Apostlenes gjerninger 23:31
Soldatene tok da Paulus, slik de hadde fått ordre om, og førte ham om natten til Antipatris.
Soldatene tok da Paulus, slik de hadde fått ordre om, og førte ham om natten til Antipatris.
Soldatene tok da Paulus, som de hadde fått beskjed om, og førte ham om natten til Antipatris.
Soldatene tok da Paulus, slik de hadde fått ordre om, og førte ham om natten til Antipatris.
Soldatene tok da Paulus etter ordren og førte ham om natten til Antipatris.
Så tok soldatene, som var beordret, Paulus og førte ham om natten til Antipatris.
Så ble soldatene, etter ordre, tatt opp og førte Paul bort om natten til Antiokia.
Så tok soldatene, som var befalt dem, Paulus og førte ham om natten til Antipatris.
Soldatene tok Paulus som befalt og førte ham om natten til Antipatris.
Soldatene tok da Paulus som de hadde fått befaling, og førte ham om natten til Antipatris.
Soldatene tok Paulus som de hadde fått ordre om, og førte ham om natten til Antipatris.
Så tok soldatene Paulus som det ble befalt dem, og førte ham om natten til Antipatris.
Så tok soldatene Paulus, slik de var beordret, og førte ham om natten til Antipatris.
Så tok soldatene Paulus, slik de hadde fått befaling om, og førte ham om natten til Antipatris.
Så tok soldatene Paulus, slik de hadde fått befaling om, og førte ham om natten til Antipatris.
Soldatene tok Paulus om natten, slik de hadde fått beskjed om, og førte ham til Antipatris.
So the soldiers, in accordance with their orders, took Paul and brought him by night to Antipatris.
Soldatene fulgte ordre og tok Paulus med seg om natten til Antipatris.
Da toge Stridsmændene Paulus, eftersom det var dem befalet, og førte ham om Natten til Antipatris.
Then the soldiers, as it was commanded them, took Paul, and brought him by night to Antipatris.
Soldatene tok Paulus som befalt og førte ham om natten til Antipatris.
Then the soldiers, as it was commanded them, took Paul and brought him by night to Antipatris.
Then the soldiers, as it was commanded them, took Paul, and brought him by night to Antipatris.
Så tok soldatene Paulus og førte ham om natten til Antipatris, som de hadde fått befaling om.
Soldatene fulgte ordre og tok med seg Paulus om natten til Antipatris.
Soldatene tok da Paulus, som de hadde fått beskjed om, og førte ham nattestid til Antipatris.
Soldatene tok Paulus som beordret, og førte ham om natten til Antipatris.
Then ye soudiers as it was comaunded the toke Paul and brought him by nyght to Antipatras.
The soudyers (as it was commaunded them) toke Paul, and broughte him to Antipatras.
Then the souldiers as it was commaunded them, tooke Paul, and brought him by night to Antipatris.
Then the souldyers, as it was commaunded them, toke Paul, and brought hym by nyght to Antipatris.
Then the soldiers, as it was commanded them, took Paul, and brought [him] by night to Antipatris.
So the soldiers, carrying out their orders, took Paul and brought him by night to Antipatris.
Then, indeed, the soldiers according to that directed them, having taken up Paul, brought him through the night to Antipatris,
So the soldiers, as it was commanded them, took Paul and brought him by night to Antipatris.
So the soldiers, as it was commanded them, took Paul and brought him by night to Antipatris.
So the armed men, as they were ordered, took Paul and came by night to Antipatris.
So the soldiers, carrying out their orders, took Paul and brought him by night to Antipatris.
So the soldiers, in accordance with their orders, took Paul and brought him to Antipatris during the night.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Neste dag lot de rytterne dra videre sammen med ham, mens de andre vendte tilbake til borgen.
33Da de kom til Cæsarea, overleverte de brevet til landshøvdingen og stilte også Paulus fram for ham.
30Da det ble meldt meg at det var en sammensvergelse mot mannen som snart ville bli satt i verk av jødene, sendte jeg ham straks til deg og påla også anklagerne å føre saken mot ham for deg. Lev vel.
22Da lot kommandanten den unge mannen gå, og han påla ham: Si ikke til noen at du har gjort dette kjent for meg.
23Så kalte han til seg to av centurionene og sa: Gjør klar to hundre soldater til å dra til Cæsarea, også sytti ryttere og to hundre spydmenn, fra den tredje nattetime.
24Skaff også ridedyr, så de kan sette Paulus opp og føre ham trygt til landshøvding Feliks.
25Han skrev et brev med denne ordlyden:
10Da uroen ble stor, ble kommandanten redd for at de skulle rive Paulus i stykker. Han befalte soldatene å rykke ned, gripe ham ut av deres midte og føre ham inn i borgen.
11Natten etter sto Herren ved ham og sa: Vær ved godt mot, Paulus! For slik du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.
12Da det ble dag, laget noen av jødene en sammensvergelse og bandt seg med en forbannelse: De ville verken spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
29For tidligere hadde de sett Trofimos fra Efesos sammen med ham i byen og mente at Paulus hadde ført ham inn i templet.
30Da kom hele byen i bevegelse, og folk strømmet sammen. De grep Paulus og dro ham ut av templet, og straks ble dørene lukket.
31Mens de forsøkte å drepe ham, nådde det melding opp til kommandanten for vakttroppen at hele Jerusalem var i opprør.
