Apostlenes gjerninger 23:16
Paulus’ nevø fikk høre om bakholdet; han kom, gikk inn i borgen og meldte fra til Paulus.
Paulus’ nevø fikk høre om bakholdet; han kom, gikk inn i borgen og meldte fra til Paulus.
Men da Paulus’ nevø fikk høre om bakholdet, gikk han inn i borgen og fortalte det til Paulus.
Paulus’ søstersønn fikk høre om bakholdet. Han kom og gikk inn i festningen og fortalte det til Paulus.
Men Paulus' sostersann fikk høre om bakholdet. Han gikk til festningen og fortalte det til Paulus.
Men da Paules søsters sønn hørte om deres plan, gikk han og kom inn i festningen og fortalte Paulus.
Men Pauls søstersønn fikk kjennskap til inntrengen og gikk inn i leiren og meldte det til Paul.
Men da Paulus' søstersønn hørte om deres bakhold, gikk han inn i festningen og fortalte Paulus.
Men Paulus sin søstersønn hørte om denne komplottet og gikk inn i borgen og fortalte det til Paulus.
Men Paulus' søstersønn fikk høre om bakholdet, og han gikk og kom inn i festningen og fortalte det til Paulus.
Men Paulus' søstersønn fikk høre om bakholdet, og han gikk og kom inn i festningen og fortalte Paulus det.
Da Paulus' søstersønn hørte om deres bakhold, gikk han inn i borgen og fortalte det til Paulus.
Da Paulus' søstersønn fikk høre om bakholdsangrepet, dro han til borgen og varslet Paulus.
Men Paulus' søstersønn fikk høre om dette bakholdet. Han gikk derfor inn i festningen og fortalte Paulus om det.
Men Paulus' søstersønn fikk høre om dette bakholdet. Han gikk derfor inn i festningen og fortalte Paulus om det.
Men Paulus' nevø fikk høre om bakholdet, kom og gikk inn i borgen, og rapporterte det til Paulus.
But the son of Paul’s sister heard about the ambush, so he went to the barracks and reported it to Paul.
Men Paulus’ søstersønn hørte om bakholdet og kom til festningen og fortalte det til Paulus.
Men Pauli Søstersøn, som hørte dette hemmelige Anslag, kom og gik ind i Fæstningen, og forkyndte Paulus det.
And when Paul's sister's son heard of their lying in wait, he went and entered into the castle, and told Paul.
Da Paulus' søstersønn hørte om deres bakhold, gikk han inn i festningen og fortalte det til Paulus.
And when Paul's sister's son heard of their ambush, he went and entered the barracks and told Paul.
And when Paul's sister's son heard of their lying in wait, he went and entered into the castle, and told Paul.
Men Paulus' søstersønn hørte om dette bakholdsangrepet, og gikk inn i kasernen og fortalte det til Paulus.
Paulus' søstersønn fikk høre om bakholdsangrepet, og han gikk inn i festningen og fortalte det til Paulus.
Men Paulus' søstersønn hørte om bakholdet, han gikk inn i borgen og fortalte det til Paulus.
Men Paulus' søstersønn fikk høre om planen, og han gikk inn i festningen og fortalte det til Paulus.
When Pauls sisters sonne hearde of their layinge awayte he wet and entred into the castle and tolde Paul.
But whan Pauls sisters sonne herde of their layenge awayte, he came, and entred into the castell, and tolde Paul.
But when Pauls sisters sonne heard of their laying awaite, he went, and entred into the castel, and tolde Paul.
And when Paules sisters sonne heard of their laying awaite, he went & entred into the castle, and tolde Paul.
And when Paul's sister's son heard of their lying in wait, he went and entered into the castle, and told Paul.
But Paul's sister's son heard of their lying in wait, and he came and entered into the barracks and told Paul.
And the son of Paul's sister having heard of the lying in wait, having gone and entered into the castle, told Paul,
But Paul's sister's son heard of their lying in wait, and he came and entered into the castle and told Paul.
