Apostlenes gjerninger 16:38
Offiserene meldte dette til magistratene. De ble redde da de fikk høre at de var romerske borgere.
Offiserene meldte dette til magistratene. De ble redde da de fikk høre at de var romerske borgere.
Liktorene fortalte dette til dommerne, og de ble redde da de hørte at de var romerske borgere.
Offiserene fortalte dette til bymagistratene; da de hørte at de var romerske borgere, ble de redde.
Rettsbetjentene meldte dette til dommerne, og de ble redde da de hørte at de var romerske borgere.
Og de som hadde sendt ordet, rapporterte dette til magistratene, og de fryktet da de hørte at de var romere.
Vokterne rapporterte dette til myndighetene, og de ble redde da de hørte at de var romere.
Og sergeantene rapporterte disse ordene til magistratene; og de fryktet, da de hørte at de var romere.
Tjenerne meldte dette til dommerne, som ble redde da de hørte at de var romere.
Offiserene fortalte disse ord til magistratene: og de ble redde da de hørte at de var romerske borgere.
Betjentene rapporterte dette til magistratene, og de ble redde da de hørte at de var romerske borgere.
Soldatene rapporterte dette til magistratene, og da de hørte at de var romerske borgere, ble de redde.
Tjenerne videreformidlet disse ordene til magistratene, som ble redde da de hørte at de var romere.
Rettstjenerne fortalte da dette til dommerne, og de ble redde da de hørte at de var romerske borgere.
Rettstjenerne fortalte da dette til dommerne, og de ble redde da de hørte at de var romerske borgere.
Lictorene rapporterte dette til magistratene, og da de hørte at de var romere, ble de redde.
The officers reported this to the magistrates, and when they heard that Paul and Silas were Roman citizens, they were afraid.
Tjenerne meldte dette til dommerne, som ble redde da de hørte at Paulus og Silas var romerske borgere.
Men Stadstjenerne kundgjørde disse Ord for Høvedsmændene; og de frygtede, der de hørte, at de vare Romere.
And the serjeants told these words unto the magistrates: and they feared, when they heard that they were Romans.
Konstablene fortalte dette til dommerne, som ble redde da de hørte at de var romerske borgere.
And the officers told these words to the magistrates, and they were afraid when they heard that they were Romans.
And the serjeants told these words unto the magistrates: and they feared, when they heard that they were Romans.
Offiserene meldte dette videre til magistratene, og de ble forskrekket da de hørte at de var romerske borgere.
Tjenerne meldte dette til magistratene, og de ble redde da de hørte at de var romere.
Vaktmennene rapporterte dette til magistratene, og de ble redde da de hørte at de var romere.
Offiserene rapporterte dette til dommerne, som ble redde da de hørte at de var romerske borgere.
When the ministres tolde these wordes vnto the officers they feared when they hearde that they were Romayns
The mynisters tolde these wordes vnto the officers. And they feared, whan they herde that they were Romaynes,
And the sergeants tolde these woordes vnto the gouernours, who feared whe they heard that they were Romanes.
And the sergeaunts tolde these wordes vnto the officers, and they feared when they hearde that they were Romanes.
And the serjeants told these words unto the magistrates: and they feared, when they heard that they were Romans.
The sergeants reported these words to the magistrates, and they were afraid when they heard that they were Romans,
And the rod-bearers told to the magistrates these sayings, and they were afraid, having heard that they are Romans,
And the sergeants reported these words unto the magistrates: and they feared when they heard that they were Romans;
And the serjeants reported these words unto the magistrates: and they feared when they heard that they were Romans;
And the police gave an account of these words to the authorities, and they were full of fear on hearing that they were Romans;
The sergeants reported these words to the magistrates, and they were afraid when they heard that they were Romans,
The police officers reported these words to the magistrates. They were frightened when they heard Paul and Silas were Roman citizens
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35Da det ble dag, sendte magistratene offiserene med beskjed: «Løslat disse mennene.»
36Fangevokteren fortalte dette til Paulus: «Magistratene har sendt bud om at dere skal løslates. Gå derfor ut nå og dra i fred.»
37Men Paulus sa til dem: «De har slått oss offentlig uten dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, slett ikke! La dem komme selv og føre oss ut.»
39De kom og ba om unnskyldning, førte dem ut og ba dem forlate byen.
19Men da herrene hennes så at håpet om fortjenesten var ute, grep de Paulus og Silas og dro dem med seg til torget, fram for myndighetene.
20De førte dem fram for magistratene og sa: «Disse mennene skaper uro i byen vår, de er jøder,
21og de forkynner skikker som det ikke er tillatt for oss som er romere å ta imot eller følge.»
22Mengden reiste seg også mot dem. Magistratene rev klærne av dem og ga ordre om å la dem bli slått med stokker.
23Etter at de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og påla fangevokteren å holde dem i sikker forvaring.
24Da han hadde fått en slik ordre, satte han dem i det innerste fangehullet og festet føttene deres i blokken.
29Straks trakk de som skulle forhøre ham, seg bort fra ham. Også tribunen ble redd da han skjønte at han var romersk borger, og at han hadde latt binde ham.
