowe some thinge more perfectly of him. But we (or ever he come neare) are redy in ye meane season to kill him.
Now therfore geue ye knowlege to the vpper captayne and to the councell, that he maye brynge him forth vnto you tomorow, as though ye wolde heare him yet better: As for vs, we are ready to kyll him, or euer he come nye you.
Nowe therefore, ye and the Council signifie to the chiefe captaine, that hee bring him foorth vnto you to morow: as though you would know some thing more perfectly of him, and we, or euer he come neere, will be readie to kill him.
Nowe therfore geue ye knowledge to the vpper captayne, and to the counsell, that he bryng hym foorth vnto you to morrowe, as though ye woulde knowe somethyng more perfectly of hym: And we, or euer he come neare, are redy to kyll hym.
Now therefore ye with the council signify to the chief captain that he bring him down unto you to morrow, as though ye would enquire something more perfectly concerning him: and we, or ever he come near, are ready to kill him.
Now therefore, you with the council inform the commanding officer that he should bring him down to you tomorrow, as though you were going to judge his case more exactly. We are ready to kill him before he comes near."
now, therefore, ye, signify ye to the chief captain, with the sanhedrim, that to-morrow he may bring him down unto you, as being about to know more exactly the things concerning him; and we, before his coming nigh, are ready to put him to death.'
Now therefore do ye with the council signify to the chief captain that he bring him down unto you, as though ye would judge of his case more exactly: and we, before he comes near, are ready to slay him.
Now therefore do ye with the council signify to the chief captain that he bring him down unto you, as though ye would judge of his case more exactly: and we, before he comes near, are ready to slay him.
So now, will you and the Sanhedrin make a request to the military authorities to have him sent down to you, as if you were desiring to go into the business in greater detail; and we, before ever he gets to you, will be waiting to put him to death.
Now therefore, you with the council inform the commanding officer that he should bring him down to you tomorrow, as though you were going to judge his case more exactly. We are ready to kill him before he comes near."
So now you and the council request the commanding officer to bring him down to you, as if you were going to determine his case by conducting a more thorough inquiry. We are ready to kill him before he comes near this place.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Paulus’ nevø fikk høre om bakholdet; han kom, gikk inn i borgen og meldte fra til Paulus.
17Da kalte Paulus til seg en av centurionene og sa: Før denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å melde ham.
18Han tok ham med og førte ham til kommandanten og sa: Fangen Paulus sendte bud på meg og ba meg føre denne unge mannen til deg; han har noe å si deg.
19Kommandanten tok ham ved hånden, trakk seg til side og spurte ham i enerom: Hva er det du har å melde meg?
20Han sa: Jødene er blitt enige om å be deg føre Paulus ned til Rådet i morgen, som om de vil finne ut noe mer nøyaktig om ham.
21Men la deg ikke overtale av dem. For mer enn førti menn ligger i bakhold for ham; de har bundet seg med en forbannelse til verken å spise eller drikke før de har drept ham. Nå står de klare og venter på ditt samtykke.
22Da lot kommandanten den unge mannen gå, og han påla ham: Si ikke til noen at du har gjort dette kjent for meg.
23Så kalte han til seg to av centurionene og sa: Gjør klar to hundre soldater til å dra til Cæsarea, også sytti ryttere og to hundre spydmenn, fra den tredje nattetime.
24Skaff også ridedyr, så de kan sette Paulus opp og føre ham trygt til landshøvding Feliks.
10Da uroen ble stor, ble kommandanten redd for at de skulle rive Paulus i stykker. Han befalte soldatene å rykke ned, gripe ham ut av deres midte og føre ham inn i borgen.
11Natten etter sto Herren ved ham og sa: Vær ved godt mot, Paulus! For slik du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.
12Da det ble dag, laget noen av jødene en sammensvergelse og bandt seg med en forbannelse: De ville verken spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
13Det var mer enn førti som hadde tatt del i denne sammensvergelsen.
14De gikk til overprestene og de eldste og sa: Med en forbannelse har vi bundet oss til ikke å smake noe før vi har drept Paulus.
29Straks trakk de som skulle forhøre ham, seg bort fra ham. Også tribunen ble redd da han skjønte at han var romersk borger, og at han hadde latt binde ham.
30Neste dag ville han få klarhet i hva jødene anklaget ham for. Han lot ham løse fra lenkene og befalte at yppersteprestene og hele Rådet skulle komme sammen. Så førte han Paulus ned og stilte ham fram for dem.
2Der la øverstepresten og de fremste blant jødene fram for ham anklager mot Paulus og ba ham inntrengende.