But Paul's sister's son heard of their lying in wait, and he came and entered into the castle and told Paul.
But Paul's sister's son had word of their design, and he came into the army building and gave news of it to Paul.
But Paul's sister's son heard of their lying in wait, and he came and entered into the barracks and told Paul.
But when the son of Paul’s sister heard about the ambush, he came and entered the barracks and told Paul.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Da kalte Paulus til seg en av centurionene og sa: Før denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å melde ham.
18Han tok ham med og førte ham til kommandanten og sa: Fangen Paulus sendte bud på meg og ba meg føre denne unge mannen til deg; han har noe å si deg.
19Kommandanten tok ham ved hånden, trakk seg til side og spurte ham i enerom: Hva er det du har å melde meg?
20Han sa: Jødene er blitt enige om å be deg føre Paulus ned til Rådet i morgen, som om de vil finne ut noe mer nøyaktig om ham.
21Men la deg ikke overtale av dem. For mer enn førti menn ligger i bakhold for ham; de har bundet seg med en forbannelse til verken å spise eller drikke før de har drept ham. Nå står de klare og venter på ditt samtykke.
22Da lot kommandanten den unge mannen gå, og han påla ham: Si ikke til noen at du har gjort dette kjent for meg.
23Så kalte han til seg to av centurionene og sa: Gjør klar to hundre soldater til å dra til Cæsarea, også sytti ryttere og to hundre spydmenn, fra den tredje nattetime.
24Skaff også ridedyr, så de kan sette Paulus opp og føre ham trygt til landshøvding Feliks.
14De gikk til overprestene og de eldste og sa: Med en forbannelse har vi bundet oss til ikke å smake noe før vi har drept Paulus.
15Så nå: Dere og Rådet må melde fra til kommandanten at han skal føre ham ned til dere i morgen, som om dere vil undersøke saken hans nærmere. Vi står klare til å ta livet av ham før han kommer fram.
10Da uroen ble stor, ble kommandanten redd for at de skulle rive Paulus i stykker. Han befalte soldatene å rykke ned, gripe ham ut av deres midte og føre ham inn i borgen.
11Natten etter sto Herren ved ham og sa: Vær ved godt mot, Paulus! For slik du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.
12Da det ble dag, laget noen av jødene en sammensvergelse og bandt seg med en forbannelse: De ville verken spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
30Da det ble meldt meg at det var en sammensvergelse mot mannen som snart ville bli satt i verk av jødene, sendte jeg ham straks til deg og påla også anklagerne å føre saken mot ham for deg. Lev vel.
31Soldatene tok da Paulus, slik de hadde fått ordre om, og førte ham om natten til Antipatris.
32Neste dag lot de rytterne dra videre sammen med ham, mens de andre vendte tilbake til borgen.
33Da de kom til Cæsarea, overleverte de brevet til landshøvdingen og stilte også Paulus fram for ham.
26Da hundremannen hørte det, gikk han til tribunen og meldte fra: «Se hva du er i ferd med å gjøre! Denne mannen er romersk borger.»
27Tribunen kom da og sa til ham: «Si meg, er du romersk borger?» Han svarte: «Ja.»
29For tidligere hadde de sett Trofimos fra Efesos sammen med ham i byen og mente at Paulus hadde ført ham inn i templet.
30Da kom hele byen i bevegelse, og folk strømmet sammen. De grep Paulus og dro ham ut av templet, og straks ble dørene lukket.
31Mens de forsøkte å drepe ham, nådde det melding opp til kommandanten for vakttroppen at hele Jerusalem var i opprør.
32Straks tok han med seg soldater og noen centurioner og løp ned mot dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
33Kommandanten kom da nær, grep ham og ga ordre om å lenke ham med to kjettinger. Han spurte hvem han var, og hva han hadde gjort.