30Neste dag ville han få klarhet i hva jødene anklaget ham for. Han lot ham løse fra lenkene og befalte at yppersteprestene og hele Rådet skulle komme sammen. Så førte han Paulus ned og stilte ham fram for dem.
31Mens de forsøkte å drepe ham, nådde det melding opp til kommandanten for vakttroppen at hele Jerusalem var i opprør.
32Straks tok han med seg soldater og noen centurioner og løp ned mot dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
33Kommandanten kom da nær, grep ham og ga ordre om å lenke ham med to kjettinger. Han spurte hvem han var, og hva han hadde gjort.
34I mengden ropte noen ett og andre noe annet. Fordi han ikke kunne få visshet på grunn av oppstyret, befalte han at han skulle føres inn i borgen.
23Mens de ropte, kastet de kappene sine og slengte støv opp i luften,
24befalte tribunen at han skulle føres inn i kasernen og bli forhørt med pisking, for å få vite hvorfor de ropte slik mot ham.
25Da de hadde strukket ham ut med remmene, sa Paulus til hundremannen som sto der: «Er det tillatt for dere å piske en romersk borger uten dom?»
26Da hundremannen hørte det, gikk han til tribunen og meldte fra: «Se hva du er i ferd med å gjøre! Denne mannen er romersk borger.»
27Tribunen kom da og sa til ham: «Si meg, er du romersk borger?» Han svarte: «Ja.»
10Da uroen ble stor, ble kommandanten redd for at de skulle rive Paulus i stykker. Han befalte soldatene å rykke ned, gripe ham ut av deres midte og føre ham inn i borgen.
26Da gikk kommandanten sammen med tjenestemennene og hentet dem, uten bruk av vold, for de var redde for at folket skulle steine dem.
27De førte dem inn, stilte dem for Rådet, og øverstepresten forhørte dem:
8Dette brakte uro i folkemengden og hos byens styresmenn da de hørte det.
9De løslot dem etter at de hadde fått kausjon av Jason og de andre.
29Han ba om lys, sprang inn, og skjelvende kastet han seg ned for Paulus og Silas.
30Så førte han dem ut og sa: «Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?»
40For vi er i fare for å bli anklaget for opprør på grunn av det som har skjedd i dag, siden det ikke finnes noen grunn vi kan legge frem for denne uroen. Da han hadde sagt dette, lot han forsamlingen gå.
22Men da tjenestemennene kom fram, fant de dem ikke i fengselet. De vendte tilbake og meldte,
16Da vi kom til Roma, overlot centurionen fangene til kommandanten for vaktstyrken. Men Paulus fikk tillatelse til å bo for seg selv sammen med den soldaten som voktet ham.
17Tre dager senere kalte Paulus sammen lederne blant jødene. Da de var kommet, sa han til dem: "Brødre, jeg har ikke gjort noe som er imot folket vårt eller fedrenes skikker. Likevel ble jeg som fange utlevert fra Jerusalem til romerne."
18De forhørte meg og ville løslate meg, fordi det ikke fantes noen grunn til dødsstraff i min sak.
7Men kommandanten Lysias kom til og tok ham med makt ut av våre hender,
6ble de klar over det og flyktet til byene i Lykaonia, Lystra og Derbe, og til omegnen.
6Da de ikke fant dem, dro de Jason og noen brødre med seg til byens styresmenn og ropte: De som har satt verden på ende, er også kommet hit,
16Og han viste dem bort fra dommersetet.
16Da de hørte alle ordene, ble de forferdet og så på hverandre. De sa til Baruk: Vi må uten tvil melde alle disse ordene til kongen.
21De truet dem ytterligere og lot dem gå, for de fant ingen måte å straffe dem på, på grunn av folket; alle priste nemlig Gud for det som hadde hendt.
31Soldatene tok da Paulus, slik de hadde fått ordre om, og førte ham om natten til Antipatris.
14Og skulle dette bli hørt av landshøvdingen, skal vi overtale ham og sørge for at dere ikke trenger å bekymre dere.
15Om ham la øversteprestene og de eldste blant jødene fram anklager for meg da jeg kom til Jerusalem, og de ba om dom over ham.
19Kommandanten tok ham ved hånden, trakk seg til side og spurte ham i enerom: Hva er det du har å melde meg?
27Denne mannen ble grepet av jødene og var i ferd med å bli drept av dem. Jeg kom til med troppene og reddet ham, da jeg fikk vite at han er romersk borger.
28Da jeg ønsket å få vite hva de anklaget ham for, førte jeg ham ned til deres råd.
30Etter at han hadde sagt dette, reiste kongen seg, også stattholderen og Berenike og de som satt sammen med dem.
12Mens Gallio var prokonsul i Akhaia, reiste jødene seg samstemt mot Paulus og førte ham fram for dommersetet.
28Da de hørte dette og ble fulle av raseri, ropte de: Stor er efesernes Artemis!
18Selv med disse ordene klarte de bare med nød og neppe å hindre folkemengden i å ofre til dem.
11Mens de var på vei, se, kom noen av vaktene inn i byen og fortalte overprestene alt som hadde hendt.