32Straks tok han med seg soldater og noen centurioner og løp ned mot dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
33Kommandanten kom da nær, grep ham og ga ordre om å lenke ham med to kjettinger. Han spurte hvem han var, og hva han hadde gjort.
34I mengden ropte noen ett og andre noe annet. Fordi han ikke kunne få visshet på grunn av oppstyret, befalte han at han skulle føres inn i borgen.
16Da vi kom til Roma, overlot centurionen fangene til kommandanten for vaktstyrken. Men Paulus fikk tillatelse til å bo for seg selv sammen med den soldaten som voktet ham.
17Tre dager senere kalte Paulus sammen lederne blant jødene. Da de var kommet, sa han til dem: "Brødre, jeg har ikke gjort noe som er imot folket vårt eller fedrenes skikker. Likevel ble jeg som fange utlevert fra Jerusalem til romerne."
15Så nå: Dere og Rådet må melde fra til kommandanten at han skal føre ham ned til dere i morgen, som om dere vil undersøke saken hans nærmere. Vi står klare til å ta livet av ham før han kommer fram.
16Paulus’ nevø fikk høre om bakholdet; han kom, gikk inn i borgen og meldte fra til Paulus.
17Da kalte Paulus til seg en av centurionene og sa: Før denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å melde ham.
18Han tok ham med og førte ham til kommandanten og sa: Fangen Paulus sendte bud på meg og ba meg føre denne unge mannen til deg; han har noe å si deg.
19Kommandanten tok ham ved hånden, trakk seg til side og spurte ham i enerom: Hva er det du har å melde meg?
20Han sa: Jødene er blitt enige om å be deg føre Paulus ned til Rådet i morgen, som om de vil finne ut noe mer nøyaktig om ham.
29Straks trakk de som skulle forhøre ham, seg bort fra ham. Også tribunen ble redd da han skjønte at han var romersk borger, og at han hadde latt binde ham.
30Neste dag ville han få klarhet i hva jødene anklaget ham for. Han lot ham løse fra lenkene og befalte at yppersteprestene og hele Rådet skulle komme sammen. Så førte han Paulus ned og stilte ham fram for dem.
23Neste dag kom så Agrippa og Berenike med stor prakt, og da de gikk inn i audienssalen sammen med tribunene og de fremste mennene i byen, ble Paulus ført inn på kommando fra Festus.
23Han ga samtidig hundremannen ordre om å holde Paulus i forvaring, men at han skulle ha en viss frihet, og at ingen av hans egne måtte hindres i å tjene ham eller komme til ham.
27Denne mannen ble grepet av jødene og var i ferd med å bli drept av dem. Jeg kom til med troppene og reddet ham, da jeg fikk vite at han er romersk borger.
28Da jeg ønsket å få vite hva de anklaget ham for, førte jeg ham ned til deres råd.
24befalte tribunen at han skulle føres inn i kasernen og bli forhørt med pisking, for å få vite hvorfor de ropte slik mot ham.
1Da det var besluttet at vi skulle seile til Italia, overlot de både Paulus og noen andre fanger til en offiser ved navn Julius, fra keiserkohorten.
6Etter å ha oppholdt seg hos dem i mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea. Dagen etter satte han seg på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres fram.
14Mens de ble der i flere dager, la Festus fram saken mot Paulus for kongen og sa: Det er en mann som Felix har latt sitte igjen som fange.
15Om ham la øversteprestene og de eldste blant jødene fram anklager for meg da jeg kom til Jerusalem, og de ba om dom over ham.
2Der la øverstepresten og de fremste blant jødene fram for ham anklager mot Paulus og ba ham inntrengende.
3De ba om en tjeneste mot ham: at han skulle la ham hente til Jerusalem, mens de la seg i bakhold for å drepe ham på veien.
4Men Festus svarte at Paulus ble holdt i varetekt i Cæsarea, og at han selv snart hadde tenkt å reise dit.
7Men kommandanten Lysias kom til og tok ham med makt ut av våre hender,
15De som fulgte Paulus, førte ham helt til Athen. Etter å ha fått med seg beskjed til Silas og Timoteus om at de skulle komme til ham så snart som mulig, dro de tilbake.
17Da de så kom sammen her, utsatte jeg ingenting; neste dag satte jeg meg på dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram.
35Da det ble dag, sendte magistratene offiserene med beskjed: «Løslat disse mennene.»
30Etter at han hadde sagt dette, reiste kongen seg, også stattholderen og Berenike og de som satt sammen med dem.
21Men da Paulus anket og ba om at saken hans skulle bli avgjort av keiseren, befalte jeg at han skulle holdes i varetekt til jeg får sendt ham til keiseren.
38Offiserene meldte dette til magistratene. De ble redde da de fikk høre at de var romerske borgere.
26Da hundremannen hørte det, gikk han til tribunen og meldte fra: «Se hva du er i ferd med å gjøre! Denne mannen er romersk borger.»
24Da han hadde fått en slik ordre, satte han dem i det innerste fangehullet og festet føttene deres i blokken.
32I Damaskus holdt guvernøren under kong Aretas vakt over byen Damaskus for å gripe meg,
16Soldatene førte ham inn i borgen, det vil si pretoriet, og kalte sammen hele vaktstyrken.
4Da han også hadde arrestert ham, satte han ham i fengsel og overlot ham til fire vakter, hver på fire soldater, for å vokte ham; han hadde til hensikt å føre ham fram for folket etter påsken.