34I mengden ropte noen ett og andre noe annet. Fordi han ikke kunne få visshet på grunn av oppstyret, befalte han at han skulle føres inn i borgen.
24Men Saul fikk vite om planen deres. De holdt vakt ved portene både dag og natt for å drepe ham.
16Da vi kom til Roma, overlot centurionen fangene til kommandanten for vaktstyrken. Men Paulus fikk tillatelse til å bo for seg selv sammen med den soldaten som voktet ham.
17Tre dager senere kalte Paulus sammen lederne blant jødene. Da de var kommet, sa han til dem: "Brødre, jeg har ikke gjort noe som er imot folket vårt eller fedrenes skikker. Likevel ble jeg som fange utlevert fra Jerusalem til romerne."
23Han ga samtidig hundremannen ordre om å holde Paulus i forvaring, men at han skulle ha en viss frihet, og at ingen av hans egne måtte hindres i å tjene ham eller komme til ham.
2Der la øverstepresten og de fremste blant jødene fram for ham anklager mot Paulus og ba ham inntrengende.
3De ba om en tjeneste mot ham: at han skulle la ham hente til Jerusalem, mens de la seg i bakhold for å drepe ham på veien.
29Straks trakk de som skulle forhøre ham, seg bort fra ham. Også tribunen ble redd da han skjønte at han var romersk borger, og at han hadde latt binde ham.
30Neste dag ville han få klarhet i hva jødene anklaget ham for. Han lot ham løse fra lenkene og befalte at yppersteprestene og hele Rådet skulle komme sammen. Så førte han Paulus ned og stilte ham fram for dem.
27Denne mannen ble grepet av jødene og var i ferd med å bli drept av dem. Jeg kom til med troppene og reddet ham, da jeg fikk vite at han er romersk borger.
28Da jeg ønsket å få vite hva de anklaget ham for, førte jeg ham ned til deres råd.
14Mens de ble der i flere dager, la Festus fram saken mot Paulus for kongen og sa: Det er en mann som Felix har latt sitte igjen som fange.
15Om ham la øversteprestene og de eldste blant jødene fram anklager for meg da jeg kom til Jerusalem, og de ba om dom over ham.
24befalte tribunen at han skulle føres inn i kasernen og bli forhørt med pisking, for å få vite hvorfor de ropte slik mot ham.
7Men kommandanten Lysias kom til og tok ham med makt ut av våre hender,
23Neste dag kom så Agrippa og Berenike med stor prakt, og da de gikk inn i audienssalen sammen med tribunene og de fremste mennene i byen, ble Paulus ført inn på kommando fra Festus.
6Etter å ha oppholdt seg hos dem i mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea. Dagen etter satte han seg på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres fram.
27Fangevokteren våknet, og da han så at fengselsdørene sto åpne, dro han sverdet og var i ferd med å ta sitt eget liv, fordi han trodde at fangene var rømt.
28Men Paulus ropte med høy røst: «Gjør ikke deg selv noe vondt! Vi er alle her.»
37Idet Paulus skulle føres inn i borgen, sa han til kommandanten: «Er det tillatt for meg å si noe til deg?» Han svarte: «Kan du gresk?»
30Etter at han hadde sagt dette, reiste kongen seg, også stattholderen og Berenike og de som satt sammen med dem.
1Da det var besluttet at vi skulle seile til Italia, overlot de både Paulus og noen andre fanger til en offiser ved navn Julius, fra keiserkohorten.
36Fangevokteren fortalte dette til Paulus: «Magistratene har sendt bud om at dere skal løslates. Gå derfor ut nå og dra i fred.»
31Også noen av asiarkene, som var hans venner, sendte bud til ham og ba ham inntrengende om ikke å vise seg i teatret.
38Offiserene meldte dette til magistratene. De ble redde da de fikk høre at de var romerske borgere.
27Da de sju dagene holdt på å ta slutt, fikk jødene fra Asia øye på ham i templet. De hisset opp hele folkemengden og la hånd på ham,