3De ba om en tjeneste mot ham: at han skulle la ham hente til Jerusalem, mens de la seg i bakhold for å drepe ham på veien.
27Denne mannen ble grepet av jødene og var i ferd med å bli drept av dem. Jeg kom til med troppene og reddet ham, da jeg fikk vite at han er romersk borger.
28Da jeg ønsket å få vite hva de anklaget ham for, førte jeg ham ned til deres råd.
29Jeg fant at anklagen gjaldt stridsspørsmål i deres lov, men det var ikke noe som fortjener dødsstraff eller fengsel.
30Da det ble meldt meg at det var en sammensvergelse mot mannen som snart ville bli satt i verk av jødene, sendte jeg ham straks til deg og påla også anklagerne å føre saken mot ham for deg. Lev vel.
31Soldatene tok da Paulus, slik de hadde fått ordre om, og førte ham om natten til Antipatris.
15Om ham la øversteprestene og de eldste blant jødene fram anklager for meg da jeg kom til Jerusalem, og de ba om dom over ham.
16Til dem svarte jeg at det ikke er romersk skikk å overgi et menneske til undergang før den anklagede har fått møte sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot anklagen.
17Da de så kom sammen her, utsatte jeg ingenting; neste dag satte jeg meg på dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram.
6Han prøvde til og med å vanhellige tempelet. Vi pågrep ham og ville dømme ham etter vår lov.
7Men kommandanten Lysias kom til og tok ham med makt ut av våre hender,
8og han befalte anklagerne hans å møte opp hos deg. Du vil selv, når du holder forhør, kunne få fullt kjennskap til alt dette som vi anklager ham for.
31Mens de forsøkte å drepe ham, nådde det melding opp til kommandanten for vakttroppen at hele Jerusalem var i opprør.
5Han sa: De som har myndighet blant dere, får da reise ned sammen med meg; er det noe galt hos denne mannen, kan de føre sak mot ham.
6Etter å ha oppholdt seg hos dem i mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea. Dagen etter satte han seg på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres fram.
17Tre dager senere kalte Paulus sammen lederne blant jødene. Da de var kommet, sa han til dem: "Brødre, jeg har ikke gjort noe som er imot folket vårt eller fedrenes skikker. Likevel ble jeg som fange utlevert fra Jerusalem til romerne."
40For vi er i fare for å bli anklaget for opprør på grunn av det som har skjedd i dag, siden det ikke finnes noen grunn vi kan legge frem for denne uroen. Da han hadde sagt dette, lot han forsamlingen gå.
23Da mange dager var gått, la jødene planer om å drepe ham.
24Men Saul fikk vite om planen deres. De holdt vakt ved portene både dag og natt for å drepe ham.
24befalte tribunen at han skulle føres inn i kasernen og bli forhørt med pisking, for å få vite hvorfor de ropte slik mot ham.
14Og skulle dette bli hørt av landshøvdingen, skal vi overtale ham og sørge for at dere ikke trenger å bekymre dere.
23Neste dag kom så Agrippa og Berenike med stor prakt, og da de gikk inn i audienssalen sammen med tribunene og de fremste mennene i byen, ble Paulus ført inn på kommando fra Festus.
27De førte dem inn, stilte dem for Rådet, og øverstepresten forhørte dem:
27Da de sju dagene holdt på å ta slutt, fikk jødene fra Asia øye på ham i templet. De hisset opp hele folkemengden og la hånd på ham,
23Han ga samtidig hundremannen ordre om å holde Paulus i forvaring, men at han skulle ha en viss frihet, og at ingen av hans egne måtte hindres i å tjene ham eller komme til ham.
4og de la planer om å gripe Jesus med list og slå ham i hjel.
33Kommandanten kom da nær, grep ham og ga ordre om å lenke ham med to kjettinger. Han spurte hvem han var, og hva han hadde gjort.
13Da svarte Paulus: «Hva er det dere gjør, at dere gråter og bryter mitt hjerte? For jeg er ikke bare villig til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.»
1Fem dager senere kom øverstepresten Ananias ned sammen med noen av de eldste og en taler ved navn Tertullus. De la fram anklager mot Paulus for stattholderen.
12De hisset opp folket, de eldste og de skriftlærde; de kom brått over ham, grep ham og førte ham til Rådet.
19Men noen jøder fra Asia — de burde ha vært her hos deg og anklaget, hvis de hadde noe mot meg.
20Eller la disse selv si om de fant noen urett hos meg da jeg sto foran rådet,
37Men Paulus sa til dem: «De har slått oss offentlig uten dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, slett ikke! La dem komme selv og føre oss ut.»